Kan jeg ta gjærkake i bunn av gjæringskar og bruke dette i nytt brygg?

Jo. oksygen kommer nok inn i både primær og sekundærbøtte.
Men tørrhumle skal jeg ikke, det var en sammenligning jeg gjorde.
 
Å, trodde et øyeblikk det var omen tråd om Koelsch
 
Men, det er vel også for ekstraktbrygg en del døde gjærceller i kaken som er uønsket å ha med videre. (Kan gi usmaker) ?
Jeg synes derimot ikke at jeg har fått skilt ut noe bunnfall i min vaskeprosess.

Du skiller ikke ut døde gjærceller ved gjærvasking. De døde cellene er mekanisk helt like de levende og de bunnfeller ikke raskere i vann.

Jeg synes resultatet av vaskinga ser bra ut, men det er ikke helt lett å vurdere ut fra et bilde. 100% ren blir jo gjæren uansett ikke.
 
Ok takk.
Da satser jeg på å ta vare på denne og bruke den i en starter innen rimlig tid.

Har lest litt om at det er mye døde celler i bunn av trub/gjærkake. Men grunnen til det er kanskje at de har bunnfelt først, og gjær i dvale ligger over?
Da er det kanskje viktig å unngå å høste nedre del av gjærkake heller enn å prøve å vaske det bort.

Gjæren det er snakk om er jeg veldig fornøyd med. Den var altså fra Mangrove Jack's Craft Series IPA (engelsk) sett. (Tørrgjær) .
OG 1.049
FG 1.007
Blir vel sånn ca. 86% attenuation.

Jeg skal vaske en bitter basert på (kun) spraymalt straks. WLP002 . Her er det mye humle fra koking med over i karet, så håper å få synlig resultat av vaskingen da. Skal prøve å kun høste fra toppen. (Også denne gikk lavt. Mye høyere atten. en tabell hos brewersfriend viser.)
 
Prøv med en Polsk gjærvasker, hørt at det blir rent billig og bra

Betal skatt med glede

burton unuion fagforenings kiontigent kan trekkes fra
 
Fin den, men kostbar for lagerøl

Lang tid tar det også

#NowPlaying Una Copa Me Hace Bien by Ramon Cordero on my shiny N9
 
Her er en metode jeg har tenkt å prøve

http://brulosophy.com/methods/yeast-harvesting/

Sent fra min SM-G920F via Tapatalk

Synes artikkelen var vanskelig skrevet og å få grep om. Hva var egentlig poenget hans?
"What makes this method any better than rinsing (“washing”) yeast?"
Noen som forstår dette?
Er det en type vask som ligner på å lage starter, uten å tilsette gjærnæring og DME?
 
Synes artikkelen var vanskelig skrevet og å få grep om. Hva var egentlig poenget hans?
"What makes this method any better than rinsing (“washing”) yeast?"
Noen som forstår dette?
Er det en type vask som ligner på å lage starter, uten å tilsette gjærnæring og DME?

Det han snakker om å gjøre er å ta vare på litt av starteren hver gang, og lage nye startere fra den (litt sånn som jeg bruker surdeigen min).

Motsetningen til dette er å bruke hele starteren i en batch øl, og så deretter høste gjær fra gjærkaka. Når man gjør det er det vanlig å "vaske" gjæra, for å prøve å skille bort trub og grums. Poenget hans er at det isåfall ikke er lett å få like ren gjær, og at det er mer arbeid.
 
Det han snakker om å gjøre er å ta vare på litt av starteren hver gang, og lage nye startere fra den (litt sånn som jeg bruker surdeigen min).

Motsetningen til dette er å bruke hele starteren i en batch øl, og så deretter høste gjær fra gjærkaka. Når man gjør det er det vanlig å "vaske" gjæra, for å prøve å skille bort trub og grums. Poenget hans er at det isåfall ikke er lett å få like ren gjær, og at det er mer arbeid.

Ok. Så poenget er at etter første høsting fra gjæringskar med ev vasking så lager han en stor starter som han høster litt fra til hvert brygg, og som han "re-starter" for ikke å gå tom (?).

Noen som vet hvordan gjærprodusentene lager gjær? (Er det på samme måte)
 
Sist redigert:
Ok. Så poenget er at etter første høsting fra gjæringskar med ev vasking så lager han en stor starter som han høster litt fra til hvert brygg, og som har "re-starter" for ikke å gå tom (?).

Noen som vet hvordan gjærprodusentene lager gjær? (Er det på samme måte)
Han høster aldri fra gjæringskar. Hvis du skal følge hans metode, så kjøper du en pakke fersk gjær i butikken og setter en starter som vil gi deg ca 100 billioner gjærceller mer enn du trenger. Når starteren er ferdig, heller du av en mengde som tilsvarer overskuddet og legger det til lagring. Resten bruker du til å brygge. Når du skal brygge på nytt, finner du fram overskuddet som du lagret, setter en ny starter på den og beregner ca 100 billioner i overskudd igjen. Og så videre.
 
Snedig, det der. Tilsvarer det kvalitetsmessig å topphøste, tro?
Hvis man dessuten hver gang man brygger, anvender det samme prinsippet, og mesker tre liter ekstra til neste starter, blir det ganske billig gjær:).
 
Snedig, det der. Tilsvarer det kvalitetsmessig å topphøste, tro?
Hvis man dessuten hver gang man brygger, anvender det samme prinsippet, og mesker tre liter ekstra til neste starter, blir det ganske billig gjær:).
Huh?:rolleyes:
 

Prinsippet = lage mer enn du trenger, for å bruke overskuddet i neste produksjon.

Maltekstrakt er relativt dyrt, mens basismalt kjøpt i sekk er relativt billig. Så det å meske litt ekstra når du likevel brygger, er en billig måte å skaffe startervørter på. Jeg har tenkt på det mange ganger, men aldri fått somlet meg til å faktisk gjøre det. Dumt, for det skulle ikke være så mye ekstra arbeid. Bare tapp tre liter etter 10 minutters kok, og ha det på flasker. (Om du må legge inn 10 minutters ekstra kok, gjør vel ikke det så mye - på en normalstor sats.)

(Det går jo an å lage en egen ladning til startervørter, også. 1,5 kg pale ale malt gir deg 9 liter (70% effektivitet, som du greit får med no sparge). 64 grader i en time, og tapp det ut. Da har du 3 3litersstartere til 18 kroner + strøm.)
 
For å dra denne tråden litt tilbake til det den startet med...

Hvor "viktig" er det at man gjenbruker gjær til "riktig" type øl ? Helt konkret så har jeg en kölch som snart skal over på fat og vurderer om jeg skal ta å vaske gjæren jeg har brukt nå. Siden jeg har brukt "WLP029 German Kölsch Ale" som gjær, kan den da brukes til en IPA eller vil det bli helt "gæli" ?

Er det så enkelt alt alt av ale-gjær kan brukes til "ale-baserte" øl uavhenging av type ? Hvor lenge kan man typisk lagre vasket gjær på norgesglass i kjøleskap ?

mvh

peram
 
Det er/kan være viktig hvis du skal lage et typeriktig øl. Kølschgjær i en IPA går sikkert bra (har gjort det i en pale med ok resultat) men f eks en engelsk gjær i en letthumlet weizen er nok ikke så bra. Men hvis du liker den slik og ikke tenker på innsending til konkurranse, så er det riktig for deg likevel.
Leser litt forskjellig om lagringstid av slurry. En uke (tror noen sier opp til to) i kjøleskap uten å lage starter.
Opp til et halvt års tid tror jeg jeg har lest hvis du lager starter. Men igjen, det er ulike meninger om dette. Er ganske sikker på at du vil finne de som sier både vesentlig kortere og lengre tid.
 
Det siste ølet jeg brygget var en amerikansk IPA med gjenbrukt wlp029 kölsch-gjær. Det fungerte fint! Bitterheten ble veldig fremtredende, så det anbefales ikke hvis du vil ha et mer balansert øl (noe som ikke er hovedpoenget når jeg brygger IPA uansett).
 
Tilbake
Topp