Hvordan ta knekken på en villgjærinfeksjon?
- Trådstarter Finn Berger
- Startdato
LarsUlv
Norbrygg-medlem
Hvorfor tror du at StarSan påvirker målingen?
Endrer StarSan så mye på egenvekten til vann? Der er jo ikke SÅ mye StarSan i vannet, med mindre du har brukt konsentrert StarSan...
En måling av vann utblandet med StarSan i det forholdet du brukte til starteren, og så måle på 20 grader vil jo fortelle deg om det påvirker målingene i noen særlig grad.
Uansett, bra jobbet!
Mulig at 2,5 ml Starsan i 1 liter ikke har mye å si, selvom Starsan i utgangspunktet har ganske så høy viskositet. Det ble laget en del ny gjær, men det var ikke gått med så mye DME i følge hydrometeret. Antok derfor det jeg antok. Når det gjelder desinfeksjonsegenskapene til de to variantene, sier vel så dette eksperimentet lite om dette viser det seg. Kanskje like bra begge deler til å ta knekken på (vill)gjær...Hvorfor tror du at StarSan påvirker målingen?
Endrer StarSan så mye på egenvekten til vann? Der er jo ikke SÅ mye StarSan i vannet, med mindre du har brukt konsentrert StarSan...
En måling av vann utblandet med StarSan i det forholdet du brukte til starteren, og så måle på 20 grader vil jo fortelle deg om det påvirker målingene i noen særlig grad.
Uansett, bra jobbet!
Finn Berger
Moderator
Mye mulig at den konklusjonen er riktig. Men ingen vil vel bruke desinfeksjonsvæske som basis for en gjærstarter?
Hehe
Jeg HATER tester som ikke gir et relativt entydig svar, så dette var helt scheisse
Finn Berger
Moderator
Hehe
Skal jeg være ærlig, er det litt for mange faktorer i spill her til at du kan trekke noen konklusjoner om hvor effektive disse stoffene er som desinfeksjonsmidler, ja
.
Amarillo
Norbrygg-medlem
Helt enig i det Finn, men ingen av oss trodde vel en starter tilsatt klor og eddik skulle oppføre seg helt normalt? Noe den tydeligvis har gjort og har produsert en god mengde med gjær. Mens en starter med Star-san sliter mer.
Så om ikke annet så utvider det horisonten og utfordrer vedtatte sannheter.
Så om ikke annet så utvider det horisonten og utfordrer vedtatte sannheter.
Amarillo
Norbrygg-medlem
Hehe
Tja, jeg synes testen gir et rimelig klart svar på om gjær blir påvirket av den dosen med klor og eddik du tilsatte. Jeg hadde forventet null aktivitet og at en røyksopp med dødningeskalle skulle stige opp fra starteren.
Men neida, gjærcellene viser bare fingeren og begynner å spise sukker.
Jeg hadde forventet at 1 av glassene ikke skulle vise noen som helst aktivitet overhodet. Det var tross alt en relativt liten dose gjær. 1/20 av " vanlig" dose. Jeg må innrømme at jeg hadde mest tro på at dette glasset skulle være K&E. Når det så viser seg at ingen gjorde jobben sin fullt ut, men heller gav "forholdsvis" godt miljø for gjærvekst, blir jeg litt i stuss...
Finn Berger
Moderator
Hvilke forhold i vørteren som kan modifisere virkningen av desinfeksjonsmidlene, har jeg ingen oversikt over. pH er sikkert en av dem. Poenget er at uten full kunnskap om mulige påvirkningsfaktorer, og tekniske muligheter til å kontrollere dem, er slike forsøk - dessverre, og beklager at jeg sier det
- helt meningsløse. Og derfor bør vi overlate sånt som dette til kvalifiserte forskere med tilgang til nødvendig utstyr. Og sjøl dem vil jeg ikke uten videre stole på.Jeg skal ikke si at alt vi kan rigge til, er uinteressant, men vi kan bare ikke trekke sikre konklusjoner. Så lenge vi er klare over det, er det greit.
Sist redigert:
Kold Brygg
Moderator
Utrolig mye bra informasjon i denne tråden.
Jeg vet fortsatt ikke hva som har forårsaket for høy utgjæring i mine siste brygg. Men etter å ha lest litt i tråden her ser jeg flere potensielle feil jeg har gjort som andre før meg.
Kommer
Dette har jeg selvfølgelig gjort.
Jeg har brukt en svamp/ oppvaskbørste og vann.
Selv om karene har vært visuelt rene, utelukker jeg ikke at jeg det finnes sprekker eller biofilm.
Min hovedteori er en form for villgjær i gjæringskaret.
Jeg forsøker nytt kar, med ny kran og gjærlås.
Vasker Grainfather med samme rutine som de fleste. Kommer til gjenbruke såpevann herfra for vask av gjæringskarene. Desinfisere med klor før lagring.
Usikker på om jeg gidder å desinfisere de gamle. Det ene kan dedikeres til Saison.
Jeg vet fortsatt ikke hva som har forårsaket for høy utgjæring i mine siste brygg. Men etter å ha lest litt i tråden her ser jeg flere potensielle feil jeg har gjort som andre før meg.
Kommer
Dette har jeg selvfølgelig gjort.
Jeg har gjæret både med BE-134 og WB-06 som er diacticus. Jeg har fylt karene med varmt vann etter bruk av disse, men husker ikke om det har vært kokende.
Jeg har brukt en svamp/ oppvaskbørste og vann.
Selv om karene har vært visuelt rene, utelukker jeg ikke at jeg det finnes sprekker eller biofilm.
Min hovedteori er en form for villgjær i gjæringskaret.
Jeg forsøker nytt kar, med ny kran og gjærlås.
Vasker Grainfather med samme rutine som de fleste. Kommer til gjenbruke såpevann herfra for vask av gjæringskarene. Desinfisere med klor før lagring.
Usikker på om jeg gidder å desinfisere de gamle. Det ene kan dedikeres til Saison.
Finn Berger
Moderator
Trur ikke jeg ville brukt oppvaskbørste i plastbøttene. Den plasten er virkelig uhyre lett å ripe opp. Mjuk svamp/fille er det eneste som er trygt.
Et sted det er lett å overse som mulig gjemmested for mikrober, er gjengene på kranene. De bør gås over med en børste. Jeg har en neglebørste med ganske mjuk bust som jeg regner med er grei. Så kan du samtidig sjekke om kranene begynner å utvikle en sprekk i gjengegodset. Drar du tl litt for hardt, skjer det fort. Og i tillegg til at en sånn sprekk sikkert er skummelt med tanke på infeksjoner, blir det fort lekkasjer av dem. Sabla ergerlig. (Det har hendt meg mer enn en gang.)
Det var forøvrig fint at du vekka denne tråden. Innledningsinnlegget mitt inneholder en stygg feil som måtte rettes opp. Det stemmer altså ikke at Starsan ikke dreper gjær. Men jeg mistenker at vi stoler litt for mye på påstanden om at det bare trengs 30 sekunders kontakttid. Jeg har sett forsøk som tyder på at vi bør opp i flere minutter. (Men de finner jeg sjølsagt ikke igjen nå
.) Tid er nok en viktig faktor når vi desinfiserer.
Sist redigert:
Første bud er at materie som lever, som organismer som mugg og gjær, må drepes. Det er vanskelig.
Mitt råd til dette basert fra min erfaring fra næringsindustri er å lute alt. Det vil si kaustisk soda og PH over 12 over flere timer. Dette løser opp alt. Når dette er gjort, så kan man bruke starsan, antibac eller klorin som vil drepe øvrige bakterier om du ikkje har finere kvalitet enn 316L som er syrefast rustfritt stål.
Klorin er fantastisk, men det kan sitte smak. Klorinoksid er en kjemisk formel som vil si at det fordamper, som igjen vil skape irritasjon da kokepunktet er veldig høyt.
Dette bugner igjen fort i at rengjøring er alfa omega. Selv om du rengjør kokegryta, så spiller det nada kaserolle om du brygger i ett rom der du har soppsporer i lufta.
Da hjelper det kun om du har syrefast material, fordi da vil bare bakteriene overleve på overflaten i 10 minutter. Dette gjelder også villgjær.
Så her må man sørge for at bryggrommet er grundig rengjort slik at luften ikkje bærer på bakterier. Når eg brygger så sørger eg for at eg har rene klær, rommet er rengjort for maltstøv, naturstøv og eg bruker nitrilhansker. Bryggeutstyret skal være lutet i flere timer som løser opp alt biologisk materie og skylle og desinfisert med starsan.
På den måten så vet eg at luften er mer eller mindre ren, overflater vil ikkje kunne bidra med forurensing og klærene vil ikkje bidra med bakterier i vørter.
Her må man rett og slett tenke litt selv og bruke risikoanalyse. Eg rengjører bryggerommet med klorin før eg starter og utstyr vaskes grundig med kaustisk soda og desinfiseres med starsan. Etter denne teknikken så har eg 3 år gammelt øl på flaske, og det smaker fortsatt meget godt og flaskebomber ikkje. Dette er fine stikkprøver eg tar for å forsikre meg om at renholdet er på plass, aka kvalitetsikring
Mitt råd til dette basert fra min erfaring fra næringsindustri er å lute alt. Det vil si kaustisk soda og PH over 12 over flere timer. Dette løser opp alt. Når dette er gjort, så kan man bruke starsan, antibac eller klorin som vil drepe øvrige bakterier om du ikkje har finere kvalitet enn 316L som er syrefast rustfritt stål.
Klorin er fantastisk, men det kan sitte smak. Klorinoksid er en kjemisk formel som vil si at det fordamper, som igjen vil skape irritasjon da kokepunktet er veldig høyt.
Dette bugner igjen fort i at rengjøring er alfa omega. Selv om du rengjør kokegryta, så spiller det nada kaserolle om du brygger i ett rom der du har soppsporer i lufta.
Da hjelper det kun om du har syrefast material, fordi da vil bare bakteriene overleve på overflaten i 10 minutter. Dette gjelder også villgjær.
Så her må man sørge for at bryggrommet er grundig rengjort slik at luften ikkje bærer på bakterier. Når eg brygger så sørger eg for at eg har rene klær, rommet er rengjort for maltstøv, naturstøv og eg bruker nitrilhansker. Bryggeutstyret skal være lutet i flere timer som løser opp alt biologisk materie og skylle og desinfisert med starsan.
På den måten så vet eg at luften er mer eller mindre ren, overflater vil ikkje kunne bidra med forurensing og klærene vil ikkje bidra med bakterier i vørter.
Her må man rett og slett tenke litt selv og bruke risikoanalyse. Eg rengjører bryggerommet med klorin før eg starter og utstyr vaskes grundig med kaustisk soda og desinfiseres med starsan. Etter denne teknikken så har eg 3 år gammelt øl på flaske, og det smaker fortsatt meget godt og flaskebomber ikkje. Dette er fine stikkprøver eg tar for å forsikre meg om at renholdet er på plass, aka kvalitetsikring
Finn Berger
Moderator
Jeg tviler ikke på at det der er en rimelig sikker måte å unngå infeksjoner på, men det er vel overkill? Det er ikke nødvendig å drepe alt - og det er mindre nødvendig enn i næringsmiddelindustrien. Ingen setter helt bakteriefri vørter til gjæring, det viktige er å sørge for at nivået er lavt nok til at de uønska organismene blir utkonkurrert av frisk gjær.
Reine klær, og rimelig reint rom, er greie rutiner. Nitrilhansker og starsan i kombinasjon i kritiske situasjoner, også.
OK, de fleste får fra tid til annen en infeksjon. Men å gå til sånne ytterligheter som du beskriver for å unngå det helt, er ikke verdt det - synes jeg. Jeg risikerer jo ikke noe verre enn å måtte helle ut et øl; jeg produserer ingen helserisiko.
Skal du bruke kaustisk soda på alt, må du vel kun ha utstyr av rustfritt stål?
Eg bruker kaustisk soda på alt. Materialet bestemmer virketid, men eg har så og si bare syrefast utstyr. Men når eg brygger så lager eg en lut blanding og vaske absolutt alt i det før eg desinfiserer og lagrer alt i lukkede plastbakker.
Ja det e overkill, men slik har eg gjort det i så mange år etter å ha jobba i industrien at dette har blitt rutine for meg. Men det er kvalitetsikringa mi, eg vet til enhver tid at eg får aldri ett mislykka brygg grunnet dårlig renhold eller rutiner
Kloakk
Norbrygg-medlem
Ord, som kidsa sier. Jeg kverner i samme rom, samme dag, som jeg brygger. Jeg vasker med maskinpulver og fjerner kalk(jeg har endel) med starsan til slutt. Nettopp hatt min første runde med philly sour, som er en uvanlig gjær, med uvanlig(og hyggelig) egenskap, men den er svak, pinglete og vil lett bukke under for andre mer sterkere organismer, den plåpper nå å koser seg på 24 grader. Ingen ulumskheter å se på min 2 år gamle all rounder
loebrygg
Norbrygg-medlem
mange av øla jeg har hått stående 2-3-4-5 år uten slike drastiske tiltak er fortsatt lavt karbonert
