For Høy FG

[Christoffer E]

Hehe, det er å banne i kirka ja Men tror til og med herr Smith-Gahrsen har uttalt at om starteren er liten nok vil det ikke være noe problem

 

[Christoffer E]

Sånn noelunde slik:

Coors England developed an amazing method that is perfect for homebrewers to steal. Take a stir plate and make a starter. Add yeast and 10˚P [1.040 SG]. Aerate for 4 hours. At the end of 4 hours pitch into the wort. Do not aerate the batch. This maximizes “vitality.” Vitality is the most difficult to measure and important parameter in yeast. A standard starter is fermented out and then re-pitched. This [a vitality starter] uses continuous air and only allows the starter to spin for 4 hours. No alcohol is produced. The yeast respires but does not enter fermentation until after it’s pitched into the wort.

hentet fra brulosophys exbeeriment: Yeast Pitch Rate – Pt. 2: Viable Cell Count vs. Vitality

 

[Marius Trones]

Då gå vi for dette. Takk skal dere ha. Skal komme tilbake til resultatet. Spennende greier dette med brygging.

 

[Christoffer E]

Hehe, det blir aldri kjedelig nei

 

[Forvirret]

Når resultatet kommer skriver du kanskje hva du faktisk gjorde.
Må være en utfordrende øvelse siden du også skal bruke en del av arbeidende gjærkake.
Tenker bl a på oksydasjonsfaren. Tror ikke noen mener du skal hive noe i karet men heller lure starteren forsiktig nedi.

 

[Marius Trones]

Blir det noe forskjell på å lage starter med spraymalt eller best resultat med maltekstrakt? Same thing? Tenker då på potensiell smaks forskjell..

Forvirret: Blir ikkje kastet noe nedi noen steder her. Alt foregår i rolige former.

 

[Christoffer E]

Spraymalt og maltekstrakt er da vel i utgangspunktet det samme? Men det finnes jo både i tørt og i sirupsform Det er DME(Dry malt extract) som omtales som spraymalt vanligvis og denne en rekner 100g pr liter av. Trenger noe mer av sirups typen da det er vann i denne

 

[Finn Berger]

Godt du spør, du fikk ikke skikkelige instruksjoner.
I prinsippet skal du kunne hive oppi startere som er mindre enn 10 prosent av batchvolumet - men jeg ville nok ikke gjort det, likevel. Men siden poenget her ikke er å formere opp en haug med gjær, behøver du ikke sørge for oksygentilførsel annet enn i starten, og da blir det noe annet. Du gjør som du ville gjøre ved en vanlig fermentering. Ikke la den stå og surre på røreren mer enn en time. Etter noen timer sitter du så med en muntert fermenterende minibatch, og den kan du trygt hive oppi. Bare godsaker. Og vent for all del ikke til den begynner å felle ut!

Resten av gjærkaka kan du gi til katta. Jeg tror ikke jeg ville satset på å vaske den og oppbevare til fremtidig bruk. (Gjærkaka, altså - ikke katta, den er god å ha. Blir blank og fin i pelsen av alle B-vitaminene, også.)

 

[Terje J]

Dersom du mesket på 68gr får du ganske mye ugjærbart sukker ut av mesken, så dette kan være en medvirkende årsak....

 

[Marius Trones]

Var jo 68 grader det sto i oppskrifta så då rekner eg med at 68 grader er riktig.

 

[Finn Berger]

Jeg så ikke innlegget fra Christoffer E. med brulosophy-sitatet. Det høres greit nok ut, det der - men det er mulig at gjærkakegjær oppfører seg litt annerledes. Og dessuten er den metoden der åpenbart tenkt som et alternativ til en vanlig strarter, dvs. at den skal brukes ved starten av gjæringen. Nå hiver du oksygenholdig vørter opp i ølet på et tidspunkt da du helst skulle holde ølet lengst mulig unna enhver kontakt med oksygen.

68 grader skulle ikke forårsake så lav utgjæring. Så hvis du ikke har bommet, og i virkeligheten har ligget høyere, er det ikke det som er årsaken. Men det er høyeste "normale" temperatur, og dermed litt risky.

 

[Terje J]

Var jo 68 grader det sto i oppskrifta så då rekner eg med at 68 grader er riktig.

Hva sa oppskriften mht til OG og SG?

 

[Marius Trones]

Oppskrift:
SG: 1.037
OG: 1.041

Realitet:
SG: 1.040
OG: 1.042

Mesking skulle foregå på 68 grader og ifølge glasstermometeret så låg eg på 73 grader ved tilsetting og etter kraftig røring så låg eg på 68 grader. 1 time etter var den 67.5 grader. Har på fleire brygg som krever samme mesketemp ligget der og resultatet har vert helt ok.

Oppdatering:
No har starteren vært i ølet siden igår kveld kl 21 (19 grader) og det er ikkje aktivitet i dunken kan det se ut til. Eg trykket forsiktig på lokket og det var ikkje tendenser til avgassing eller trykk i dunken. Ja sjekket lokket godt at det sitter fast. Så konkluderer eg med at det er ikkje gjærbart sukker. Men skjønner det ikkje pga mesketemp var akkurat der den skal. :S

No har eg sikkert ødelagt ølet iallefall. Får gi det noen dager og kontrollere om det har skjedd noe som helst.

 

[Finn Berger]

Ølet skulle ikke ha blitt ødelagt av dette.

Noen voldsom aktivitet ville du jo ikke fått nå, men null høres ikke bra ut. Hvis temperaturen var 73 grader etter at du hadde tilsatt malten, ville du fått en kraftig reduksjon av ensymene, særlig beta-amylase, som er det enzymet som omdanner stivelsen til maltose. Men da ville du heller ikke klart å "røre temperaturen ned,". Det er veldig store lokale temperaturforskjeller akkurat i det du tilsetter malten, så du kan få rare målinger. Men det kan virke som om det er den høye temperaturen ved malttilsetting som er forklaringen. 73 grader høres jo mer ut som den temperaturen vannet burde ha før malttilsetting.

 

[Marius Trones]

Temperaturen var 73 når eg tilsatte malt. beklager at det ikkje kom fram. På mine første brygg så tilsatte eg alltid 2 grader over mesketemp men då ble meskinga alltid flere grader under mål. Etter lesing så har eg komt fram til at 5-6 grader over mesketemp er meir riktig for tilsetting av malt til mesking. 68-69 grader var temp etter tilsetting og så rørte eg godt til 68.

Få berre gi det noen dager så og sjå på FG måling. Kommer nok til å flaske det dersom det smaker ok. Men en ting eg lurer på er om mengde karboneringsukker blir fortsatt rundt 6g/literen sjølv om FG blir så høy? Siden det er ugjærbart sukker meiner eg??? Eller må eg ta høyde for noe når eg beregner sukkermengden?

 

[Finn Berger]

Det ugjærbare sukkeret er ikke noe problem. Jeg har en riktig tjukk og god porter som endte på 1.028, og den har ligget et halvt år uten at det skjer noen videre gjæring. Har gjæren spist seg mett, så forblir den mett, og vil ikke ha mer. Du må bare være sikker på at FG har vært stabil over noen dager (tre dager).

 

[Marius Trones]

Då har eg fått flasket ølet. Det fikk stå iro i kjøleskap på 19 grader til idag. Har sjekket FG hver dag og den har ikkje forandret seg fra 1.020. Så eg konkluderer med at siden gjæren spiste opp dei 150 grammene med maltekstrakt eg tilsatte for så å stoppe igjen på 1.020 så har nok mesketemperaturen vært for høy og det resterende sukkeret ikkje er gjærbart.

Men igjen dette lager fleire spørsmål som dere kanskje kan hjelpe meg med.

1. Vil dei 150g maltekstrakt eg tilsatte påvirke alkoholprosenten min litt i positiv rekning siden gjæren spiste den opp? Det blir vel OG som blir høyrere da med 150g ekstrakt? Uten det tilsatte dei 150g med maltekstrakt har eg rekna med OG:1.042 - FG:1.020 / 7.6 = 2.9 %.

2. Når eg tilsatte malt for mesking så viste glastermometeret 73 grader og etter kraftig omrøring så viste det 68 grader. Kan temperaturen ha gått opp igjen etter at eg pakket kjelen inn i dyner/pledd osv? For eg sjekket ikkje temperaturen før 60 min var gått og meskingen var fullført. Ville det være lurt å ta kontroll mål av temp og lufte litt av og til? Eg tenker kanskje å lage til noe form for digitaltermometer som hele tida gir meg temperatur.

Det blir no jul i år sjølv om ølet blei ikkje heilt som forventa.

 

[Christoffer E]

De 150grammene kan trygt legges til OG når du rekner ja og du kan legge til 0,2-0,3% abv til om du bruker ca 6gr pr/liter sukker til karbonering

 

[Forvirret]

1. Det blir ørlite grann sterkere. Om det er positivt eller ikke er det bare du som vet
2. Nei, temperaturen stiger ikke uten at du tilfører varme. Prøv med rundt 70C neste gang.