Koke flasker
- Trådstarter Børre Aursnes
- Startdato
Finn Berger
Moderator
Som sagt; det finnes to slags bryggere ...
.
Kloakk
Norbrygg-medlem
Da er vi 2
Sist redigert:
Jeg har stort sett sluttet å flaske-karbonere. Fyller på fat for karbonering, men det blir gjerne 4ish flasker til overs som jeg flaskekarbonerer. I fatet har jeg gjerne litt gjærstopp for sikkerhetsskyld.
Forleden drakk jeg en slik flaskekarbonert flaske og syntes den hadde vel mye skum. Ikke slik at den skummet over, men det var mer enn det skulle være.
Jeg målte SG og den var da ned mot 1.000. Jeg sjekket SG fra fatet som var lik registrert FG på 1.011. Siden jeg hadde brukt gjærstopp og det ikke ga redusert SG, mens flasker uten gjærstopp fikk senket SG, konkluderte jeg med at redusert SG i flasken måtte skyldes gjær, ikke bakterier.
Fat og gjæringskar var varmebehandlet. (Tror jeg. Jeg har nettopp begynt å varmebehandle og tror jeg har gjort det på denne batchen)
Men flaskene var ikke behandlet med varme. Skyller godt straks etter bruk, vasker med pbw og starsannet før tappedagen. Siden starsann ikke tar gjær, mener jeg at varme må til på flaskene også.
Prøvde meg på koking i bryggekjelen idag. Det kan ikke fortsette. Hele kvelden gikk bare til koking å flasker. Her trengs et system som tillater mye større kapasitet enn 9 flasker i slengen.
Forleden drakk jeg en slik flaskekarbonert flaske og syntes den hadde vel mye skum. Ikke slik at den skummet over, men det var mer enn det skulle være.
Jeg målte SG og den var da ned mot 1.000. Jeg sjekket SG fra fatet som var lik registrert FG på 1.011. Siden jeg hadde brukt gjærstopp og det ikke ga redusert SG, mens flasker uten gjærstopp fikk senket SG, konkluderte jeg med at redusert SG i flasken måtte skyldes gjær, ikke bakterier.
Fat og gjæringskar var varmebehandlet. (Tror jeg. Jeg har nettopp begynt å varmebehandle og tror jeg har gjort det på denne batchen)
Men flaskene var ikke behandlet med varme. Skyller godt straks etter bruk, vasker med pbw og starsannet før tappedagen. Siden starsann ikke tar gjær, mener jeg at varme må til på flaskene også.
Prøvde meg på koking i bryggekjelen idag. Det kan ikke fortsette. Hele kvelden gikk bare til koking å flasker. Her trengs et system som tillater mye større kapasitet enn 9 flasker i slengen.
Kloakk
Norbrygg-medlem
Om flaskekarbonerte øl fortsetter å gjære ned til 1.000 så er det noe på gang. Hvis du må bruke gjærstopp på fatene er det også noe på gang...
Jeg antar at de fleste av oss glemmer bort flasker i ny og ne, og finner de igjen et år seinere, uten at FG har sunket. Og nå skal det sies at jeg aldri bruker diastaticus gjær, så synker noe som helst under 1.005 hos meg er det infeksjon, som ikke har skjedd, men det kommer vel.
Og 9 flasker, kan du ikke stable de i høyden i bryggemaskinen, hva med oppvaskmaskinen? Er flaskene rene og du har en 80+ grader funksjon på oppvaskmaskinen bør jo det holde?
Jeg antar at de fleste av oss glemmer bort flasker i ny og ne, og finner de igjen et år seinere, uten at FG har sunket. Og nå skal det sies at jeg aldri bruker diastaticus gjær, så synker noe som helst under 1.005 hos meg er det infeksjon, som ikke har skjedd, men det kommer vel.
Og 9 flasker, kan du ikke stable de i høyden i bryggemaskinen, hva med oppvaskmaskinen? Er flaskene rene og du har en 80+ grader funksjon på oppvaskmaskinen bør jo det holde?
erikraude
Norbrygg-medlem
Gjærstopp, det er svovel, er det ikke? Er ikke svovel giftig for bakterier?
Campden er vel noe svovel greier ja, men tror det skal en del til for å drepe alle bakterier. Skjønt, jeg vet ikke. Gar ikke sett at det står noe om det på pakka. Men et gram er nok til å drepe all gjær.
Skylling med Starsan som tar bakterier og Campden i fatet som tar gjær, bør etter mitt skjønn dermed gi en garantert stopp i fatet.
Nå har jeg sjeldent opplevd at noe har rørt på seg i fat. Og aldri etter at jeg begynte å fylle de med kokende vann.
Men standarden jeg er opplært til, skylling ved tømming av containeren samt pbw/såpevask og starsan før påfylling, tar ikke gjær.
Vaskemaskin går desverre bare til 70 grader, så den duger nok ikke.
Ja, jeg kan kanskje få inn det dobbelte ved å stable litt i høyden, men opprinnelig ide var å senke og heve flaskene med maltrøret. Ble mer tuklete enn planlagt å få fyllt flaskene med vann. Patenten min må i hvert fall utvikles.
Jeg har for noen år siden hatt en fyldig infeksjon av noe slag. Alt ble overkarbonert. Jeg reddet det da med lut- og syrevask av alt utstyr. Var mye jobb og jeg har aldri brygget Saison etter det. Opplever overkarbonerte flasker helt unntaksvis nå. Også på flasker som har stått lenge.
Men jeg et også med i et samvirkebryggeri. Der er problemet betydelig og jeg prøver å vinne erfaringer og finne rutiner for vask som også kan fungere der. Og etter mitt skjønn er varmebehandling det eneste som duger. Det er vel en grunn til at de store bryggeriene gjør det til og med på ferdig tappet øl.
Finn Berger
Moderator
Er det enkeltflasker, eller hele batcher, som blir infisert?
Har du eget utstyr, eller bruker du fellesutstyret når du brygger bare til deg sjøl, også?
Brede
Norbrygg-medlem
Slår ett slag for Kombi vaskemiddel, klorbasert. Kjøpes på felleskjøpet, tar det meste av basselusker og dritt. Lar flaskene ligge i bløt ett par timer og skyller med vann før vi skyller med Mi syre også fra felleskjøpet. Bruker det også på resten av utstyret og det har gått veldig bra.
Når jeg brygger til meg selv bruker jeg bare eget utstyr. Der er det sjeldent noe problem etter nevnte runde for noen år siden. Hadde mistanke om et fat en gang, men sjekket ikke. Det var satt på for stort trykk noe uker før jeg begynte å tappe. Men det fatet fikk meg til å begynne med 1g campden i fatet for sikkerhets skyld.
Hvis det er noe, så er det bare enkeltflasker. Av ølet jeg nevnte og som er opphav til denne tråden, har jeg kun åpnet en flaskekarbonert flaske. Jeg skal teste en til neste gang.
Hjemme bruker jeg nå mye kokende/+90° vann. Koker det som Kokes kan. Eneste jeg ikke har kokt er flaskene.
Men kokende vann er et HMS problem i samvirket. Vi brygger 175L batcher. Med 100 medlemmer og inntil 6 mann tilstede og store volum kokende vann, er en farlig kombo.
Klor har vært vurdert, men er litt usikker på kontrollen ved skylling. At det blir skylt godt nok.
Andreas Habel
Dommerkomite
Hadde flaskene i stekeovn tidligere, men har sluttet med det. Noen flasker tålte det ikke; man kunne høre en knitrende lyd når flaskene sto til avkjøling av og til...
Flaskene skylles etter bruk (ikke nødvendigvis direkte etter bruk), så bruker jeg en halv tablett gebissrengjøringsmiddel (kjøpt billig hos Aldi i Tyskland) per 0,5 l flaske, blander det med varmt vann og lar det står over natt -- det fjerner ev. belegg på innsiden av flasken. Før tappingen spruter jeg StarSan på flasketuten og keramikkork og bader gummipakninger (eller kapsler hvis jeg bruker disse) i StarSan.
Jeg mener at det er sjelden at en infeksjon har sitt opphav i flasken - infeksjoner begynner nok mest før eller under gjæringen. Ferdiggjæret øl er vel stort sett "immun" mot infeksjoner grunnet CO2 og alkohol, med mindre vi snakker om villgjær. Har i hvert fall ikke opplevd noen infeksjoner etter jeg gikk bort fra flaskedesinfisering.
Flaskene skylles etter bruk (ikke nødvendigvis direkte etter bruk), så bruker jeg en halv tablett gebissrengjøringsmiddel (kjøpt billig hos Aldi i Tyskland) per 0,5 l flaske, blander det med varmt vann og lar det står over natt -- det fjerner ev. belegg på innsiden av flasken. Før tappingen spruter jeg StarSan på flasketuten og keramikkork og bader gummipakninger (eller kapsler hvis jeg bruker disse) i StarSan.
Jeg mener at det er sjelden at en infeksjon har sitt opphav i flasken - infeksjoner begynner nok mest før eller under gjæringen. Ferdiggjæret øl er vel stort sett "immun" mot infeksjoner grunnet CO2 og alkohol, med mindre vi snakker om villgjær. Har i hvert fall ikke opplevd noen infeksjoner etter jeg gikk bort fra flaskedesinfisering.
Finn Berger
Moderator
Takk, der fikk jeg styrka teorien min om hvorfor jeg hadde et par ulykker under korking av bjørnunger. Det har ikke hendt noe siden, så nå har vel alle som blei utsatt for steikeovnsbehandlinga vært testa et par ganger, vil jeg tru. Så da kan jeg kanskje slapppe av på sikkerhetstiltaka
. (Det var rimelig ubehagelig. Øl og glasskår over alt, og blodet fløt. Det er åpenbart krefter i sving når vi korker!)Jeg trur heller ikke infiserte flasker er noen vanlig årsak til infeksjoner, med mindre det er snakk om enkeltflasker i en batch. For min egen del trur jeg krana på kjelen var årsak til noen infeksjoner. Nå koker jeg den rett og slett foran hvert brygg. Og så mistenker jeg at jeg la meg til litt slappe reingjøringsrutiner etter at jeg fikk meg PET-gjæringskar. Det ga meg et par overraskelser i høst, men etter at jeg begynte å legge ned litt mer arbeid i reingjøringa, har det gått bra.
Det er mulig man skal være litt ekstra nøye med flaskene om man har brygga med visse diastaticus-typer. Belle Saison er skummel, etter min mening. Jeg trur den her en egen evne til å bygge biofilm, og jeg er nokså sikker på at den var årsaken til trøbbel for meg for lenge sida - før jeg helt hadde skjønt hvor viktig reingjøring var. Den gjæren kommer jeg aldri til å bruke mer.
erikraude
Norbrygg-medlem
En ganske vanlig fredag kveld på lokkalet, med andre ord.
Oddvar Demmo
Norbrygg-medlem
Det skal jo svært lite til før det blir en infeksjon. En reste på størrelse av et støvkorn er nok. Det jeg mener gjør varmebehandling helt uovertruffent er at dersom det skulle ligge igjen en rest i en rift et eller annet sted, vil starsan og andre skyllemiddel kun desinfisere overflaten. Varme vil trenge igjennom og drepe også det som ikke ligger eksponert mot væsken.
loebrygg
Norbrygg-medlem
Hvor har du det fra? De rette forholda må være til stede for at det blir en infeksjon. Et enkelt støvkorn er sjeldent nok
Det går ganske mange bakterier og/eller gjærceller på plassen til et støvkorn. Poenget er dog ikke støvkornets størrelse, men at det skal lite til av urenheter før det er nok til å infisere et brygg eller flaske bare det får litt tid på seg.
