Kinn - Ivar Aasen øl

[Klac]

Skulle prøve Kinn sin barley wine i helgen, men dette blei skuffende. Ikke så mye som en boble med CO₂. Noen andre som har prøvd denne, og eventuelt har like/ulike erfaringer? Blir nok å ta turen tilbake til polet med flaska jeg kjøpte... Håper bare at det går greit uten kvittering.

 

[Overgjæret]

Jeg har kun prøvd ølet fra fat, men har hørt om andre som har opplevd det samme. For å få refundert ølet på polet er du nødt til å ha 2/3 av ølet i flasken (ja det gir ikke mening når man skal klage på kullsyreinnhold) samt å ha med kvitering. Jeg prøvde selv å klage på et surt øl jeg tømte i vasken, men fikk ikke noe mehold når jeg ikke hadde noe innhold i flasken.

 

[erlendbr]

Jeg har samme erfaring, ikke en eneste boble.
Skuffende.

 

[Mats Ø.]

Og jeg som har en stående i skapet klar til å konsumeres til bryggedagen til helga. Nå gruer jeg meg. La oss håpe jeg har unntaket.

 

[Øyvind T.]

smakte denne noen uker siden under omvisning  på  bryggeriet, da med passende (lav) karbonering.

 

[Ingemarh]

Dette er en gjennomgangskommentar på dette øllet på Untappd. Virker som det gjelder hele batchen. Har en flaske stående i kjelleren.. Har det noen hensikt å lagre den varmt i en periode og håpe på litt naturlig karbonering? Er jo ikke så mye som skal til i en sånn øl..


Sent from my iPhone using Tapatalk

 

[fthing]

Jeg drakk en for et par uker siden, var også helt flat. Flateste ølet jeg har sett!
Synes dog den var digg, og nøt den som en god vin (uten kullsyre).

 

[amatøren]

Ja, eg spør meg sjølv; skal det vera så mykje kolsyre i barleywine?

 

[bruker-1]

Jeg synes denne er fantastisk god. Byggvin er jo vin av øl.. Tradisjonelt oppstod vel den barleywineen vi kjenner som følge av handelsboikott med Frankrike på 1800 tallet. Hvor da britene manglet portvin(?) og utviklet barleywine som en erstatning. Det er ikke meningen at barleywine skal ha mye karbonering. Flott at noen faktisk lager tradisjonell barleywine synes jeg

 

[Klac]

Jeg synes denne er fantastisk god. Byggvin er jo vin av øl.. Tradisjonelt oppstod vel den barleywineen vi kjenner som følge av handelsboikott med Frankrike på 1800 tallet. Hvor da britene manglet portvin(?) og utviklet barleywine som en erstatning. Det er ikke meningen at barleywine skal ha mye karbonering. Flott at noen faktisk lager tradisjonell barleywine synes jeg

Ja, eg spør meg sjølv; skal det vera så mykje kolsyre i barleywine?

Men det skal vel være noe karbonering?  :jaha: I og med at folk som har fått denne fra fat har fått med bobler...

 

[bruker-1]

Jeg vet ikke om Kinn har tenkt at det skal være noe særlig karbonering. Det er ikke så vanskelig å tvangskarbonere på fat, så det kan mulig være noe som er gjort fra utested?  De flaskene jeg har smakt har hatt svak karbonering, som igjen er i tråd med tradisjonell britisk barleywine.

 

[Odland]

Kinn bruker vel keykegs. Kan ikke tilsette mer Co2 der.

 

[pernod]

Tradisjonelt oppstod vel den barleywineen vi kjenner som følge av handelsboikott med Frankrike på 1800 tallet. Hvor da britene manglet portvin(?) og utviklet barleywine som en erstatning.

Dette høres ut som en myte

Et (veeldig!) kjapt og overfladisk søk på Barley Wine hos hovedgrinebiter Ronald Pattinson indikerer at Barley Wine som begrep ble brukt som betegnelse på Bass No. 1. Men for all del, jeg har ikke gravd noe særlig dypt i kilder så jeg vet ikke så mye om handelsboikotthistorien.

Per Christian

 

[bruker-1]

Tradisjonelt oppstod vel den barleywineen vi kjenner som følge av handelsboikott med Frankrike på 1800 tallet. Hvor da britene manglet portvin(?) og utviklet barleywine som en erstatning.

Dette høres ut som en myte

Et (veeldig!) kjapt og overfladisk søk på Barley Wine hos hovedgrinebiter Ronald Pattinson indikerer at Barley Wine som begrep ble brukt som betegnelse på Bass No. 1. Men for all del, jeg har ikke gravd noe særlig dypt i kilder så jeg vet ikke så mye om handelsboikotthistorien.

Per Christian

Bass no. 1 Var vel en av de første som markedsførte under navnet barley wine. I 1870 ca..

Modern barley wine was developed as a response to the aristocracy's desire for strong drinks, especially Claret, during the conflicts between England and France in the later 18th century. As such, barley wine was available to the upper classes exclusively for some time. The first beer to be marketed as barley wine was Bass No. 1 Ale, around 1870.

 

[Roarsa]

Kinn bruker vel keykegs. Kan ikke tilsette mer CO₂ der.

Det er vel mulig å tvangskarbonere disse også?
Kanskje du tenker på KeyCask?

 

[Gahr]

Kinn bruker vel keykegs. Kan ikke tilsette mer CO₂ der.

Det er vel mulig å tvangskarbonere disse også?
Kanskje du tenker på KeyCask?

Keykegs. De fylles med ferdig karbonert øl. Fatet har en innerpose, og ølet presses ut med trykkluft. Genialt enkelt system, men man tilsetter ikke kullsyre på fatet i ettertid. Det går dog selvsagt an å ettergjære på keykegs også.

 

[Klac]

Meeeeeeen, spørsmålet gjenstår, uansett om det er historisk riktig at Barleywine har CO2 eller ikke, er det meningen at Ivar Aasen er flat som en pannekake? Som andre i tråden har nevnt så var det ikke slik at ølet ikke smakte noe godt, men i min mening ville det vært bedre MED noe sprudling i seg.

 

[Roarsa]

Kinn bruker vel keykegs. Kan ikke tilsette mer CO₂ der.

Det er vel mulig å tvangskarbonere disse også?
Kanskje du tenker på KeyCask?

Keykegs. De fylles med ferdig karbonert øl. Fatet har en innerpose, og ølet presses ut med trykkluft. Genialt enkelt system, men man tilsetter ikke kullsyre på fatet i ettertid. Det går dog selvsagt an å ettergjære på keykegs også.

Men det er mulig å fylle KeyKegs rett fra gjæringstanken og tvangskarbonere også, selv om ettergjæring er mest vanlig og lettvint. Det har blitt gjort

 

[Gahr]

Kobler man til CO2 på "øl ut-ventilen" kan man selvsagt tvangskarbonere, men det er ikke vanlig å gjøre det. Mener å ha hørt at en av batchene med Ivar Aasen ikke ble tilsatt ny gjær ved tappping. Det kan i så fall være en grunn til dårlig karbonering i noen flasker..

 

[pernod]

Modern barley wine was developed as a response to the aristocracy's desire for strong drinks, especially Claret, during the conflicts between England and France in the later 18th century. As such, barley wine was available to the upper classes exclusively for some time. The first beer to be marketed as barley wine was Bass No. 1 Ale, around 1870.

Jeg stoler ikke 100% på et sitat fra wikipedia (også etter at jeg har gravd meg bakover ved å følge lenkene de referer til), men det er du naturligvis hjertelig velkommen til å gjøre. Jeg tror det er best at vi blir enige om å være uenige om hvordan barley wine oppsto (eller hvorfor Portugisisk hetvin ble så populært i den samme perioden ).

Kinn Ivar Aasen! Knallgodt da jeg smakte det i høst kan ikke huske at jeg reagerte noe spesielt på lav karbonering da. Har ikke forsøkt noen av flaskene jeg har i kjelleren ennå. Gleder meg.

Per Christian