Hva betyr FWH?

SveinB

Norbrygg-medlem
Jeg har en oppskrift på Black IPA som omfatter FWH. Jeg vet selvsagt at det er en forkortelse for First Wort Hop, men er usikker på hva det innebærer. Betyr det f. eks. å tilsette humlen til maltet når meskingen begynner, slik at den er med i hele meskeprogrammet?
Noen som har kunnskap og erfaringer å dele?
 
Du tilsetter humlen rett før du begynner å koke. Gjerne rett etter skyllingen er ferdig, og du varmer opp til kok.
 
Det er forsåvidt ingen grunn til ikke å gjøre det, men det er gjort forskning som viser/tyder på at dette ikke har noe for seg. Jeg har prøvd det, og kunne ikke kjenne noen virkning av det - uten at det beviser noe som helst; jeg har ikke verdens fineste nese/gane for de små nyansene.

En artikkel av Stan Hieronymus: https://appellationbeer.com/blog/we-might-have-been-wrong-about-first-wort-hopping/ Han sier vel noe sånt som at det kan hende det ikke har noe for seg, men han gjør det nå allikevel:).
 
Sist redigert:
Som @Botnen sier, tilsetter det i vørteren i det man starter skylling.
Det skal, i henhold til diverse tester/uttalelser, gi en rundere bitterhet enn 60-minutt tilsetning?
 
Jeg tilsetter FWH etter skylling, vanligvis betyr dette for min del mellom 80-83 grader da det er så varm mesken min har blitt når jeg gjør fly sparge og varmer vørt til kok parallelt. Jeg er litt følsom for mye bitterhet, og opplever som det skrives over har at FWH gir en rundere bitterhet. En annen måte det ofte beskrives på er at bitterheten blender bedre med øllet. Men rent matematisk blir IBU verdien høyere. Siden jeg er litt følsom for bitterhet brygger jeg nå bare med FWH som bitterhumle.

Noen kilder skriver at FWH også vil gi et økt smaksbidrag fra humlen i tillegg til bitterhet. I litt varierende grad med humletypen opplever jeg også dette, men er selv usikker på om fenomenet blir forsterket med FWH eller gjelder all bitterhumling. Scott Janish skriver en del om smak ved bitterhumling i sin bok "The new IPA", hvor smaksbidrag ved bitterhumling redegjøres for basert på fagfellevurderte studier. Jeg har imidlertid ikke fått lest hele boken da jeg opplever den så fullspekket med informasjon at jeg trenger litt tid på å fordøye stoffet. Men jeg kan ikke så langt se at han skiller mellom FWH og ikke, i beskrivelsen av fenomenet.
 
Hvis det er en forskjell skulle jeg gjerne hatt en forklaring på hvorfor.

Kan pH eventuelt ha noe å gjøre med det? Hvis du tilsetter humla i det du begynner å tappe, vil det for de fleste være en lavere pH i vørteren ved starten av tappinga enn etter at skyllevannet er blandet inn.

pH i kok betyr i alle fall noe for karakteren på bitterheta - eller den gjør det i følge teorien. Du får en mjukere bitterhet ved lav pH (5,2) enn ved en pH rundt 5,5.
 
Hvis det er en forskjell skulle jeg gjerne hatt en forklaring på hvorfor.

Kan pH eventuelt ha noe å gjøre med det? Hvis du tilsetter humla i det du begynner å tappe, vil det for de fleste være en lavere pH i vørteren ved starten av tappinga enn etter at skyllevannet er blandet inn.

pH i kok betyr i alle fall noe for karakteren på bitterheta - eller den gjør det i følge teorien. Du får en mjukere bitterhet ved lav pH (5,2) enn ved en pH rundt 5,5.

Jeg har også lest noe om det du skriver her om PH og bitterhet. Egentlig kan jeg ikke uttale meg helt sikkert på dette med bitterhet og FWH. Jeg sleit med at mye av det jeg brygget i starten, var for bittert. Så leste jeg om dette med FWH, og har siden stort sett brygget slik. Eneste sammenligningsgrunnlaget jeg har er min svoger, som brygger all grain sett. Bitterheten hans med samme IBU-tall er mye kraftigere enn hos meg. Men han justerer ikke ph, vann osv, så sammenligningsgrunnlaget blir egentlig ikke reelt som du egentlig påpeker her. Jeg burde jo tatt et brygg jeg kjente godt og gjort en "vanlig humling" for å sammenligne.

Det jeg imidlertid føler jeg har empiri til å påstå, er at enkelte humler også har et vesentlig smaksbidrag brukt som FWH. Jeg har etterhvert innarbeidet en rutine hvor jeg henter ut smaksprøver underveis i bryggedagen. Normalt er dette slik:
  1. En halvtime ut i hovedmesk. Jeg mesker med mye vann, og SG er normalt bare et par poeng over OG på mitt system på dette tidspunkt. Det gir meg en smaksprøve av kun vørt som er svært lik i konsentrasjon som ved OG.
  2. Før smakshumle. Normalt er dette etter ca 45-75 minutter kok. Her får jeg kjent på kvaliteten til bitterhumlen alene, og det er også her jeg noen ganger kjenner mye humle smak (men alltid litt), selv etter 75 minutter kok.
  3. Før aromahumle. Gir meg anledning til å evaluere smakshumlen.
  4. Etter aromahumle og etter at vørt er kjølt. Får vurdert aromahumlens smaksbidrag også
Disse normalt 4 prøvene (alt etter oppskrift) sparer jeg til bryggedagen er ferdig og alt er ryddet vekk. Da sitter jeg meg ned i ro og mak og smaker de opp mot hverandre og gjør notater på hvert av de fire punktene, også hvordan de virker opp mot hverandre. Det er ikke alltid at notatene mine stemmer med det jeg opplever i et ferdig gjæret brygg, men jeg føler jeg har ganske god kontroll på denne måten.
 
Tilbake
Topp