Jeg pleier nå å gjære min pils i et kjølerom som holder en lufttemperatur på 7-8 grader i snitt. Det gir en merkbart renere smak på pilsen enn å gjære på rundt 12 grader, som jeg pleide å gjøre før. En gang prøvde jeg også å gjære juleølet mitt i et kjølerom som holdt rundt 4-5 grader. Da stanset gjæringen nærmest opp, så det var åpenbart for kaldt. Wyeast angir 8-13 C for Danish Lager, som jeg bruker på nesten alle mine lagerøl. Men jeg foretrekker altså å ligge nederste delen av dette temperaturspennet. Jeg antar at temperaturen ligger en grad eller to høyere inne i gjæringskaret enn i lufta, men jeg har ikke målt dette.
Etter det jeg har lært pleier gjæring på lav temperatur å produsere en del diacetyl som biprodukt, som kan gi en uønsket smøraroma på ølet. Dette kan man kvitte seg med ved å avslutte gjæringen på en høyere temperatur, når bloppingen er i ferd med å avta. Jeg antar at "bloppingen" bidrar til å lufte ut diacetylen av ølet. Hvis man venter til gjæringen er helt avsluttet, blir man ikke kvitt diacetylen på samme måte. Men noen sier også at man kan bli kvitt diacetylen ved å la ølet stå noen dager etter at gjæringen er over. Har jeg forstått dette riktig?
På årets hveteøl, som jeg tappet på fat for nærmere to uker siden, er det fortsatt en litt ubehagelig gjæraroma på ølet, som jeg ikke kan huske å ha kjent fra noen av mine tidligere hveteøl. Jeg mener brygget var ferdiggjæret, men det var ikke helt dødt i gjærlåsene (det var flere minutter mellom ploppene). Noen som har erfaring på om denne aromaen forsvinner av seg selv ved lagring?