Karbonere med vørter?

Kikket litt på denne tråden nå.
Har endel vørter til over som jeg kunne brukt til karbonering.
Men stusser litt på Brewer's Friend kalkulatoren.
Tenk deg et øl som har gjæret på f eks 22C, kontra samme ølet som har fått cc ned til 2C ved flasking.
Stor forskjell på mengde speise på ett og samme øl. Det er vel oksygen og ikke co2 som er kommet inn.
Men det betyr ikke noe?

Du skal fylle inn høyeste/gjennomsnittlig gjæringstemperstur under gjæring. Det som står i kalkisen er veldig misvisende.

Hvis du gjærer på f.eks 20 grader, så vil ølet holde på så og så mye co2. Og hvis du etter aktiv gjæring (co2 blir ikke dannet lengre) CCer, så er det ikke mer co2 i ølet enn det det klarte å holde på ved 20C.

Når du da skriver 2C (f.eks, pga CC) så tolker kalkisen det som at det er så mye co2 i ølet som det klarer å holde på ved 2C og at det har gjæret ved 2C. Men ølet slapp mye co2 ved 20C...
 
Kikket litt på denne tråden nå.
Har endel vørter til over som jeg kunne brukt til karbonering.
Men stusser litt på Brewer's Friend kalkulatoren.
Tenk deg et øl som har gjæret på f eks 22C, kontra samme ølet som har fått cc ned til 2C ved flasking.
Stor forskjell på mengde speise på ett og samme øl. Det er vel oksygen og ikke co2 som er kommet inn.
Men det betyr ikke noe?
Har stusset litt på det der jeg og. Lurer på om en ikke må legge til grunn temperaturen før CC ?
Regner jo med at ølet er ferdig gjæret når CC starter og ny co2 ikke dannes i ølet.
 
Kikket litt på denne tråden nå.
Har endel vørter til over som jeg kunne brukt til karbonering.
Men stusser litt på Brewer's Friend kalkulatoren.
Tenk deg et øl som har gjæret på f eks 22C, kontra samme ølet som har fått cc ned til 2C ved flasking.
Stor forskjell på mengde speise på ett og samme øl. Det er vel oksygen og ikke co2 som er kommet inn.
Men det betyr ikke noe?
Temperaturen de trenger for å beregne er høyeste temperatur etter ferdig utgjæring, fordi det er det som bestemmer hvor mye CO2 som er bundet i ølet.

Edit: ser ut som om jeg svarte på en melding uten å ha sett hele tråden...
 
Da jeg hentet fra speisen til flaskina av en india saison sist nå, slo det meg at speisen var en god del mørkere enn hva vørteren var, og det gjæra ølet var. Når jeg tenker tilbake på det forrige, og første, ølet jeg brukte speise på tror jeg det var tilfelle da og. Mine tanker går umiddelbart hen til oksidering. Har andre lignende opplevelser? Begynte å undres litt på skadepotensialet ved å tilsette ~1-1,5 L (eventuelt) oksidert vørter. Jeg går fram ved at jeg tar av ca en halv liter vørter fra kjele før tilsetting av gjær, og så får jeg resten ved å la bunnfallet i kjelen bunnfelle ytterligere i 2-3 dager i kjøleskap. Fryser ned alt fram til flaskinga.
 
Min umiddelbare tanke er at frysing stopper de fleste prosessene, inkludert oksydering. Så om vørteren til karbonering er mørkere, så er det kanskje synlig allerede før du fryser ned. Ved bruk tines og kokes vørteren opp, og man kvitter seg vel med evt oksygen da. Jeg ville uansett smakt på vørteren før tilsetning. Den bør jo smake omtrent som da den var ferdig kokt og kjølt. Bunnfellingen før frysing vil vel også gjøre vørteren klarere og mørkere.
 
Har stusset litt på det der jeg og. Lurer på om en ikke må legge til grunn temperaturen før CC ?
Regner jo med at ølet er ferdig gjæret når CC starter og ny co2 ikke dannes i ølet.

Riktig. Gitt at gjæringen er ferdig, kan det ikke være mer CO2 i ølet enn det som er igjen etter at ølet har stått på sin høyeste temperatur.

Men jeg lurer på hvor lang tid det tar før CO2-nivået stabiliserer seg. f.eks etter at du har flyttet det opp fra 18 til 21 grader.
 
Da har jeg fått gjort sammenligningen av sukker og speise på min britiske bitter. Jeg valgte å sjenke i selv, for å få sammenlignet skumnivå. Jeg gav ikke samboer den tilliten at hun ville helle godt nok og likt nok. Dermed ble ikke min smaking blind, men hennes var det. Gøyalt nok så kom vi likefult med de samme bemerkningene. Hun var utvitende til hva forskjellen mellom dem var. Jeg skal ikke begynne med noen p-verdier :p

Utsende: Generelt veldig likt. Lite til ingen forskjell i skum. Tilsynelatende lik karbonering.
Aroma: Sukkerkarbonert lukter litt skarpt, noe malt og sødme. Speise lukte fyldig og rundt, sødme og malt.
Smak: Karboneringsnivået er likt. For å sitere min samboer: "Den var æsj, den var nam". Den sukkerkarbonerte smaker lite, tynt og litt cideraktig. Skarp på tungen. Den med speise er amltrik og rund, med mye mer smak.

Jeg ble overrasket over hvor stor forksjellen faktisk var. Jeg har jo lest litt her inne, og sett lignende beskrivelser. Dermed var det gøy at samboer la merke til det samme, uten å være forutintatt. For min del er regnestykket enkelt, ølet er klart bedre med speise, og jeg synes også at det er langt mer praktisk med denne metoden. Jeg har flasket en india saison og en bayer med speise, men glemte å falske en kontroll. Flasket imidlertid en dunkelweizen i dag og har to kontrollflasker med sukker. Blir spennende å smake forskjellen på disse.
 
Det er litt artig at både dama di, dama til LarsUlv og dama mi har konkludert med så og si akkurat det samme. Man merker jo forskjellene selv, men artig at noen som bare smaker uten å lete etter noe kommer med "æsj/nam". Kvinner skal visstnok være bedre smakere enn menn.

Velkommen i klubben :)
 
Veldig oppløftende å høre at folk får positive resultater ut av av dette - siden jeg karbonerer alt ølet mitt med speise. Jeg har jo hele tida trodd at det er en pluss-faktor, men at det kanskje ikke er så merkbart som dette.

Hva karbonerer de bryggeriene som lar kullsyra utvikle seg på flaske med? For dem må det jo være veldig enkelt å bruke speise?
 
Jeg hadde et overraskende bra tysk hveteøl fra Kolonihagen igår, og la merke til at flasken var fylt omtrent helt til korken. Fikk meg til å spekulere om de tilsetter en skvett speise etter vanlig fylling. Går ut fra det er flaskelinjer som håndterer sånt.
Ellers artig å se hvor merkbare forskjellene er. Har noen gjort sammenlignng mellom naturlig og kunstig karbonering på fat? Min overbevisning er at de meste av gass er ca. 99% ren CO2, noe som høres mye ut, men hvis man tenker på at man invaderer ølet med 1% oksygen, er det en katastrofe for ferskheten. Det er mulig å få 99,99% ren gass også, men vet ikke hvor utbredt det er.
 
Det er det samme, speise er tysk. Men muligens brukes det kun i denne sammenhengen. På Brewer’s Friend-kalkulatoren finner man «gyle» på engelsk. Eller kräusen, som er fra tysk, men som brukes der den vørteren man tilsetter, er aktivt igang med gjæring.
 
Jeg hadde et overraskende bra tysk hveteøl fra Kolonihagen igår, og la merke til at flasken var fylt omtrent helt til korken. Fikk meg til å spekulere om de tilsetter en skvett speise etter vanlig fylling. Går ut fra det er flaskelinjer som håndterer sånt.
Ellers artig å se hvor merkbare forskjellene er. Har noen gjort sammenlignng mellom naturlig og kunstig karbonering på fat? Min overbevisning er at de meste av gass er ca. 99% ren CO2, noe som høres mye ut, men hvis man tenker på at man invaderer ølet med 1% oksygen, er det en katastrofe for ferskheten. Det er mulig å få 99,99% ren gass også, men vet ikke hvor utbredt det er.

Mener å huske at gassen er renere enn 99% etter en samtale med Yara. «næringsmiddelgass» er hakket renere igjen. 1% DO ville bare vært å helle ut.
 
Veldig oppløftende å høre at folk får positive resultater ut av av dette - siden jeg karbonerer alt ølet mitt med speise. Jeg har jo hele tida trodd at det er en pluss-faktor, men at det kanskje ikke er så merkbart som dette.

Hva karbonerer de bryggeriene som lar kullsyra utvikle seg på flaske med? For dem må det jo være veldig enkelt å bruke speise?
Jeg er ganske sikker på at Lervig ikke bruker sukker, etter Mike Murphy sitatene påside en i denne tråden.
 
Fikk lyst til å prøve dette. :)
Jeg trenger ikke å justere volum i forhold til tidligere oppskrifter, siden samme vørter skal tilbakeføres før tapping?

Hva bruker dere for oppbevaring av vørter? Hva egner seg best?
Tapper dere varm vørter slik at dere slipper å desinfisere flaske/kanne el?
 
Du trenger ikke forandre på noe i oppskriften.

Jeg bruker bokser fra ikea med lufttett lokk. Tapper avkjølt vørter og saniterer beholderen veldig nøye.
 
Jeg hadde et overraskende bra tysk hveteøl fra Kolonihagen igår, og la merke til at flasken var fylt omtrent helt til korken. Fikk meg til å spekulere om de tilsetter en skvett speise etter vanlig fylling. Går ut fra det er flaskelinjer som håndterer sånt.
Ellers artig å se hvor merkbare forskjellene er. Har noen gjort sammenlignng mellom naturlig og kunstig karbonering på fat? Min overbevisning er at de meste av gass er ca. 99% ren CO2, noe som høres mye ut, men hvis man tenker på at man invaderer ølet med 1% oksygen, er det en katastrofe for ferskheten. Det er mulig å få 99,99% ren gass også, men vet ikke hvor utbredt det er.

Det demret litt etter det forrige svaret mitt. Mener at vanlig co2 man får fylt er ca 99,7-9% co2. Næringsmiddelgodkjent er 99,9 og noen desimaler til. 21% av det som ikke er co2 vil da være oksygen. Forskjellen på nærings og vanlig er at nærings er filtrert for å oppnå enda litt renere, og man vet at flaskene aldri har vært koblet på noe som kan lekke olje/smøring etc tilbake i flaska.
 
Ingen som kan/vil svare KriHart på dette med mulig oksidert karboneringsvørter?
F eks en pils som karboneres etter tre-fire uker med vørter oppbevart i kjøleskap.
Dårlig butikk?
Eller bør man fryse vørteren evt lage ny?
 
Det eneste jeg kan bidra med er at det har jeg ikke tenkt på. Har faktisk ikke kikket nøye på vørteren når den står i sprøyta. Men vørter vil se mørkere ut før gjæring enn etter iallefall, speise er jo ugjæret vørter. Jeg er helt anal når det kommer til oksidering, har ikke merket det i hefene eller sommerølet mitt, to dommere har også smakt ølet mitt uten å påpeke noe. Jeg fyller ca 18% av totalt volum på flaske med speise. Speisen min oppbevarer jeg i lufttette bokser i kjøleskap uten å koke før bruk.
 
Tilbake
Topp