Gjæring i plast vs rustfritt

Det er vel ikkje noka myte at oppripa og slitt plastikk er vanskeligare å reingjære, det står jo nevnt i det meste som har med matsikkerhet å gjere.
Ikkje dermed sagt det er umulig å reingjære det godt nok på eit heimebryggarnivå, men det krever nok meir, og dermed er jo risikoen for at det ligg igjen noko større.
 
Hehe, dessverre ikke. Antagelig en av de groveste tabbene man kan gjøre som hjemmebrygger. Kanskje med unntak av å koke gjæren. Eller glemme å tilsette malt.
Dokumentasjon? Det som er sikkert, er at snakk om "shear effect" i startere ikke har noe for seg. Men hvis du snakker om å kjøre tørrgjær i blender direkte etter tilsetning, og uten rehydrering, er jeg selvfølgelig med.

Sikkert bevis for at malingsblander er helt safe å bruke har jeg fra egen praksis. det var aldri noe problem med gjæringa etter å ha most gjæren grundig med det redskapet. At gjæringskarene ikke hadde godt av det, er en (helt) annen sak.
 
Sist redigert:
Dokumentasjon? Det som er sikkert, er at snakk om "shear effect" i startere ikke har noe for seg. Men hvis du snakker om å kjøre tørrgjær i blender direkte etter tilsetning, og uten rehydrering, er jeg selvfølgelig med.

Sikkert bevis for at malingsblander er helt safe å bruke har jeg fra egen praksis. det var aldri noe problem med gjæringa etter å ha most gjæren grundig med det redskapet. At gjæringskarene ikke hadde godt av det, er en (helt) annen sak.
Det er nevnt på samtlige dataark for tørrgjær at man skal la gjæren være i fred de første 20 minuttene etter pitching/rehydrering, så det trenger vel ikke dokumenteres nærmere. Men denne videoen er uansett en ganske god gjennomgang for alle som bruker tørrgjær. At gjæren kan ta skade av røring etter ca. 20:20. Å kjøre tørrgjær i blender er ikke god praksis – og det er vel neppe mange som gjør det.
 
Ut i fra hva jeg leser her ser det ut til at bruke PP bøttene til skyllevann ikke er en dum idé

Conclusion​

Biofilm infections are a daunting problem with limited options for treatment. Generating heat within a biofilm’s substrate to deliver a highly localized thermal shock may be an attractive approach, particularly for medical implants, where the current standard of care is explantation of the infected device and the surrounding tissue, followed by additional revision surgeries after the infection has cleared [2]. While the biofilm’s nutrient source does not appear to affect its thermal susceptibility significantly, the physical conditions of its growth do significantly impact its susceptibility to modest thermal shocks, such as at 50 °C. The efficacy of more aggressive thermal shocks, such as at 60 °C for 30 minutes or 80 °C for 1 minute, however, appears to be much more uniform, reliably decreasing biofilm population density by five orders of magnitude. That reduction in population density would bring even the most densely populated biofilms below 103 CFU/cm2, and apparently below their viability threshold, effectively killing them. Besides providing an alternative to multiple surgeries with increased infection risk and potentially months without a needed implant [52], this approach may also be applied to non-medical surfaces that struggle with biofilm fouling but which cannot be subjected to autoclave temperatures (121 °C), such as low glass-transition plastics.
 
Sist redigert:
Jo, men jeg synes det er et rimelig stort poeng å få tatt livet av forestillinga om at "en investerer i en fermenteringstank i rustfritt stål etter hvert". Og at vi veldig ofte ikke handler på grunnlag av fornuft, er jo ikke noen grunn til å ikke prøve å gjøre det?

Artig at amerikanerne også har lest den boka:).

Det har nok versert overdrevne tanker om hvor raskt gjæringskar i plast må skiftes ut. Jeg husker det blei sagt at de neppe tålte mer enn 10 brygg, og det er åpenbart tull. Det kommer jo helt an på hvordan de behandles.

Kaller du det en myte, sier du at det ikke spiller noen rolle om gjæringskaret er ripete. Det er mulig jeg har stående et par gamle fra den tida jeg herja med en malingblander for å røre inn luft. Du må gjerne få dem hvis jeg finner dem igjen;).

Dette handler litt om statistikk. Det går bra med de fleste bilturer i fylla, men det er vel kanskje ikke noe argument for å kjøre i påvirket tilstand. @Sarge har nok rett i at det sannsynligvis ikke oppstår infeksjon i et godt reingjort gjæringskar sjøl om det er ripete. Poenget er imidlertid at hvis du har et infisert øl, så er risikoen for at infeksjonen blir ført videre til neste brygg, større dersom karet er ripete. Det er snakk om hvor lett det er å få vasket ut alle bakteriene/villgjærene som er der. Og det der mener jeg altså at
 
Det er nevnt på samtlige dataark for tørrgjær at man skal la gjæren være i fred de første 20 minuttene etter pitching/rehydrering, så det trenger vel ikke dokumenteres nærmere. Men denne videoen er uansett en ganske god gjennomgang for alle som bruker tørrgjær. At gjæren kan ta skade av røring etter ca. 20:20. Å kjøre tørrgjær i blender er ikke god praksis – og det er vel neppe mange som gjør det.
Jeg er sjølsagt ikke uenig i det :). Det er informasjon jeg har prøvd å gjøre det jeg kan for å få formidla her på forumet. Jeg fikk ikke med meg i farten at det var pisking direkte etter tilsetting av tørrgjær du snakka om. Urimelig klønete av meg.

Det jeg tenkte på, er det snakket om "shear effect" fra starteren som mannen bak "Shaken Not Stirred"-startermetoden brukte som argumentasjon mot vanlige startere. Dét er en av disse mytene som er i omløp, og som du støter på fra tid til annen. Og å bruke malingblander for å belufte vørteren kan sikkert oppfattes som like "ille" for gjæren som å utsette den for slag fra rørepinnen, men det mener jeg folk som bruker malingblander eventuelt skal ta helt med ro. Så lenge de ikke bruker tørrgjær som ikke har fått en god periode (minst et kvarter) med ro og fred når den har blitt tilsatt direkte i vørteren. Jeg ville kanskje latt være sjøl da, også. Jeg veit ikke hvor lang tid det tar før gjæren er like robust som fersk gjær.
 
Tilbake
Topp