Dette med å behandle og dyrke fram gjær er noe av det mest uoversiktlige i hele bryggerhobbyen, synes jeg. Det er så mange sprikende meninger som trekker en i alle retninger, og dessuten er det veldig vanskelig for en som ikke er mikrobiolog å sjekke empirisk hvordan det står til med helsetilstanden til gjæren.
Når det er sagt, dette er min metode, og den har jeg god erfaring med: Smakke en pakke WY-gjær (jeg bruker Bavarian Lager), og ha den oppi 1 liter startvørter på en magnetrører. La den stå og snurre til den har skummet helt fra seg, som regel et par-tre døgn. La gjæren falle ut, helle av starter-"ølet" og ha oppi tre liter ny start-vørter. La denne spinne helt til det har skummet fra seg, og setter den så kaldt, altså 6 grader C, da det er på den temperaturen som jeg starter gjæringen.
Så brygger jeg pilsen, og lar den komme helt ned til 6 grader før jeg tilsetter gjæren. Som regel lar jeg den bare stå i gjærings-kjøleskapet over natta, for da vet jeg at vørteren og gjæren er på samme temperatur. Så pitcher jeg gjæren på 6 grader, og lar den langsomt stige opp mot 8 eller 10 grader i løpet av gjæringen, avhengig av hvilket preg jeg vil ha på ølet.
Jeg har også helt av starter-ølet og tilsatt fersk vørter fra brygget på bryggedagen, og latt gjæren våkne opp mens resten av vørteren kjøles ned, altså over natta, men er usikker på om dette har noen enorm effekt.