Hjelp. Jeg har ALT for høy OG

Første gang jeg brygger øl

Oppskriften regner med 75% effektivitet og OG på ca 1.060.

Jeg har nå mesket ferdig, skyllet (kanskje pressa litt på meskeposen) og sitter med 55l i kjelen min som etterhvert skal bli til 50l på gjæringskaret.

Disse 55l på kjelen min har jeg nå målt til 1.078. Med 2 forskjellige hydrometere.

Dvs at jeg har hatt langt over 75% effektivitet.
(Mesketempraturen var kanskje noe høy, men aldri mer en 68c)

Vanner jeg dette ut før kok slik at jeg ender opp med 60?65? Liter øl?

Eller lager jeg et stærkt øl?

Hvordan hadde dere løst denne høye OG'n?

Håper på kjapt svar. Står her foran gryta og funderer
 
Kommer litt ann på hvilket øl det er, jeg fikk nylig en meskeeffektivitet på 88%, hadde lagt inn 75% så da blei det 1% ABV høyere enn forventet, dette var en APA, men greit med humle så at den ble 6% og ikke 5% går fint.

Hadde det var en lys lager derimot ville jeg nok ha vannet ut :)
 
Sist redigert:
Ok. Jeg endte vel opp med en OG på litt over 100% her. Om det i det hele tatt er mulig. Er en ink & dagger ipa. Den tåler nok litt alkohol, men tenker å vanne litt ut før det virkelig begynner å koke her.

1.078 blir vel 8,5% abv og ikke 6,2 slik oppskriften tillsier.
 
Rettelse...

Nå føler jeg meg dum.

Tappet fra bunn etter mesk. Har målt på tung vørter fra bunnen. Etter litt sirkulasjon så måler jeg helt perfekt 1.060.


Beklager... moderator må gjerne slette tråden
Klassiker, det er lurt å måle pre boil 5 min inn i kok så man vet at væsken er homogen :)
 
Første gang jeg brygger øl

Oppskriften regner med 75% effektivitet og OG på ca 1.060.

Jeg har nå mesket ferdig, skyllet (kanskje pressa litt på meskeposen) og sitter med 55l i kjelen min som etterhvert skal bli til 50l på gjæringskaret.

Disse 55l på kjelen min har jeg nå målt til 1.078. Med 2 forskjellige hydrometere.

Dvs at jeg har hatt langt over 75% effektivitet.
(Mesketempraturen var kanskje noe høy, men aldri mer en 68c)

Vanner jeg dette ut før kok slik at jeg ender opp med 60?65? Liter øl?

Eller lager jeg et stærkt øl?

Hvordan hadde dere løst denne høye OG'n?

Håper på kjapt svar. Står her foran gryta og funderer
OG er egenvekt på vørteren som du setter til gjæring. (OG betyr original garvity, dvs. opprinnelig egenvekt.) Den måler du etter kok og nedkjøling. Det du snakker om, er egenvekt før kok, eller "pre-boil SG". (SG betyr Specific Gravity, egenvekt. OG skulle vel egentlig hett OSG, original specific gravity:).) Når du har kokt vekk 5 liter vann, er du oppe på en OG på 1.086 hvis utgangspunktet er 1.078. Og sjøl om det bør være en enkel sak å få et bedre utbytte enn det settene er basert på, så kan du ikke få et mye bedre utbytte:).

Det mest nærliggende er vel at det er en målefeil, og at det kan være fordi vørteren ikke har blanda seg, som @Kloakk sier. Jeg synes likevel det er rart; jeg har aldri opplevd at jeg trenger å gjøre så mye for å få den til å gjøre det. Det holder med litt røring i mitt enkle system.
 
OG er egenvekt på vørteren som du setter til gjæring. (OG betyr original garvity, dvs. opprinnelig egenvekt.) Den måler du etter kok og nedkjøling. Det du snakker om, er egenvekt før kok, eller "pre-boil SG". (SG betyr Specific Gravity, egenvekt. OG skulle vel egentlig hett OSG, original specific gravity:).) Når du har kokt vekk 5 liter vann, er du oppe på en OG på 1.086 hvis utgangspunktet er 1.078. Og sjøl om det bør være en enkel sak å få et bedre utbytte enn det settene er basert på, så kan du ikke få et mye bedre utbytte:).

Det mest nærliggende er vel at det er en målefeil, og at det kan være fordi vørteren ikke har blanda seg, som @Kloakk sier. Jeg synes likevel det er rart; jeg har aldri opplevd at jeg trenger å gjøre så mye for å få den til å gjøre det. Det holder med litt røring i mitt enkle system.
Nå vet jeg ikke hva @Ciderkungen brygger på, men etter at jeg gikk over til en kompaktbrygger syns jeg det er desto viktigere å la det koke før pre boil SG tas, samme etter nedkjøling, for det som tappes fra krana nede på kjelen og øverst er aldri samme SG.
 
Nå vet jeg ikke hva @Ciderkungen brygger på, men etter at jeg gikk over til en kompaktbrygger syns jeg det er desto viktigere å la det koke før pre boil SG tas, samme etter nedkjøling, for det som tappes fra krana nede på kjelen og øverst er aldri samme SG.
Jeg har vondt for å forstå at det ikke skulle holde å røre godt før man tar prøven før kok. Jeg brygger batch sparge, så jeg blander to bøtter med stor forskjell i SG, men de homogeniseres stort sett fullt ut når jeg heller den svake oppi den sterke (jeg heller egentlig ikke, jeg overfører med slange for å unngå unødig oksygeninnblanding) uten at jeg trenger å gjøre noe.

Men: At jeg har vondt for å forstå noe, er ikke det samme som at det ikke kan være sånn. (Jeg har en del empiri på det der:p.) Og om folk faktisk har målt forskjell på prøver tatt fra overflaten og tappet fra krana, så har de det. (Men jeg ville ikke brukt det første jeg tappa fra krana. Jeg ser for meg at det er en liten mulighet for at det kan gjemme seg litt av vørteren fra den første tappinga der. Tynn teori, men ... .)

At du får større konsentrasjon av sukker i bunnen av oppløsninga etter at den har stått ei stund etter nedkjøling, virker intuitivt rart for meg. Det betyr i så fall at jeg, dersom jeg brygger en dobbel batch og altså tapper i to kar, får et sterkere øl i det første karet. Men igjen; har du testa, så har du testa. Jeg får bare teste sjøl:).
 
Et annet (beslektet) fenomen er at vørteren i høye, smale kokekar tilsynelatende tar en lang pause rundt 93-95 grader når man varmer opp til kok. De skyldes at ”kaldere” vørter fra toppen ved denne temperaturen begynner å synke til bunns, og temperaturmåleren nær bunnen tolker det som at vørteren plutselig flater ut eller blir litt kaldere. På en G30 kan det fort gå 10-15 minutter før vørteren har tatt til seg så mye energi at proben igjen leser det som temperaturstigning. Andre maskiner med et bredere design kan sikkert oppføre seg litt annerledes.
 
Jeg har vondt for å forstå at det ikke skulle holde å røre godt før man tar prøven før kok. Jeg brygger batch sparge, så jeg blander to bøtter med stor forskjell i SG, men de homogeniseres stort sett fullt ut når jeg heller den svake oppi den sterke (jeg heller egentlig ikke, jeg overfører med slange for å unngå unødig oksygeninnblanding) uten at jeg trenger å gjøre noe.

Men: At jeg har vondt for å forstå noe, er ikke det samme som at det ikke kan være sånn. (Jeg har en del empiri på det der:p.) Og om folk faktisk har målt forskjell på prøver tatt fra overflaten og tappet fra krana, så har de det. (Men jeg ville ikke brukt det første jeg tappa fra krana. Jeg ser for meg at det er en liten mulighet for at det kan gjemme seg litt av vørteren fra den første tappinga der. Tynn teori, men ... .)

At du får større konsentrasjon av sukker i bunnen av oppløsninga etter at den har stått ei stund etter nedkjøling, virker intuitivt rart for meg. Det betyr i så fall at jeg, dersom jeg brygger en dobbel batch og altså tapper i to kar, får et sterkere øl i det første karet. Men igjen; har du testa, så har du testa. Jeg får bare teste sjøl:).
Nei jeg er ingen fysiker så jeg vet heller ikke, det jeg vet dog er at jeg har brent meg på den der et par ganger, altså jeg tappet fra krana og trodde jeg hadde alt for høy SG og la til vann, aiai, havna vel på 3,5%. Jeg tror alt over falskbunnen er homogent med det samme, hos meg er det 4 liter under falsk bunnen og selv om jeg rører litt så tror jeg det blir en liten forskjell, men hadde aldri det "problemet" med BIAB brygging.

Under black week blei det refractometer, så på neste brygg skal jeg sjekke :)
 
Classic. Stratifisering (Strati-fisering, hoho jeg sa fisering) skjer jo før man blander og holder på, eller koker noen minutter. Men, under eller etter gjæring så kan man måle både fra bunn og topp og få samme resultat siden ølet er homogent, noe vørteren ikke er i et passivt oppsett.
 
Classic. Stratifisering (Strati-fisering, hoho jeg sa fisering) skjer jo før man blander og holder på, eller koker noen minutter. Men, under eller etter gjæring så kan man måle både fra bunn og topp og få samme resultat siden ølet er homogent, noe vørteren ikke er i et passivt oppsett.
Fant denne når jeg søkte på "will sugar in solution stratify": https://www.homebrewtalk.com/threads/stratification-of-dissolved-solids.266769/

Om vi kan stole på det som blir sagt der, så vil du ikke kunne få stratifikasjon etter kok, fordi du da garantert har en "ekte oppløsning". Før kok er det mulig, om du ikke blander godt nok. Og om man ikke har tatt ut silbunnen, så skjønner jeg jo at det er lurt å vente til litt ut i koket. Men i en kjele uten noen "innredning" av noe slag, skjønner jeg ikke at det ikke skal holde å røre godt.

Dette er neppe relvant, men når jeg tiner frossen vørter, får jeg tilsynelatende en mer konsentrert oppløsning i bunnen (har ikke målt),
- i alle om flaska får stå i ro mens den tiner. Det har vel å gjøre med ulike smeltepunkter?
 
Sist redigert:
Classic. Stratifisering (Strati-fisering, hoho jeg sa fisering) skjer jo før man blander og holder på, eller koker noen minutter. Men, under eller etter gjæring så kan man måle både fra bunn og topp og få samme resultat siden ølet er homogent, noe vørteren ikke er i et passivt oppsett.

Får håpe det ikke var en lager dette her da med Pastorianus gjær.....
 
Fant denne når jeg søkte på "will sugar in solution stratify": https://www.homebrewtalk.com/threads/stratification-of-dissolved-solids.266769/

Om vi kan stole på det som blir sagt der, så vil du ikke kunne få stratifikasjon etter kok, fordi du da garantert har en "ekte oppløsning". Før kok er det mulig, om du ikke blander godt nok. Og om man ikke har tatt ut silbunnen, så skjønner jeg jo at det er lurt å vente til litt ut i koket. Men i en kjele uten noen "innredning" av noe slag, skjønner jeg ikke at det ikke skal holde å røre godt.

Dette er neppe relvant, men når jeg tiner frossen vørter, får jeg tilsynelatende en mer konsentrert oppløsning i bunnen (har ikke målt),
- i alle om flaska får stå i ro mens den tiner. Det har vel å gjøre med ulike smeltepunkter?
Vann har jo ganske spenstige&spennende krystalliseringsegenskaper, (se snøfnugg, is krystalisert på trær), sukker krystaliseres ved lavt vanninnhold, og pakker seg i tette, kompakte krystaller, (mao ikke i vørter). Og sukkeret vil sammen med «dekrystaliser vann synke til bunn (pga at blandingen har høy SG).
 
Tilbake
Topp