Gjærnæring

Takk @Håkon Bugge . Han mente det måtte være mulig å lage noe sånt. Helst ville han hatt det inn i en firefeltstabell - men der sa jeg stopp:).

Det dekker nok ikke alle tenkelige situasjoner, så litt sjølstendig tenkning kommer du ikke unna;).
Skjønner det, men her er det mye god info samlet på ett sted, det har vi ikke hatt på forumet før.
 
Det har vært etterlyst ei litt enkel oppsummering av det den innledende artikkelen prøver å formidle:). Her er et forsøk:

1. Du bruker tørrgjær, og har ei oppskrift med OG over 1.040 med en grist som består av 100% malt. Da trenger du ikke tilsette noe som helst. (En liten tilsetning gjærnæring uten sink kan kanskje gi mening, men effekten er antakelig nokså marginal.)

2. Du bruker tørrgjær, og har ei oppskrift med OG under 1.040 og/eller en del råfrukt i gristen: Tilsett litt gjærnæring for å kompensere for at det er lite FAN i vørteren.

3. Du bruker innkjøpt ferskgjær som er innafor holdbarhetsdato: Gi oksygen. (En liten tilsetning gjærnæring uten sink kan kanskje gi mening, men effekten er antakelig nokså marginal.)

4. Du bruker innkjøpt ferskgjær som er over dato, eller du vil dyrke mer gjær: Sett en starter, og tilsett gjærnæring, helst med sink. Mengden avhenger av hvor stor oppformering du vil ha. Tilsett også magnesiumsulfat (eller magnesiumklorid).

5. Du gjenbruker gjær som ikke er eldre enn to uker, regna fra tidspunktet da hovedgjæringa var over: Tilsett oksygen. Om du trenger noe annet, avhenger av hva slags lagre du kan regne med at gjæren har, og om gristen gir nok FAN.

6. Du gjenbruker gjær som er eldre enn to uker, regna fra tidspunktet da hovedgjæringa var over: Sett en oppfriskingsstarter (1 liter 1.02-ish vørter. Ikke oksygen. La stå i ro til den er gått ferdig, og dekanter.) Tilsett oksygen når du pitcher. Om du trenger noe annet, avhenger av hva slags lagre du kan regne med at gjæren har, enten fra det brygget du har høsta den fra, eller fra starteren, og om gristen gir nok FAN.

7. Du dyrker opp ny gjær fra noe du hatt stående i kjøleskapet: Tilsett gjærnæring med sink, samt magnsiumsulfat/ -klorid. Du trenger en solid dose gjærnæring, sida du skal dyrke opp mange nye celler, noe som krever mye nitrogen.

8. Du bruker en vitalitetsstarter (SNS eller en annen variant): Her er poenget å tilsette hele starteren, med gjær som er i full aktivitet. I teorien skal du ikke trenge å tilsette oksygen når du tilsetter denne, men det må du nesten vurdere sjøl. Hva du forøvrig tilsetter i starteren, eller i brygget, vil avhenge av tilstanden til gjæren i utgangspunktet.

9. Du brygger øl med ekstra høy OG. Tilfør ekstra FAN.

Generelt: Dette er basert på at du ikke tar med trub over til gjæring. Gjør du det, ser det hele annerledes ut, fordi trubet inneholder rikelig med FAN og sink, og sikkert også en del annet. (Sinket vil være bundet til proteiner, og det vil raskt legge seg på bunnen av gjæringskaret, og jeg er usikker på om gjæren er i stand til å nyttiggjøre seg det.)

men du er enig i at man alltid bør bruke litt gjærnæring i startere?
Da forholdet gjær : substrat blir et helt annet enn i normale brygg
 
Trub or not trub...
Nå er jeg en av dem som tapper vørter til gjæring fra omtrent bunnen av kokekaret. Da får jeg alltid med trub. Kan selvfølgelig kaste de første 4-5 litrene, evt bruke de til startere, men som vestlending smerter jo det. Den inneholder minimalt med maltrester og større humlerester. Vil tro det stort sett er proteiner/rester fra koldbreak.
Som du sier inneholder det rikelig med FAN. Jeg trenger derfor ikke tilsette det. Fint å slippe.

Men: hvilke ulemper gir det?

Jeg tar også med en god del trub til gjæring. Det gir også klarere øl og har ikke merket no negativt med det
men har normalt ganske klar vørter til kok og skummer også av før og under kok
 
men du er enig i at man alltid bør bruke litt gjærnæring i startere?
Da forholdet gjær : substrat blir et helt annet enn i normale brygg
Helt klart:) - vel å merke i startere der formålet er å formere opp gjæren. I en vitalitetsstarter eller oppfriskingsstarter har det ikke nødvendigvis noen hensikt - som jeg ser i farten, i alle fall.
 
Hvis jeg bruker tørrgjær gått ut på dato, hva bør jeg tilsette ekstra av da? Oksygen og sink..?
 
På ustøe bein (helt uten teoretisk backing): Jeg setter en stater med endel trub(= gjærnæring) og ser hvordan det går. Er det ok tilsetter jeg oksygen og sink når jeg tilsetter gjæren i karet. Det gjærer da som regel (altfor) fort :cool: . Resutlatet er ofte i øvre kant av hva produsenten angir som gjæringsspenn.
 
Hvis jeg bruker tørrgjær gått ut på dato, hva bør jeg tilsette ekstra av da? Oksygen og sink..?
Mer gjær, kanskje:).

Hvorfor tørrgjærceller dør over tid, veit jeg ikke, men neppe fordi de tømmer næringslagrene sine. De er vel helt inaktive, trur jeg. Så de som klarer å våkne til liv, skulle ha nista i behold - og skulle ikke ha behov for annen behandling enn tørrgjær som ikke har gått ut på dato.

De døde kameratene funker kanskje til en viss grad som gjærnæring, også. Den enes død, den andres brød, bokstavelig talt:).
 
Hei - jeg har bestilt:
  • AEB Fermoplus Fruity - 1000 gram
  • AEB Fermoplus Aromaglow - 500 gram
  • AEB Fermoplus PerfectBrew-Zn - 500 gram
Tror jeg henter det neste uke (Maltmagnus i Sverige).

Men, jeg kan gjæren dele med dere - dette er alt for mye for meg, og "best before" er August 2027.
Morsomt å teste lit på hazy ales og hop-forward ales..... :cool:

Hvem vet hvor jeg kan kjøpe sånne Gjærnæringsflasker som Whitelabs bruker? Da kan jeg pakke om på en sikker måtte.

Hilsen,

Nici
 
Interessant.

Den siste der ser ut som vanlig gjærnæring med sink, samme type som Wyeasts, med en andel DAP. De andre to har autolysater og gjærcellevegger som hovedingredienser. Det siste har stort sett har vært brukt i vinproduksjon, har ikke sett det i forbindelse med øl før. Og i tilllegg har de askorbinsyre - som jeg ellers ville ha tilsatt i mesken. (Det er en bestanddel i Antioxin SBT.) Ellers ved tapping.

Begge de to første skal fremme frukaroma fra thioler ved hjelp av aminosyrer - og der lurer jeg veldig på hvilke. Den anbefalte doseringa er ganske generøs - godt over hva jeg ville brukt av Fermaid O, som er et reint autolysat. Den forutsetter også bruk av bestemte gjærtyper, men oppgir ikke hvilke. (It is essential to use brewing yeast that expresses the IRC-7 gene). Den andre satser på tanniner fra drueskinn i tillegg. De skal gi bedre stabilitet - samme funksjon som Brewtan B har i Antioxin SBT.

Begge de to første kan muligens gi noe spesielt, meen jeg ser ikke helt hvorfor. Og jeg er skeptisk til doseringa. Det er en grunn til at bryggerier er opptatt av å finne malt som ikke tlfører for mye FAN. Og så er den lovde effekten av disse to produktene avhengig av at en bruker bestemte gjærtyper.
 
Hei Finn,

Nå blir det nerding her :) Jeg eksperimenterer med "dry yeast" og setter opp en serie oppskrifter jeg kommer til å brygge i år og neste år:
  • Low ABV Pale Ale (3.5%) - Chico
  • Regular Pale Ale (5%) - Chico
  • IPA (6.3% ish) - Chico
  • IIPA (8.5%) - Chico
  • Hazy Pale Ale (4.5%) - AEB FermoAle New E
  • Hazy IPA (6.5%) - Verdant IPA
  • Oat Cream IPA (7%) - Verdant IPA
Alle bruker kun Pilsner og Munich 2, low ABV får lit Carahell og Hazy for lit Lactose, Oats og Wheat - skal sende deg all 7 oppskrifter når de er ferdige.

Jeg kommer til å bruke noe enzymer og nutrients - ja, det er mye lesing om dagen - første mann ut er Oat Cream IPA og ingrediensene er bestilt.

Om Fermoplus Fruity:
- 40 g/HL - split inn i 20 g/HL start gæring (pitch sammen med gjær) + 20 g/HL @ første Dry-Hop (jeg går for 15-15)
- Bruk gjær med IRC-7 gen ,Verdant IPA for eksempel, men passer også med for eks. FermoAle New-E og 1318.

Det er vanskelig å finne AEB enzymer og nutrients i Norge, så det blir en dagstur til MaltMagnus neste helg.

Hilsen fra oss og fortsatt god bedring kompis.

Nici
 
Tilbake
Topp