Man kan kanskje tenke seg en slags skala for typeriktighet. Den kan, for eksempel, gå fra 0 til 50 poeng, der en dommer vurderer om et øl treffer på typeriktighet. Et forslag kan være å la aromaen telle 12 poeng, utseendet 3 poeng, smaken 20 poeng, munnfølelsen 5 poeng og ei generell vurdering om helheltsinntrykket stemmer med øltypen være 10 poeng. Man kan, selvfølgelig, bruke andre kriterier, men det er bare en tanke altså.
Så bør man kanskje bruke noen poeng til en laboratorietest av kvalitet i tillegg. Enten trekke eller legge til poeng basert på objektive kvalitetskriterier som bakterieinnhold, avvik på alkoholinnhold, tetthet på emballasje og avvik mellom oppgitt og faktisk IBU.
Eller sagt på en annen måte: Jeg skjønner faktisk ikke hva du mener. Jeg skjønner ikke hva du mener med kvalitet, jeg skjønner ikke hvordan du mener det skal vurderes og jeg skjønner ikke hvordan du mener at typeriktighet skal vurderes, men ikke bety noe.
Det er helt greit å ikke ønske å delta i dømming av øl, synes at konkurranser ikke passer for øl og være uenige i hvordan dommerne dømmer. Men jeg ville sette pris på om du faktisk kunne bruke bittelitt tid på å sette deg inn i hvordan Norbrygg sine konkurranser foregår, lese noen dommerskjemaer og kritisere det som faktisk skjer, i stedet for å lage enorm stråmann basert på hvordan du synes at dømming kanskje foregår og ikke foregår. Du har flere ganger fått tilbud om å være med på dommerkurs, vi har forsøkt å forklare for deg både her og når vi treffes hvordan vi jobber og du har selv fått ganske mange øl bedømt i ulike konkurranser. Om det er motvilje mot å forstå, om vi er dårlige til å forklare eller om du rett og slett har rett i at vi bør slutte å ha øldømming i Norbrygg, det vet jeg ikke.
Dersom du faktisk mener at vi lyver når vi forklarer deg hvordan vi gjør dømming, så hadde det vært forfriskende om du var ærlig nok til å si det, i stedet for kontinuerlige antydninger om at vi ikke selv vet hva vi gjør.
Jeg tror jeg har sagt mitt i denne debatten, men lar meg allikevel fascinere over denne blinde troen på at en podcast fra en BJCP-dommer er mer relevant for Norbryggs konkurranser enn flere forsøk fra erfarne dommere i Norge på å forklare hvordan vi dømmer.
Das war eine grausame Salbe, Gustav. Så la meg få oppklare noen punkter:
Jeg mener ikke at dommerne er uærlige. Jeg regner rolig med at de strever så hardt de kan for å begrunne konklusjonene sine. Du får tru meg på det. Men jeg mener at det hadde vært enklere for dem om det fantes en mulighet for åpen kvalitetsbedømming, i tillegg til typebedømminga. Jeg mener ikke med det å åpne for ubegrunna synsing.
Jeg trur jeg har en rimelig grei forståelse for hvordan bedømminga foregår. Og når jeg ikke har villet bli dommer, er det fordi jeg ikke klarer å forestille meg hvordan jeg skulle klart det der. Jeg trur jeg ville endt opp med dundrende huepine hver gang. Og jeg er dessuten ikke noe smakertalent, det er jeg sikker på. (Det betyr ikke at jeg ikke kan meninger om et øl, sjøl om det sikkert virker sjølmotsigende.) Så igjen: Du får tru meg på at motivet mitt for ikke å ville bli dommer er innsikt i egne begrensninger.
Som norsklektor har jeg drevet mye med kvalitetsbedømming av tekster, i en tiårsperiode også som sensor til skriftlig eksamen. Øl og skriftlige tekster er sjølsagt ikke helt det samme, men likevel. Et kriterium for tekstbedømminga var jo typeriktighet. Fikk eleven beskjed om å skrive et essay, måtte han forholde seg til genrekriteriene. Men alt var ikke sagt om teksten når man hadde vurdert det. Var teksten greit innafor, måtte kvaliteten ved flere trekk ved den vurderes. Og erfaringa mi med dette arbeidet var at det ofte var vanskelig, men at det var fullt mulig. Vi lærerne bytta ofte tekster for å sikre at vi ikke dreiv med subjektiv synsing, og ved eksamenssensuren satt vi i grupper på fire. Ikke ulikt ølbedømmingssituasjonen. Det var både interessant og morsomt - og noen ganger krevende. Kanskje er det fordi jeg har denne erfaringa at jeg ser for meg at det Zainasheff snakker om, kan ha noe for seg.
Jeg skjønner at formuleringa om å kamuflere vurderinger av kvalitet som typevurderinger var provoserende. Jeg skulle gjerne ha strøket den. Men poenget var bare at når du har et gitt sett vurderingsverktøy som du må holde deg til, så må du bruke det til å begrunne det tallet du setter. Du kan føle/oppleve/vite etc. at her er noe feil - og da må du finne noe som er feil. Sjansen for at du finner det, er da rimelig stor. Og om noen skulle føle seg anklaget for noe av denne påstanden, så er det å si til det at de ikke er anklaget for noe mer alvorlig enn å være mennesker.
Jeg venter ikke av dommerne at de skal være ufeilbarlige roboter. Som norsklektor har jeg rik erfaring med ikke å være det, og derfor så jeg alltid på det som bra om elever som var misfornøyde med en karakter, fikk en vurdering av en annen lærer. Enten eleven eller jeg hadde som regel noe å lære av det.
Zainasheff uttaler seg ganske krasst om dommerkolleger i intervjuet, og det hadde han ikke trengt å gjøre. Og om du skulle tru at jeg mener at det han sier om amerikanske dommere, er gyldig for norske dommere, så får du - igjen - tru meg på at jeg ikke har vært innom å tenke det engang. Kritikken hans av dommerne er helt irrelevant for det han foreslår som modell for dømming - og som jeg synes er interessant.
Jeg mener absolutt ikke at Norbrygg skal slutte med konkurransene. På den annen side mener jeg heller ikke at det ikke er mye som kan gjøres for å gi dommerne bedre muligheter til å gjøre en god jobb. Stikkordene er trening og kursing - og ressurser. Det trur jeg faktisk ikke det er noen uenighet om i dommermiljøene, heller. Og det er sjølsagt noe jeg virkelig mener Norbrygg skal prioritere høyt.
Men så sitter jeg her og har denne ideen jeg nå engang har. Det kan jeg ikke gjøre så mye med. Det er ikke vondt ment, og jeg hadde heller ikke noe behov for å restarte noen diskusjon, så jeg skulle sikkert holdt kjeft. Men sida
@Glenn skreiv det han skreiv, syntes jeg det var greit å peke på intervjuet med Zainasheff.
. Med "ikke nødvendigvis det beste" i en usynlig parentes.
