Finn Berger
Moderator
Spørsmålet kom opp i tråden for dumme spørsmål, og jeg synes det fortjener en egen tråd.
Min enkle filosofi er at det som er viktig, først og fremst er å bruke gjær som er i god form, og å gi godt med oksygen (gjelder ikke tørrgjær). Det er det vi skal bekymre oss om, ikke celletelling. Jeg tror at det er ganske vide grenser for hva som er grei gjærmengde, og at det er bortkasta energi å prøve å treffe et ideelt antall celler.
En del av standardlærdommen når det gjelder gjærmengde, er at du får mer estere om du tilsetter en relativt liten gjærmengde, mens mye gjær - innen visse grenser - gir et reinere øl. Bl.a. rådes en ofte til å være sparsom med gjæren om en vil ha godt med isoamylacetat - som gir banansmak og -aroma - i en weissbier. Men det stemmer ikke med mine erfaringer. Jeg bruker ganske rikelig med gjær, men har ingen problemer med å få nok banan.
Kai Troester gjennomførte i 2008 et eksperiment med gjærmengde i hefeweizen. Konklusjonen - som riktignok ikke var sterk, og det skal sies at eksperimentet har klare svakheter, synes jeg - var at gjærmengden ikke spilte noen rolle: Experiment Pitching Rate and Oxygenation - German brewing and more
Han har en god gjennomgang av teori, og jeg synes den sier en del om at det er vrient å komme med kategoriske påstander om effektien av gjærmengde.
En artikkel mange av oss har lest, og gjerne refererer til når det gjelder weissbierbrygging, er denne: Brewing Bavarian Weissbier - all you ever wanted to know |
Her står det om gjærmengde: The pitch in not a suitable parameter for home brewers to influence the banana flavor. Clove aromas are hardly influenced by the pitch rate.
Forfatteren angir ei vid ramme for gjærmengde (3-8 millioner celler/ml). Summen av det han sier, er at det viktige er en sunn, normal gjæringsprosess.
For å spissformulere: Pitch rate/gjærmengde er av underordna betydning for smaksprofilen til ølet vårt.
Min enkle filosofi er at det som er viktig, først og fremst er å bruke gjær som er i god form, og å gi godt med oksygen (gjelder ikke tørrgjær). Det er det vi skal bekymre oss om, ikke celletelling. Jeg tror at det er ganske vide grenser for hva som er grei gjærmengde, og at det er bortkasta energi å prøve å treffe et ideelt antall celler.
En del av standardlærdommen når det gjelder gjærmengde, er at du får mer estere om du tilsetter en relativt liten gjærmengde, mens mye gjær - innen visse grenser - gir et reinere øl. Bl.a. rådes en ofte til å være sparsom med gjæren om en vil ha godt med isoamylacetat - som gir banansmak og -aroma - i en weissbier. Men det stemmer ikke med mine erfaringer. Jeg bruker ganske rikelig med gjær, men har ingen problemer med å få nok banan.
Kai Troester gjennomførte i 2008 et eksperiment med gjærmengde i hefeweizen. Konklusjonen - som riktignok ikke var sterk, og det skal sies at eksperimentet har klare svakheter, synes jeg - var at gjærmengden ikke spilte noen rolle: Experiment Pitching Rate and Oxygenation - German brewing and more
Han har en god gjennomgang av teori, og jeg synes den sier en del om at det er vrient å komme med kategoriske påstander om effektien av gjærmengde.
En artikkel mange av oss har lest, og gjerne refererer til når det gjelder weissbierbrygging, er denne: Brewing Bavarian Weissbier - all you ever wanted to know |
Her står det om gjærmengde: The pitch in not a suitable parameter for home brewers to influence the banana flavor. Clove aromas are hardly influenced by the pitch rate.
Forfatteren angir ei vid ramme for gjærmengde (3-8 millioner celler/ml). Summen av det han sier, er at det viktige er en sunn, normal gjæringsprosess.
For å spissformulere: Pitch rate/gjærmengde er av underordna betydning for smaksprofilen til ølet vårt.
) når det gjelder gjærmengde når jeg begynte å brygge, brukte kalkulator hver gang. Etter litt fram og tilbake har jeg landet på noe som fungerer for meg, ca 2,5 liter starter på ale, ca 4 liter starter på lager. Det er svært sjelden jeg brygger øl sterkere enn 6%, men øker gjærmengde noe de få gangene jeg gjør det.
