Hvordan kommer du frem til din oppskrift?

/mtv

Norbrygg-medlem
Hei.

I går hadde jeg gleden av å smake 3 forskjellige 7Fjell øl, og de smakte veldig godt! Det jeg lurer på er hvordan du, @Gahr, og andre erfarne hjemmebryggere kommer frem til oppskriftene deres?

Jeg har brygget selv nå i nesten et år, og har lagt min første egenkomponerte øl, som jeg ble veldig fornøyd med. Men det jeg lurer på er altså hvordan dere erfarne hjemmebryggere gjør det. Har dere smaksløker og luktesans som overgår alle andres? Eller er det kun basert på erfaring med hvordan smak, aroma osv av de ulike komponentene vil harmonere sammen som danner grunnlaget for en ny oppskrift?

/mtv
 
Det er vel kjenskap til råvarens smak, lukt og egenskaper og hvordan de funker sammen
Også erfaring med sånn cirka hvor mye som vil funke
 
Mye smaking og lukting, på annet øl, ingredienser. Knask malt, sniff og gni humle. Mye lesing og podcaster samt nye rådslaging med dyktige bryggere.

En interesse i matlaging, vin, ost og annet godt å smake på skader heller ikke.

Evnen å være kritisk til eget øl er også god å ha. Noen hjemmebryggere lager "verdens beste øl" hver gang. Tror ikke det er allverdens til vekstgrunnlag i dette. Hva funker, hva funker ikke - og kanskje aller viktigst HVORFOR funker det eller ikke. Gode notater er key.

Gode bøker, ikke bare "den som var på norsk".

Smak, spør, lytt, les og prøv.
 
Sist redigert:
Det har nok ikke så mye med hvor gode smaksløker man har å gjøre, men erfaringen betyr en del. God kjenskap til øltyper, tradisjoner og råvarer hjelper. Som Odland sier er det å tilegne seg kunnskap gjennom lesing og smaking særlig viktig. Jeg har lært enormt mye av et utall bøker (har ikke oversikt over biblioteket mitt lenger...) og har fått uvurderlig hjelp gjennom å lytte til andre dyktige bryggere. Den ressursen jeg antakelig har lært aller mest av de siste 9 årene er uten tvil the Brewing Network (særlig av Jamil Zainasheff, John Palmer og Chris White i så måte).

For et gitt øl vurderer jeg først og fremst hvilket sluttresultat jeg ønsker og hvilken funksjon ølet skal ha. På bakgrunn av det tenker jeg gjennom hvilken balanse ølet trenger. Dette styrer valg av ingredienser og prosess. Hvis du er interessert, kan du lese noen av artiklene mine i medlemsseksjonen om brygging av forskjellige øltyper. Da får du vite litt om hvordan jeg tenker. Temaet er mer eller mindre uuttømmelig!
 
Takk for svar!

Da er jeg inne på riktig spor i måten jeg prøver å bygge opp mine kunnskaper rundt brygging ihvertfall. Jeg har hørt igjennom MANGE timer med Brewing Network, i alle de ulike podcastene deres. Jeg har også lest flere av artikkelene i medlemsseksjonen, Saison artikkelen tror jeg at jeg har lest minimum 10 ganger allerede. Veldig glad i Saison blitt..

Jeg prøver nå å følge Jamil sitt råd om å brygge mange forskjellige stiler, for å skaffe et godt grunnlagt for å kunne fordype seg i ulike stiler. Høsten ser så langt ut til å bli veldig britisk. Kommer nok i den sammenhengen til også å prøve meg på din mild fra medlemsseksjonen.

Takk igjen! Dette forumet, og dets medlemmer er utrolige!
 
Jeg brygger kun egenkomponerte oppskrifter. Ølet jeg brygger nå er mye bedre enn hva det var i starten (selv om det var bra det også) og noe av dette kommer av at jeg klarer å begrense meg. Hva jeg mener med å begrense meg er enkelt og greit å ikke lage IPA ut av alt, man trenger ikke kjøre masse humletilsetninger i alle øl og man trenger heller ikke tørrhumle alt :D

Jeg trenger vel ikke å si at jeg alltid har vært glad i IPA og fortsatt er det, men selv om jeg har brygget blonde eller hva det har vært tidligere har jeg pleid å tørrhumle. Nå prøver jeg å fokusere og komponere oppskrifter på en litt annen måte, prøver å være mindre spontan og kjøre oppskriften som jeg har tenkt den. Et eksempel er en blonde jeg brygget til kona som ikke er så glad i øl, men hun kan sippe litt tuborg. Her fant jeg på å røske oppi en slump med motueka som tørrhumle etter en uke fordi jeg var nysgjerrig på hvordan det ble. Det ble meget godt og anderledes (syntes jeg) men jeg måtte drikke den alene :rolleyes: Har nå brygget flere andre øl siden som hun synes er knall :)

For min del så har det vært dette med å begrense seg i forhold til råvarene. Man trenger ikke å kjøre på malt slik at man får 2-3% ekstra alkohol ei heller humle driden ut av alle øl. Som Gahr sier så er lesing og deling av erfaring alfa og omega for ikke snakk om erfaring som er viktigst og et resultat av lesing og deling av erfaring.

Man lærer omsider hvordan råvarer passer sammen om man er interessert nok til å bygge seg opp erfaring. Jeg har faktisk lært en god del av min tidligere IPA-periode siden jeg humlet med alt mulig. Man kan jo tenke seg at om man bruker en anonym ren gjær og gjærer på lavere temperatur og får mindre restsødme pga lav mesketemp, da kan man gjerne bruke aroma/smakshumle for å balansere det noe. Bruker man en saison gjær og gjærer opp i temperaturskalaen vil man kanskje heller gi gjæren rom til å komme frem (selv om india saison er godt det) Brygger man en brown ale vil man kanskje gjerne ha maltsødmen og ikke masse sitrus humle ev ymse slag, selv om dette sikkert også kan bli bra.

Jeg tenker nå at om jeg skal bli en bra brygger må jeg starte å brygge balanserte og typeriktige øl. Når jeg sitter i beersmith og lager oppskrift så klasker jeg ikke sammen noe på 5 minutter, kan gjerne sitte en time eller to over et par dager og mikse. Googler litt om øltypen jeg tenker å brygge og ser gjennom masse oppskrifter for å se hva som går igjen og hvordan andre tenker. Deretter lager jeg meg en forhåpentligvis god oppskrift og følger den. Blir jeg ikke helt fornøyd så prøver jeg å smake meg til hva som kan bli bedre og da forandrer jeg kun en ting om gangen frem til jeg er fornøyd.

Når det er sagt så er det sjelden at man brygger noe som ikke blir godt, øl pleier å bli godt uansett :p
 
Jeg brygger også omtrent utelukkende egne oppskrifter, etter mye samme prosess som @kintii.

Tenker at det å lage oppskriften selv kan være med på å akselerere læringen. Når jeg skal brygge en stil jeg ikke har brygget før, starter jeg med å lese det jeg finner om historikk, maltprofil, humle, gjær osv, samt se på andre oppskrifter innen stilen, gjerne for ting jeg har drukket. Deretter plotter jeg inn en oppskrift etter stilguiden, og leker litt med den noen dager. Når ølet så et klart gjør man seg noen notater til neste runde.

Fordi jeg fortsatt har mye å lære brygger jeg nesten utelukkende innen definerte stiler, for å avgrense mulighetene litt.

I tillegg til dette leser jeg og hører podcasts om teknikker og prosesser som ikke er knyttet direkte til en stil og jobber det videre inn i måten jeg tenker oppskrift og brygging på. Og i ny og ne lager jeg små brygg for å bli kjent med enkelte råvarer eller prosesser (smash, splitt-batcher med forsøksvis en variabel osv).
 
Vil si jeg bruker minst like mye tid i BeerCalc som på selve bryggingen
Ølbrygging er en tredelt prosess, Oppskrift formulering, selve bryggingen og sist men ikke minst selve ølsmakingen
Ingen ting er som å sitte med et hjemmebrygg, eller et annet godt brygg og formulere nye brygg,
eller perfeksjonere/finjustere øllet du har i hånda
 
Ingen ting er som å sitte med et hjemmebrygg, eller et annet godt brygg og formulere nye brygg,
eller perfeksjonere/finjustere øllet du har i hånda

Det er veldig lærerrikt, men når du har brygget det samme ølet for 5. gang innen kort tid med små nyanseforskjeller er det ikke kjempekjekt. Lærerikt - ja. Kjempekjekt - nei.
 
En ting som gjør ølbrygging vanskeligere enn matlaging er at du ikke kan smake på sluttresultatet før om noen uker.

Et tips kan være å brygge små eksperimentelle ekstrakt-batcher for å teste smaken på forksjellige ingredienser.

1.5 liters plastflasker funker fint som gjæringsdunker, og flaskeprosessen kan du ta bare ved dekantering og ved bruk av en trakt.

For eksempel kan du ha en oppskrift på maltekstrakt+bitterhumle+1 stk spesialmalt, og brygge denne med noen forskjellige spesialmalt du er interessert i. Dette kan gjøre det lettere å svare på spørsmål som "Trenger dette brygget Crystal 20 eller Crystal 50?"
 
Det er veldig lærerrikt, men når du har brygget det samme ølet for 5. gang innen kort tid med små nyanseforskjeller er det ikke kjempekjekt. Lærerikt - ja. Kjempekjekt - nei.

Nei, en to -tre ganger får holde
Så er det på tide å komme seg videre
 
En ting som gjør ølbrygging vanskeligere enn matlaging er at du ikke kan smake på sluttresultatet før om noen uker.

Et tips kan være å brygge små eksperimentelle ekstrakt-batcher for å teste smaken på forksjellige ingredienser.

1.5 liters plastflasker funker fint som gjæringsdunker, og flaskeprosessen kan du ta bare ved dekantering og ved bruk av en trakt.

For eksempel kan du ha en oppskrift på maltekstrakt+bitterhumle+1 stk spesialmalt, og brygge denne med noen forskjellige spesialmalt du er interessert i. Dette kan gjøre det lettere å svare på spørsmål som "Trenger dette brygget Crystal 20 eller Crystal 50?"

Ikke minst dele opp en lik grunnoppskrift og teste forskjellige tørrhumlinger.
 
Hvis en virkelig har lyst til å begynne å eksperimentere for å finne den beste oppskriften, så er det mulig å splitte en batch i x-deler opptil tre ganger. Hvis jeg gidder så vurderer jeg dette:
- F.eks. 30 liter ukokt vørter deles på tre for å prøve ut forskjellige humleskjema. 10 Liter i hver kok.
- Splitt hver av disse batchene på forskjellige gjærtyper, f.eks. 2 stk. så er det 5 liter i hvert gjæringskar.
- Så splitter man dette igjen for å prøve ut forskjellige tørrhumlinger. F.eks 2 forskjellige tørrhumlinger per batch, så får man masse variasjoner av samme brygg. Ender opp med 2.5 liter i hvert kar.
Hadde vært interessant å prøve, men må jo være litt av et opplegg å holde styr på. Blir på dette eksemplet 12 variasjoner av samme brygg. Men samtidig så må jo dette være den mest effektive måten å finne den beste variasjonen på.
 
Tja, man kan endre et øl radikalt ved å endre én ting (bytte ut Chinook med Cascade, for eksempel), og man kan gjøre små tweaks ved f.eks. å skifte ut mørk karamellmalt med en lysere, kombinere med münchener, og kompensere for fargen med pale chocolate. Men det spørs jo hva man er ute etter med endringene -- å bli kjent med ulike ingredienser og effekten de gir, eller bare å gjøre noen små forandringer i oppskriften.
 
.... man trenger ikke kjøre masse humletilsetninger i alle øl og man trenger heller ikke tørrhumle alt :D

(....)For min del så har det vært dette med å begrense seg i forhold til råvarene. Man trenger ikke å kjøre på malt slik at man får 2-3% ekstra alkohol ei heller humle driden ut av alle

Kjenner meg igjen :oops: "litt mer humle kan da ikke skade"-

Begrensningens kunst... hm, vanskelig.
 
Kjenner meg igjen :oops: "litt mer humle kan da ikke skade"-

Begrensningens kunst... hm, vanskelig.

Å brygge tro til stildefinisjon er en fin måte å unngå slike ting. Ikke at man ikke kan lære noe av det, men jeg føler at jeg vil få mer ut av å eksperimentere fritt etter at jeg til en viss grad behersker ingrediensene.

Jeg har vært n00b mange nok ganger til å erfare at noen ganger kommer man kjappere i mål ved å først lære seg de etablerte normene, SÅ være kreativ og opposisjonell :)
 
Først og fremst vil jeg si at det å lage egne oppskrifter ikke er så vanskelig og mystisk som man av og til får inntrykk av at det er. I sin enkleste form handler det om å bytte ut en eller noen få ingredienser og se om man liker resultat bedre enn utgangspunktet.

Dersom du finner ei oppskrift du vil brygge, og tar denne med deg til en bryggebutikk er sannsynligheta stor for at en eller flere av ingrediensene ikke er på lager. I det minste må du forvente at bitterhumla har forskjellig alfasyreinnhold og må endres litt. En god bryggebutikk gir deg et godt alternativ og du har ei oppskrift som ligner, men ikke er den samme som du begynte med. Voila! Du har din egen oppskrift.

For å jobbe litt mer systematisk med oppskrifter, bruker jeg å se på hvilke ingredienser som, først og fremst, definerer ølet jeg skal lage. I tillegg til humle, malt og gjær, tar jeg også med prosess. Så for en typisk IPA ser det ut noe slikt:
  1. Humle
  2. Prosess
  3. Malt
  4. Gjær
Mens for en porter eller stout, ser det kanskje slik ut:
  1. Malt
  2. Gjær
  3. Prosess
  4. Humle
Eller kanskje du ville prioritert litt annerledes, men håper poenget kom fram. Så legger jeg fokuset først og fremst på den første og litt på den andre ingrediensen, mens resten får bli til eventuell fintuning. Bommer jeg på humla, kan aldri ei perfekt gjæring redde en IPA og med riktig malt og gjæring på en porter, skal det godt gjøres at feil humling ødelegger ølet.

Så begynner letinga etter ei basisoppskrift, eller finner fram den oppskrifta jeg vil forbedre. Nå har jeg brygget såpass lenge at jeg selv har et greit utvalg med oppskrifter som jeg kjenner, men ellers leter jeg i ymse bøker (shameless plug: Håndbok i ølbrygging inneholder et bra utvalg med basisoppskrifter som er velegnet for egen eksperimentering), prisbelønte oppskrifter og noen nettsteder etter noen greie utgangspunkt. Da ser jeg typisk etter oppskrifter som ikke er for kompliserte, for de gode ølene er gjerne enklere enn man tror, og som ikke skiller seg for mye fra de andre.

Så bruker jeg ofte et hjelpemiddel til, BU/GU: Bitterness units per gravity unit. For å kunne forutsi noe om balansen i ølet, så kan jeg ta antall IBU og dele på «gravity units» (de siste sifrene i målt OG). Først og fremst for å kunne måle oppskrifter opp mot hverandre og dra erfaringer fra et øl over til et annet. Og kjenner jeg ikke ølstilen godt, leser jeg meg opp på typedefinisjonene. Ikke fordi jeg vil brygge typeriktig, men også det for å ha noe å henge oppskrifter og andre opplysninger på.

Når jeg har utgangspunktet for oppskrifta og kan begynne å gjøre endringer. La oss ta IPAen som et utgangspunkt: Jeg vet at humla er det jeg skal jobbe mest med. Hvilke typer, hvor mye, hva slags metode for tilsetning osv... Her er det nok det vanskelige begynner. Hvordan kan man vite om amarillo og nelson sauvin fungerer sammen uten å kjenne dem? (Fasitsvar etter å ha testet: De kolliderer og blir fruktsuppe.) Da er det bare å drikke, lese litt mer om ingrediensene og til slutt gjøre et forsøk. Det blir nesten bestandig øl, men husk notatene.

Så kan jeg eventuelt se litt videre på hvordan humla skal tilsettes, den viktigste prosessen i IPA-brygging. Kanskje jeg vil prøve tørrhumling flere ganger? All humle sent? Tja... Alt fungerer, men det gir forskjellig resultat. Prøv og se om det fungerer.

For å konkludere:
Det er ikke så veldig vanskelig å lage egne oppskrifter, men å perfeksjonere dem krever en del kunnskap om ingrediensene. Den kunnskap får du først og fremst ved å prøve og feile, men og ved å lese på nettet og i bøker.

For meg er den beste delen av brygginga å sitte å nærmest meditere over et øl og drømme fram oppskrifter. Finne smaker jeg vil framheve, hvordan de kommer inn i ølet. Drømme om den perfekte ølen og finne ut hvorfor den jeg har foran men ikke er det. Lete i oppskrifter og kjenne igjen noter i ølet. Kort og godt, kose meg.
 
Hvorfor har man redaktør når man skriver bøker: Først og fremst for å hindre at teksten blir dårlig. Det kan, først og fremst, skje om man ikke merker at man gjentar seg selv. Bruker et uttrykk i hvert avsnitt.

Jaja.
 
Hvorfor har man redaktør når man skriver bøker: Først og fremst for å hindre at teksten blir dårlig. Det kan, først og fremst, skje om man ikke merker at man gjentar seg selv. Bruker et uttrykk i hvert avsnitt.

Jaja.

Har ikke noe å si, når svaret inneholder så mye bra informasjon! Takk takk!
 
Tilbake
Topp