Klarning av øl

Den aktuelle måleenheten er ppb, ikke ppm, så det skal ikke mye til før du kommer opp i skadelige nivåer.
Her sies det at maksimalt er det 6,4mg oppløst oksygen i ferskvann på 40 grader. Altså 0,64mg i en dl.
0,64mg i 25 liter er 25 ppb.
Kokende vann inneholder maksimalt 3,2 mg/L, noe som gir 13 ppb i 25 liter.
Kanskje tilsetter jeg noe et sted mellom disse to, gitt at jeg også bobler igjennom endel co2 for å drive ut DO.
Hvor mye er skadelig, tro?
 
Hei. Tenkte å prøve gelantinpulver som nevt her tidligere. Men hva er best? Tenkte å kjøre dette rett i fat før jeg overfører fra gjæringskar, bør ølet være nedkjølt el går de greit med 12 grader i ølet? Aldri brukt dette før. Så håper på tips og erfaringer fra forumet . Takk
Det jeg gjør er å varme ett halvfullt glass vann til ca 65-70 gr. Så rører jeg i ei Tskje gelatin pulver til det er godt utrørt. Så heller jeg dette oppi gjærkaret
 
Her sies det at maksimalt er det 6,4mg oppløst oksygen i ferskvann på 40 grader. Altså 0,64mg i en dl.
0,64mg i 25 liter er 25 ppb.
Kokende vann inneholder maksimalt 3,2 mg/L, noe som gir 13 ppb i 25 liter.
Kanskje tilsetter jeg noe et sted mellom disse to, gitt at jeg også bobler igjennom endel co2 for å drive ut DO.
Hvor mye er skadelig, tro?
La oss si du tilfører 20 ppb i ølet. Anakelig er det et beskjedent tilskudd til hva du har tilført forøvrig, og kommer til å tlføre videre i prosessen - men for all del; legg tungt trykk på antakelig. Jeg baserer det utsagnet på det Colin Kaminski sier i beersmith-podcasten.

Jeg veit ikke hvor dramatisk 20 ppb aleine er, men jeg ville vel tru at hjemmebrygg som ikke er produsert spesifikt for langtidslagring, antakelig blir drukket opp lenge før den mengden oksygen har rukket å gjøre merkbar skade - gitt at det oppbevares kaldt.

Her er hva jeg fikk ut av et AI-søk på "what level of DO in packaged beer is acceptable for modern breweries": For modern commercial breweries, the acceptable level of dissolved oxygen (DO) in packaged beer is under 50 parts per billion (ppb), though many elite or large-scale regional breweries aggressively target under 30 ppb to guarantee maximum flavor and haze stability. [1, 2, 3]
While anything under 100 ppb might be tolerated for local taproom distribution where the product is cold-stored and consumed quickly, exceeding this threshold dramatically accelerates oxidation, leading to stale, cardboard-like off-flavors and short shelf lives. [1, 2, 3]


Jeg trur det stemmer noenlunde med det Kaminski sier, skjønt han er kanskje enda noe strengere. Det ideelle ligger farlig nær 0 ppb:).

Men her er vi inne i de nivåene som profesjonelle bryggerier forholder seg til. De produserer øl som de veit kommer til å mishandles stygt under transport og lagring, samtidig som de skal kunne merkes med lang holdbarhet. Vi opererer under andre betingelser, heldigvis.

Det er nok fåfengt å spekulere i hvilke nivåer det ølet vi produserer, har. Vi kan ikke måle det - vi kan bare gjøre det vi kan for å redusere DO-nivået mest mulig, og håpe det beste. De av oss som driver med naturlig karbonering, har nok langt mer å gå på enn de som fater. Trikset med å tilsette litt sukker i fatet for å starte noe gjæring er antakelig det mest effektive fatere har å ty til.

I forbindelse med klarningsproblematikken er det beste helt klart å droppe klarninga. Mørkere øl blir plenty klare nok uten, så for klarningas skyld holder det med å bruke gelatin på lyse øl. Men det kan være andre stoffer - proteiner og polyfenoler - som vi ønsker å ta ut fordi de over tid kan påvirke smaken på ølet negativt. Så kanskje er gelatin uansett en god ide.

Et poeng til slutt: Det er helt umulig å vite om vi har et problem med oksidering. Jeg har egentlig null tru på at noen av oss ikke har det; det er bare et spørsmål om når i lagringsprosessen det blir tydelig. Og sjølsagt: Å definere hva som er et problem, er helt opp til den enkelte. Er du happy med ølet ditt, har du ikke et problem:).

Jeg fant noe som forekom meg å være ei vettug side om bruk av gelatin: https://www.howtohomebrewbeers.com/2017/01/how-to-use-gelatin-for-clearing-homebrew.html (Mulig andre har funnet den før meg:).)
 
Sist redigert:
Hva med å blande i litt kaliummetabisulfitt sammen med gelatinløsningen?
Har ikke prøvd selv.
Det ville jo løse problemet med oksidering, ja.

Problemet med sulfitt er doseringa. Du må nesten ha ei gullsmedvekt - kjekt å ha uansett, det - for å måle nøyaktig mengde. 10 -20 mg i et brygg på 20-25 liter. Bruker du for mye, får du svovellukt i ølet, men brukt i riktig mengde kan det være et effektivt middel mot oksidering som følge av opptak av oksygen under tappinga. Brukes gjerne sammen med askorbinsyre (C vitamin).

Jeg ville ikke brukt det om du flasker ølet. Gjæren gjør den samme jobben som sulfitten, og du risikerer at gjæren bruker det til å produsere H2S (eller var det SO2?). Jeg har gjort den tabben, og det var ille.

Om du skulle bruke det bare for å håndtere oksygen i gelatinoppløsninga, ville du trenge helt minimale mengder. 10 ppm/mg per liter i en dl er veldig lite:).
 
Ja, flasker du skal du være stø på hånda! :D
Jeg har 40L pils stående som skal over på fat nå straks. Skal prøve med 0.02g kaliummetabisulfitt i gelatinløsningen :)
Det burde vel være langt under grensen for å få svovellukt, eller?

Tror jeg lar være med askorbinsyren i denne omgang.
Må snart legge til alle E stoffene på etiketten..
 
Ny og bedre "oppskrift" jeg har sett, dette konker ut Agar-Agar som akkurat nå når jeg trenger det er vanskelig å få tak i, så takk for denne.

edit: skjønner nå at du mener gelatin er like enkelt
- og mer effektivt:). Agar agar har ikke de elektrostatiske egenskapene gelatinen har, og som gjør at den så effeektivt trekker til seg proteiner og polyfenoler vi vil bli kvitt. Såvidt jeg forstår er det egentlig ikke noe alternativ. (Men det er mye jeg ikke forstår, og for ordens skyld: Jeg har ingen erfaring med dette - jeg bare sikter mot å få det:).)
 
Bruker engelskmennene Isinglass ennå ?
Det skal være veldig effektivt.
Tidligere ble det solgt i Norge under navnet kaffeklar(fritt etter hukommelsen). Som bruktes for å klarne kaffen.
 
Bruker engelskmennene Isinglass ennå ?
Det skal være veldig effektivt.
Tidligere ble det solgt i Norge under navnet kaffeklar(fritt etter hukommelsen). Som bruktes for å klarne kaffen.
Det brukes - men skal visstnok bare brukes i ales, av en eller annen grunn. Det skal være enda mer effektivt enn gelatin.
 
 
allikevel protesterer du :)
har bare erfart at kjøletåke oppstår fremdeles, håper gelatin tar den bort
hehe -jada:).

Jeg bruker en versjon av Irish Moss - Supermoss, men det spiller liten rolle hvilket produkt du bruker, trur jeg - mot slutten av kokinga, og jeg tilsetter Brewer's Clarex når jeg pitcher gjæren. Begge deler tar ut proteiner, og reduserer kjøletåka. For meg blir den såpass redusert at jeg ikke er plaga av for dårlig klarhet. (Kjøletåka er ikke noe problem for smaken. Den påvirkes ikke.)
 
Tilbake
Topp