Forskjell i sødme på 1020 og 1012

[Håkon Bugge]

Den står på flaske nå og modnes. Jeg hadde imidlertid en smaksprøve når den hadde stått en ukes tid på flaske og den var vel heller for søt enn tørr. Alkoholprosenten blir nødvendigvis lavere. Jeg velger å se positivt på det da jeg kan drikke flere øl...

Enig i at det er bra å kunne drikke flere øl Men ditt eksempel viser vel at en FG på rundt 20 gjør en "tørr" stout til noe annet, søtere.

Er det M03 gjæren som antageligvis er synderen her? Burde jeg brukt en annen gjær og da hvilken?

Det er mange innlegg i denne tråden som mener det, og noen mener også at en googling viser at mange har dette problemet med M03. Jeg har brygget dette ølet før med Safale S-04, det gikk greitt. Som nevnt i mitt innlegg over, har jeg også brukt gjærens "potet", WLP001, man har ikke flasket denne ennå.

 

[Sarge]

Jeg synes det er veldig merkelig at den skal stoppe der. M03 er oppgitt til å ha medium utgjæring (75% i mitt bryggeprogram). Selv med 70% eller lavere, så skal du ikke være i nærheten av 1.020 i FG. Ihvertfall under 1.015. Jeg har 1 erfaring med Mangrove Jack's, og da stoppet den (M54) opp. Den ble gjenopplivet med daglig bevegelse på karet og temperaturheving til 25 grader. Jeg sier ikke at den metoden alltid vil virke, men jeg tør å påstå at 1.020 ikke er den FG som denne gjæren ihht. spesifikasjoner er ment å stoppe på fra OG på 1.049.

 

[Finn Berger]

@gle1 Hvordan ble brown ale'n? Jeg har nylig flasket en av samme type, og den endte også på 1.020, riktignok med OG 1.056, og altså utgjæring på 63%. Mesket på 67/68 grader, og med 23% krystallmalt/røstet malt. Gjæret med wlp028, som vanligvis jobber normalt godt med utgjæringen. Jeg opplevde ikke den som søt da jeg flasket den, men det gjenstår å se hvordan den blir når den er ferdig karbonert.

Forskjellen i søthet mellom 20 og 12 vil jo variere kraftig mellom en dry stout og en litt krystallmaltsterk brown ale. Jeg vil tro at den ikke nødvendigvis blir veldig merkbar når det gjelder ba'en.

 

[gle1]

@gle1 Hvordan ble brown ale'n? Jeg har nylig flasket en av samme type, og den endte også på 1.020, riktignok med OG 1.056, og altså utgjæring på 63%. Mesket på 67/68 grader, og med 23% krystallmalt/røstet malt. Gjæret med wlp028, som vanligvis jobber normalt godt med utgjæringen. Jeg opplevde ikke den som søt da jeg flasket den, men det gjenstår å se hvordan den blir når den er ferdig karbonert.

Forskjellen i søthet mellom 20 og 12 vil jo variere kraftig mellom en dry stout og en litt krystallmaltsterk brown ale. Jeg vil tro at den ikke nødvendigvis blir veldig merkbar når det gjelder ba'en.

Jeg merket litt, men ikke så mye jeg trodde, til den økte sødmen, men den ble litt tynn og lite fyldig. Mer som en butikkøl.

 

[Finn Berger]

Jeg merket litt, men ikke så mye jeg trodde, til den økte sødmen, men den ble litt tynn og lite fyldig. Mer som en butikkøl.

Det virker rimelig. Alkoholen virker jo også inn på opplevelsen.

Har parkert en ba i kjøleskapet nå. Så det blir test (men ikke fest) i kveld.

 

[Håkon Bugge]

Da benyttet jeg "Håkons metode"; kokte opp sukkerlake lagd av 150g farin og 150g brunt sukker, en teskje gjærnaring. Tilsatte dette vørteren (25 l), samt to poser CBC-1. Etter 36 timer er SG på 16, så det går rette veien.

 

[Thorleif V. Hansen]

Da benyttet jeg "Håkons metode"; kokte opp sukkerlake lagd av 150g farin og 150g brunt sukker, en teskje gjærnaring. Tilsatte dette vørteren (25 l), samt to poser CBC-1. Etter 36 timer er SG på 16, så det går rette veien.

Av nysgjerrighet: hvordan ble resultatet? Strever med en Belgian Blonde med WLP530 som har slått seg til ro på 1,022, og er fristet til å prøve denne metoden for å få en mer akseptabel FG...

 

[erikraude]

Hvis jeg leste Chris White riktig var det en fordel å starte opp gjæren på en maltstarter (med gjærgjødning) og ikke reint sukker siden du påvirker hva den venner seg til å spise, men hvis det gjør jobben med ølet er jo det poenget.

 

[Thorleif V. Hansen]

Hvis jeg leste Chris White riktig var det en fordel å starte opp gjæren på en maltstarter (med gjærgjødning) og ikke reint sukker siden du påvirker hva den venner seg til å spise, men hvis det gjør jobben med ølet er jo det poenget.

Høres fornuftig ut, ja. Jeg prøver først med 2-3 dager vending av karet for å få gjæren i suspensjon igjen, i tilfelle det er heftig flokkulering som er problemet. Hvis det ikke funker blir det å lage en starter slik du beskriver, er jo ikke rare jobben uansett.

 

[erikraude]

Sant, men det er ganske tungt å få igang en stoppa gjæring. Den nye gjæren møter et miljø med fint lite oksygen og en del alkohol. En bra starter i full aktivitet kan funke.
En gang vi sleit hadde vi til slutt hell med å lage en annen øl på samme gjærtype og stikke den halvgåtte ølen over på gjærkaka så snart den var over stormgjæringa. Det burde egentlig heller ikke være optimalt, da, siden de gjærcellene som feller ut først ikke er de som gjærer ut lengst, og det er jo egentlig de du vil ha i en sånn situasjon.

 

[jab]

Høy FG er jo ikke synonymt med søt øl. Søt øl kommer av ufullstendig utgjæring av de søte sukkertypene. Maltodextriner smaker som mel om du putter det på tunga, og det er disse sukkertypene som bør stå igjen. Har du mesket høyt og hatt en fullstendig utgjæring så skal ikke ølen smake søtt uansett FG, men det får dog feks. mer munnfølelse. Om gjæra har dævva halvveis og etterlatt mye maltose og andre søte ting så smaker det æsjamei.

Om lav FG er ønskelig er det bare å strø en pose Belle Saison og lokke igjen og glemme bøtta i 3-4 uker.

 

[Thorleif V. Hansen]

Hm, forsøket mitt med å få gjæren i suspensjon ved å vende på karet noen dager har ikke ført frem, SG'en står fortsatt spikret på 1,022. Det snodige er at det etter det første døgnet med gjær i suspensjon faktisk oppstod regelmessig aktivitet i gjærlåsen, som har fortsatt helt til nå. Men likevel altså 1,022 Vel, nå har jeg kokt opp 2 dl vann sammen med 1 teskje gjærnæring og drøyt 100 gram brunt sukker, tilsatt i gjæringskaret og rørt forsiktig rundt med starsan-behandlet sleiv. Sukkermengden tilsvarer ikke mer enn vanlig karboneringsdose for denne batchen, men det skal bli spennende å se om dette vil fungere som "drahjelp" for gjæren og få ned SG'en til target på ca 1,015 eller deromkring. Fortsettelse følger...

 

[Thorleif V. Hansen]

Hm, forsøket mitt med å få gjæren i suspensjon ved å vende på karet noen dager har ikke ført frem, SG'en står fortsatt spikret på 1,022. Det snodige er at det etter det første døgnet med gjær i suspensjon faktisk oppstod regelmessig aktivitet i gjærlåsen, som har fortsatt helt til nå. Men likevel altså 1,022 Vel, nå har jeg kokt opp 2 dl vann sammen med 1 teskje gjærnæring og drøyt 100 gram brunt sukker, tilsatt i gjæringskaret og rørt forsiktig rundt med starsan-behandlet sleiv. Sukkermengden tilsvarer ikke mer enn vanlig karboneringsdose for denne batchen, men det skal bli spennende å se om dette vil fungere som "drahjelp" for gjæren og få ned SG'en til target på ca 1,015 eller deromkring. Fortsettelse følger...

Innser to minutter senere at jeg har blitt akutt senil, planen var jo å lage en liten starter, ikke å bare tilsette sukkerlake med gjærnæring! Jaja, vi får nå se hvordan det går....