Finn Berger
Moderator
Jeg har lurt på det der, jeg også. Det virker rimelig at det - hvis det har noe for seg - kan ha å gjøre med oksygen. I så fall er det ikke forskjellig fra forskjellen mellom åpen og lukket gjæring. Og åpen gjæring gir mer esterproduksjon. Kinn gjærer åpent, og jeg tenker alltid at ølet deres har en egen "rustikk" karakter - som jeg som regel liker.Lurer på hvorfor dette med frirom spiller så stor rolle så lenge det ikke gjæren utsettes for litt trykk. Noen ganger gjærer man i åpne kar i begynnelsen av gjæringa med gode/ønskede resultater. Er det fordi du ikke ønsker et for stort lag med co2 på toppen?
En annen mulig årsak kan være at du endrer forholdet mellom høyde og overflate. Et lavt og bredt kar og et høyt og smalt kar vil skape ulike forhold for gjæren. (I det hele tatt har formen på gjæringskaret betydning.)
Det er jo ikke gitt at det ene er bedre enn det andre. Jeg pleier å gjære "åpent" under hovedgjæringa, dvs. jeg løsner korkene i lokket på flatbottom'en sånn at gasskonsentrasjonen inne i karet og utafor kan utlignes - skjønt jeg veit ikke om det er nok til å gi ordentlig effekt. Palmer nevner faktisk åpen gjæring som et alternativ til oksygenering av vørteren, og det er ikke urimelig. Gjæren kan da bruke oksygenet til å bygge membranråstoff, og dette vil være med på å sikre god utgjæring og modning - hvilket jo også er poenget med å oksygenere vørteren i starten. Men samtidig vil det - i alle fall i teorien - påvirke dannelsen av smaksstoffer.
Men @stenkarlsen , jeg trur ikke det er noe å bekymre seg så veldig for. Jeg ville bare nevne det. Men sjøl hadde jeg nok valgt å ikke ha et så stort frirom. Jeg ser du har fått sjekka exbeerimentet. Riktignok kjente ikke Huolihan sjøl noen forskjell, og det var også bare så vidt et signifant antall som kunne skille ølene. Men legg merke til at blant dem som kjente en forskjell, var det stor overvekt av dem som foretrakk ølet som var gjæra med normalt frirom. Det er egentlig ikke så vanlig med så ujevn fordeling av preferansene. Jeg tolker det dithen at det som utgjorde forskjellen, var forekomsten av et (u)smakstoff som folk har ulik følsomhet for. Det kan forklare både at det ikke var flere som kjente forskjellen, og at så mange foretrakk det ølet som - eventuelt - mangla dette smaksstoffet. En mulig kandidat kan være diacetyl.