Gjærstarter
- Trådstarter bjornwaa
- Startdato
Finn Berger
Moderator
To døgn bør jo være mer enn nok hvis du har ristet den jevnt og trutt. Du kan jo smake; jeg vil gjette på at det kjennes ganske tørt - og litt surt - ut. Da er det bare å la den bunfelle seg.
Finn Berger
Moderator
Lykke til. Det går nok bra; 028 er en super gjær, og du kan bruke den til det meste. Den har også den fordelen at den er grei å topphøste, så det vil jeg absolutt forslå at du prøver.
Topphøste? Hvordan gjr man det? Her er jeg helt grønn....
Finn Berger
Moderator
Du skummer av det meste av den gjærkaka som legger seg oppå ølet under hovedgjæringen, for å si det enkelt. Bare noen gjærtyper lager et så tjukt/kompakt lag at de egner seg, og wlp028 er en av dem. Med topphøsting får du den beste gjæren, reinere og sunnere enn den du høster fra bunnen av gjæringskaret etter at du har tappet ølet. Du trenger ikke "vaske" topphøstet gjær.
Det første skummet som dannes, er ubrukelig. Men det inneholder gjerne en del brun guffe som er full av bitterstoffer, og som det er bra å få fjernet. Derfor er det greit å gå inn og skrape av dette, men denne "avlingen" kaster du.
Den gjæren du er interessert i, er den som har dannet seg når gjæringen er sånn ca. halvveis ferdig, dvs. når du er halvveis på veien mellom OG og forventet FG. Du kan vanligvis høste flere ganger, men min erfaring er at med 028 får jeg gjerne nok på én høsting. (Hvis gjæringen er veldig heftig, kan det hende det er praktisk å høste flere ganger for å unngå at det skummer over og tetter gjærlåsen.) Når du høster, tar du ikke riktig all gjæren; det skal ligge igjen et lite lag oppå ølet.
Du bør bare gjøre dette hvis gjæringsdunken står i et rom der lufta er normalt rein, og det ikke er luftstrømninger. Du må jo løfte på lokket til gjæringsdunken for å komme til gjæren. (Jeg tar det ikke helt av, det er ikke nødvendig.)
Det du trenger, er noe å ha gjæren over i, og et egnet redskap å høste med. Jeg bruker en fireliters kjele og ei hullsleiv. Det er sikkert mye som funker, men du bør ha en beholder med lokk. Jeg lar gjæren stå i kjelen en stund så gjæren "setter seg", og så har jeg den over i et passende glass med skrulokk, og setter det i kjøleskap. Denne gjæren er fremdeles aktiv, så ikke fyll glasset helt opp, og skru ikke lokket helt til. Det blir produsert karbondioksyd, og den må få slippe ut. Hvis det ikke er nok væske i gjæren, kan du toppe opp med kokt, avkjølt vann, men det aller beste er om det blir stående litt øl over gjæren.
Dette er ikke hverken vanskelig eller tidkrevende, og du får fort tak på det. Denne gjæren kan du bruke direkte i alle fall i løpet av de første to ukene etter at du har høstet. Da trenger du 3/4 dl til en normalbatch med normalsterkt øl. Brygger du sterkere øl (OG over 1.064), trenger du det dobbelte. (Regn litt flytende overganger der.)
Når du topphøster, kan du bruke gjæren i svært mange generasjoner. Så økonomisk er det temmelig lønnsomt. Og gjær som har jobbet i noen generasjoner, er bedre enn den du heller ut av pakningen fra laboratoriet!
NB og OBS! Det er nødvendig å være veldig nøye med reinslighet, selvfølgelig.
Det første skummet som dannes, er ubrukelig. Men det inneholder gjerne en del brun guffe som er full av bitterstoffer, og som det er bra å få fjernet. Derfor er det greit å gå inn og skrape av dette, men denne "avlingen" kaster du.
Den gjæren du er interessert i, er den som har dannet seg når gjæringen er sånn ca. halvveis ferdig, dvs. når du er halvveis på veien mellom OG og forventet FG. Du kan vanligvis høste flere ganger, men min erfaring er at med 028 får jeg gjerne nok på én høsting. (Hvis gjæringen er veldig heftig, kan det hende det er praktisk å høste flere ganger for å unngå at det skummer over og tetter gjærlåsen.) Når du høster, tar du ikke riktig all gjæren; det skal ligge igjen et lite lag oppå ølet.
Du bør bare gjøre dette hvis gjæringsdunken står i et rom der lufta er normalt rein, og det ikke er luftstrømninger. Du må jo løfte på lokket til gjæringsdunken for å komme til gjæren. (Jeg tar det ikke helt av, det er ikke nødvendig.)
Det du trenger, er noe å ha gjæren over i, og et egnet redskap å høste med. Jeg bruker en fireliters kjele og ei hullsleiv. Det er sikkert mye som funker, men du bør ha en beholder med lokk. Jeg lar gjæren stå i kjelen en stund så gjæren "setter seg", og så har jeg den over i et passende glass med skrulokk, og setter det i kjøleskap. Denne gjæren er fremdeles aktiv, så ikke fyll glasset helt opp, og skru ikke lokket helt til. Det blir produsert karbondioksyd, og den må få slippe ut. Hvis det ikke er nok væske i gjæren, kan du toppe opp med kokt, avkjølt vann, men det aller beste er om det blir stående litt øl over gjæren.
Dette er ikke hverken vanskelig eller tidkrevende, og du får fort tak på det. Denne gjæren kan du bruke direkte i alle fall i løpet av de første to ukene etter at du har høstet. Da trenger du 3/4 dl til en normalbatch med normalsterkt øl. Brygger du sterkere øl (OG over 1.064), trenger du det dobbelte. (Regn litt flytende overganger der.)
Når du topphøster, kan du bruke gjæren i svært mange generasjoner. Så økonomisk er det temmelig lønnsomt. Og gjær som har jobbet i noen generasjoner, er bedre enn den du heller ut av pakningen fra laboratoriet!
NB og OBS! Det er nødvendig å være veldig nøye med reinslighet, selvfølgelig.
Sist redigert:
Takk for utfyllende svar. Dette må prøves en gang. Ellers har jeg forstått av div innlegg at du også har sans for de edle dråper fra øyriket i vest...tar gjerne i mot tips om gode oppskrifter ;-)
0666 BRYGGERI
Norbrygg-medlem
Hei
Jeg har brygget Wee Heavy med den før, den høyeste ABV jeg har laget er 8,5 %, så det går sikket bra .
Hei, jeg har også et novisespørsmål om gjærstarter, håper det er greit at jeg kupper tråden:
Laget en gjærstarter på wlp500, den er merket best før desember. Utålmodighet gjorde at jeg tilsatte gjærstarter litt tidlig mens vørteren var litt varm, brukte bare hånden for å kjenne temperatur. Satte så starteren på en magnetrører, og håpet det beste.
Siden det er min første gjærstarter har jeg fulgt med som om det var min lille baby, men aktiviteten har vært heller laber. Jeg ser at det utløses litt skum når magnetrørern går, men når jeg har stoppet den var det ingenting. Slik har det egentlig vært hele tiden. Jeg prøvde å smake på litt, og synes ikke det smaker søtt, men stoler ikke 100% på smakssansene mine siden det smaker rimelig mye av oksidasjon og gjær.
Etter 30-35 timer satte jeg greia i kjøleskapet, og trenger litt moralsk støtte før jeg starter å brygge en dubbel. Bør jeg bruke denne starteren, eller skal jeg feige ut og bruke tørrgjær?
Laget en gjærstarter på wlp500, den er merket best før desember. Utålmodighet gjorde at jeg tilsatte gjærstarter litt tidlig mens vørteren var litt varm, brukte bare hånden for å kjenne temperatur. Satte så starteren på en magnetrører, og håpet det beste.
Siden det er min første gjærstarter har jeg fulgt med som om det var min lille baby, men aktiviteten har vært heller laber. Jeg ser at det utløses litt skum når magnetrørern går, men når jeg har stoppet den var det ingenting. Slik har det egentlig vært hele tiden. Jeg prøvde å smake på litt, og synes ikke det smaker søtt, men stoler ikke 100% på smakssansene mine siden det smaker rimelig mye av oksidasjon og gjær.
Etter 30-35 timer satte jeg greia i kjøleskapet, og trenger litt moralsk støtte før jeg starter å brygge en dubbel. Bør jeg bruke denne starteren, eller skal jeg feige ut og bruke tørrgjær?
Finn Berger
Moderator
Tvilstilfelle. Den burde vært lavere, men det kan jo hende du tok den av for tidlig, gitt den treige starten den kan ha fått, og at gjæren sånn sett kan være ok.
Står hele greia der ennå, så dekanter det aller meste, bland gjæren godt med den lille resten, og la det stå i et glass med lokk i rumstemperatur. Begynner det da å skje noe, vil du kunne se det. (Skrur du til lokket, vil det snart bygge seg opp litt trykk, f.eks.) Og begynner det å skje noe, er det antakelig greit. Skjer det ikke noe, betyr det at gjæren ikke klarer mer enn 1.012, og da er den vel ikke optimalt sunn og frisk.
Står hele greia der ennå, så dekanter det aller meste, bland gjæren godt med den lille resten, og la det stå i et glass med lokk i rumstemperatur. Begynner det da å skje noe, vil du kunne se det. (Skrur du til lokket, vil det snart bygge seg opp litt trykk, f.eks.) Og begynner det å skje noe, er det antakelig greit. Skjer det ikke noe, betyr det at gjæren ikke klarer mer enn 1.012, og da er den vel ikke optimalt sunn og frisk.
Sist redigert:
Den stod i 20-21 grader. Det rimer at det har gått litt tregt og at den ikke var ferdig. Når jeg tok den ut er det fortsatt litt bobler fra bunnen. Prøver å dekantere og teste litt i morgen, eller er det noe poeng i å sette den ut på magnetrører igjen?
Ikveld har jeg vært litt travel med kandis-eksperimenter. Prøver to ting jeg ikke helt mestrer på neste brygg, det er vel nødt til å gå bra
.
Ikveld har jeg vært litt travel med kandis-eksperimenter. Prøver to ting jeg ikke helt mestrer på neste brygg, det er vel nødt til å gå bra
.
Finn Berger
Moderator
Har du tid, skader det vel ikke å sette den tilbake på karusellen.
."Wyeast says starters reach their maximum cell density within 12-18 hours, which sounds about right to me. Some sources suggest that maximum cell densities are not achieved until 24 hours and others as much as 36, but the return on waiting that long is minimal. Let's just say that the bulk of the yeast growth is done by 12-18 hours." - http://www.mrmalty.com/pitching.php
Å la den gå for lenge er vel heller ikke optimalt, da gjærcellene begynner å tære på energilageret de bygger seg opp i starteren.
Jeg er nok kommet skeivt ut her, og jeg ser at jeg fra starten av var helt på grensen av å få nok gjær. I følge MrMalty måtte gjæren vært helt fersk, og det er den nok ikke. Hva med om jeg kjører et steg til? Setter gjæren i kjøleskapet til flokkulering, og dekanterer det meste. Koker opp en ny vørter, kjøler ned, tilsetter og rører på ny. Blir dette bare søl, eller vil jeg øke antallet gjærceller?
Bare for å si hvordan det gikk:
Siden gjæren var litt gammel, og så litt slapp ut etter første forsøk. Og siden jeg hadde bare en pakke til 1,7 liter starter for 22-23 liter med forventet OG på 1075, gjorde jeg følgende:
Kjølte ned og dekanterte starteren så mye som mulig. Satte så en ny starter på dette til 1,7 liter. Etter 24 timer på magnetrører tok dette vørter ned på SG godt under 1010. På bryggedagen satte jeg dette varmt. Under bryggingen laget jeg 0,5 liter ny vørter på spraymalt og tilsatte den dekanterte starteren, og lot det stå et par timer, før dette gikk oppi gjæringsbøtta.
I dag 7 timer etter start, var gjæringa i full fart, med innholdet i gjærlåsen over hele gulvet (som normalt får en si). Virker foreløbig som om to stegs starter var en grei måte å gjøre dette på. Større starter hadde vært et alternativ, men jeg har ikke stor nok kolbe til å sette startere på over 2l. Aberet er selvfølgelig at jeg har klusset med gjæren i snart en uke og noen basillusker har sikkert sett sitt snitt til å snike seg oppi når jeg så en annen vei...
Siden gjæren var litt gammel, og så litt slapp ut etter første forsøk. Og siden jeg hadde bare en pakke til 1,7 liter starter for 22-23 liter med forventet OG på 1075, gjorde jeg følgende:
Kjølte ned og dekanterte starteren så mye som mulig. Satte så en ny starter på dette til 1,7 liter. Etter 24 timer på magnetrører tok dette vørter ned på SG godt under 1010. På bryggedagen satte jeg dette varmt. Under bryggingen laget jeg 0,5 liter ny vørter på spraymalt og tilsatte den dekanterte starteren, og lot det stå et par timer, før dette gikk oppi gjæringsbøtta.
I dag 7 timer etter start, var gjæringa i full fart, med innholdet i gjærlåsen over hele gulvet (som normalt får en si). Virker foreløbig som om to stegs starter var en grei måte å gjøre dette på. Større starter hadde vært et alternativ, men jeg har ikke stor nok kolbe til å sette startere på over 2l. Aberet er selvfølgelig at jeg har klusset med gjæren i snart en uke og noen basillusker har sikkert sett sitt snitt til å snike seg oppi når jeg så en annen vei...
Similar threads
