Kalsiumsulfat og kalsiumklorid. Hvor mye skal du bruke?

Fyll et glass fra springen, og tilsett kalsiumsulfat eller kalsiumklorid i flere omganger, smak forskjellen.
 
Jeg drakk en slik en i går. Og for å være ærlig så synes jeg vannet på den er helt forferdelig. Men kanskje jeg kjøper den etter Paulaner gang på gang fordi jeg vil ha kontrast? Uansett spennende å se hva du kommer frem til, og jeg vil gjerne smake en av de, for å sammenligne vannet, ikke noe annet.

hehe - jeg vil skylde på Paulaner'n. Jeg mener at rekkefølgen du drikker øl i, betyr enormt mye. F.eks. skulle jeg og @AndyHagen sammenligne de mørke mild'ene våre under hjemmebryggerhelga. Jeg hadde en jeg var - og er - ganske fornøyd med, men den hadde mye mindre mørkt malt enn Andys. Egentlig er den vel mer en bitter enn en mild. Og når jeg så smakte på Andys først, smakte min egen ... ingenting. Fryktelig skuffelse. Men når den får lov å virke på egenhånd, er den riktig smakfull. (15% Simpsons DRC 300 EBC:).)

At O'Hara's IPA skulle være "forferdelig" høres rimelig merkelig ut. Den er ikke forferdelig. Den har et snitt på 3,2 på ratebeer. Paulaner har 3,58, forresten, så det er vel ikke sånn sett et hav mellom dem.

Nå smakte jeg O'Hara's ved siden av min egen bitter, og det var en dårlig match. Det du sier om at O'Hara's er "hard" kom veldig tydelig fram i kontrast med min bitter, som nok er ganske mjuk i stilen, med mine forsiktige salttilsetninger. Nå likte jeg helt klart O'Hara's best, men Marit mente at bitterheta var alt for skarp, så hun foretrakk bitter'n, faktisk.
 
Drikker det jo hver dag. Kjøp en flaske med Farris og smak på det, så leser du innholdsfortegnelsen mtp salter. Hard/strikt munnfølelse og smak av saltvann. Perrier er vel omtent på samme nivå.

Jojo, men det er jo "salt"vann med ganske hard karbonering
men jeg forstår hva du mener
 
hehe - jeg vil skylde på Paulaner'n. Jeg mener at rekkefølgen du drikker øl i, betyr enormt mye. F.eks. skulle jeg og @AndyHagen sammenligne de mørke mild'ene våre under hjemmebryggerhelga. Jeg hadde en jeg var - og er - ganske fornøyd med, men den hadde mye mindre mørkt malt enn Andys. Egentlig er den vel mer en bitter enn en mild. Og når jeg så smakte på Andys først, smakte min egen ... ingenting. Fryktelig skuffelse. Men når den får lov å virke på egenhånd, er den riktig smakfull. (15% Simpsons DRC 300 EBC:).)

At O'Hara's IPA skulle være "forferdelig" høres rimelig merkelig ut. Den er ikke forferdelig. Den har et snitt på 3,2 på ratebeer. Paulaner har 3,58, forresten, så det er vel ikke sånn sett et hav mellom dem.

Nå smakte jeg O'Hara's ved siden av min egen bitter, og det var en dårlig match. Det du sier om at O'Hara's er "hard" kom veldig tydelig fram i kontrast med min bitter, som nok er ganske mjuk i stilen, med mine forsiktige salttilsetninger. Nå likte jeg helt klart O'Hara's best, men Marit mente at bitterheta var alt for skarp, så hun foretrakk bitter'n, faktisk.

Tja. Vi har begge hyllet Oharas Pale Ale tidligere. Jeg drikker den sånn passe regelmessig. Jeg synes faktisk vannet på den er ganske ille. Hva som står på ratebeer driter jeg i, litt ignorant.. fordi jeg opplever den som salt og hard. "Objektivt sett" så liker jeg ikke vannet på oharas pale ale, men jeg bestiller den på pubben for det er ikke mange andre gode alternativer på tapp. Jeg synes faktisk vannet overskygger mye av malt/humle.
 
Tja. Vi har begge hyllet Oharas Pale Ale tidligere. Jeg drikker den sånn passe regelmessig. Jeg synes faktisk vannet på den er ganske ille. Hva som står på ratebeer driter jeg i, litt ignorant.. fordi jeg opplever den som salt og hard. "Objektivt sett" så liker jeg ikke vannet på oharas pale ale, men jeg bestiller den på pubben for det er ikke mange andre gode alternativer på tapp. Jeg synes faktisk vannet overskygger mye av malt/humle.

Kan det ha noe å si at jeg bare har smakt den på flaske? (Vil kanskje ikke tro det, men ... .)

Jeg er ganske spent på effekten av å mer enn doble saltmengden. Det jeg tenker å tilsette er jo fremdeles langt unna noe ekstremt. Det skulle vært veldig interessant å vite hvordan vannet til O'Hara's faktisk er. Men de ville vel ikke svare på en mail, er jeg redd.
 
Kan det ha noe å si at jeg bare har smakt den på flaske? (Vil kanskje ikke tro det, men ... .)

Jeg er ganske spent på effekten av å mer enn doble saltmengden. Det jeg tenker å tilsette er jo fremdeles langt unna noe ekstremt. Det skulle vært veldig interessant å vite hvordan vannet til O'Hara's faktisk er. Men de ville vel ikke svare på en mail, er jeg redd.


Spør de, det koster deg en kalori, og hvis du ikke får svar så har du iallefall prøvd.

Jeg drikker det kun fra fat, Og da er det "skarpt, friskkt", men med saltsmaken.
 
Spør de, det koster deg en kalori, og hvis du ikke får svar så har du iallefall prøvd.

Jeg drikker det kun fra fat, Og da er det "skarpt, friskkt", men med saltsmaken.

Synd det ikke koster meg mer; det hadde ikke vært så dumt.

Jeg skal prøve. Men jeg har prøvd å få noe ut av dem før, så jeg er ikke veldig optimistisk.
 
Nei, dette er i alle fall moderat i forhold til Burton-vannet. Nå er det vel diskutabelt hva bryggerne i Burton faktisk brygget med - men i følge Martin Brungard har Burton-vann 275 ppm kalsium, 270 ppm karbonat, 35 ppm klorid og hele 610 ppm sulfat. (Fra Palmer, HtBr, s.358)

Jeg tror ikke jeg er uenig med deg i karakteristikken av ølet. Jeg har ikke noen klar opplevelse av at det er "mineralsk", men at det er relativt hardt/fast passer. Og det er vel det som er opplevelsen av mineralinnholdet.

Forholdet mellom saltene er selvfølgelig viktig. Og det er vel klorid du skal passe særlig på at det ikke blir for mye av; det har i alle fall en lavere oppgitt terskel enn sulfat de stedene jeg har sett. Men ellers er TDS - total dissolved solids (total mengde oppløste mineraler) - et interessant begrep. Plzen har 50 TDS, München har 419, og Dortmund har 1000 (tall fra Water av Palmer og Kaminsky), som i følge Palmer er den øvre grensa. Lavt TDS gir en opplevelse av mjukhet, og så går opplevelsen gradvis i retning hardt etter hvert som du øker.

Med den mengden jeg tenker å bruke nå, ender jeg like oppunder München-vannet, som altså er sånn midt i mellom mjukt og hardt - så kanskje kunne jeg gå enda høyere?
Det er klarlagt at i Burton brygget de med vann fra river Trent... heldige var de som hadde så gunstige forhold!
 
Det er klarlagt at i Burton brygget de med vann fra river Trent... heldige var de som hadde så gunstige forhold!
Har du kilde på det? Mitch Steele - i IPA, s.67 ff - sier at de boret brønner. Elvevannet var forurensa, og etter hvert som det blei mer og mer forurensa, og forurensninga seiv inn i grunnvannet, måtte de flytte brønnene stadig lengre fra elva, og de boret dypere brønner.
 
Sist redigert:
Har du kilde på det? Mitch Steele - i IPA, s.67 ff - sier at de boret brønner. Elvevannet var forurensa, og etter hvert som det blei mer og mer forurensa, og forurensninga seiv inn i grunnvannet, måtte de flytte brønnene stadig lengre fra elva, og de boret dypere brønner.
Må sjekke. Jeg har også lest Mitch Steel, men det er et par år siden. Mener at de ved etableringen av bryggingen brukte vann fra Trent, men at de etterhvert som bryggerivirksomheten vokste - og industrialiseringen i området ødla vannet - boret brønner. Uklart om de helt sluttet å bruke elvevann....
 
Sist redigert:
Nei, dette er i alle fall moderat i forhold til Burton-vannet. Nå er det vel diskutabelt hva bryggerne i Burton faktisk brygget med

Burton-vann er som alt annet vann i England, renset og justert. Så det på Inside the factory på en eller annen kanal tidligere i uken.

Ved brygging, justerer de vannet til å bli likt slik det var "før" i tiden, det var i hvert fall hva de sa. Coors var bryggeriet.
 
Burton-vann er som alt annet vann i England, renset og justert. Så det på Inside the factory på en eller annen kanal tidligere i uken.

Ved brygging, justerer de vannet til å bli likt slik det var "før" i tiden, det var i hvert fall hva de sa. Coors var bryggeriet.

Husker den, BBC Earth
 
Burton-vann er som alt annet vann i England, renset og justert. Så det på Inside the factory på en eller annen kanal tidligere i uken.

Ved brygging, justerer de vannet til å bli likt slik det var "før" i tiden, det var i hvert fall hva de sa. Coors var bryggeriet.
Diskusjonen gjelder vel den historiske profilen. Og den er ikke entydig. Dels varierte det etter hvor de boret, og dels juterte de vannet før, også. Så egentlig er en diskusjon om den "egentlige" Burton-profilen nokså meningsløs, sånn jeg forstår det. Ikke sånn at alt kan være Burton-vann, men grensene er nok temmelig vide.
 
Tilbake
Topp