Lukt, wlp 830

Forvirret

Norbrygg-medlem
Laget en pils i dag hvor wlp830 var tenkt brukt. Har ikke brukt denne før og den ble steppet opp flere ganger til ca 100liter pils. Men når jeg skulle lage til gjæren i ettermiddag synest jeg det var en rar lukt. Nesten som den var råtten.
Tør ikke bruke den hvis ikke noen er helt sikker på at den skal lukte slik. Har ikke w34/70 og det tar for lang tid å vente på å få ny gjær. Så nå står valget mellom dårlig luktende 830 og us-05.
Hva gjør jeg? (Tilsetter gjæren i kveld/natt)
 

Jo-Helge

Norbrygg-medlem
Mange gjær lukter ikkje bra. Spesielt lager gjær

Sent fra min SM-A300FU via Tapatalk
 

Bernts

Norbrygg-medlem
La den være, det lukter svovel i to-tre dager, men den lager veldig bra øl.
Svovelproduksjonen har ingenting å si for sluttresultatet.
 

Forvirret

Norbrygg-medlem
Har visst hatt problemer med denne svovelen før, men nå er det wlp833 det gjelder.
Håper at svovelen over tid forsvinner fra pilsflaskene, men siden jeg ikke er sikker på dette
så er spørsmålet,
Hvilket gjæringsregime er optimalt for å unngå denne svovelen?
Helst på en slik måte at ikke nye feil oppstår :)
 

Finn Berger

Moderator
Jeg har kommet til å regne svovel som en normal del av gjæringsprosessen, men det varierer litt - uten at jeg kan forklare hvorfor - hvor mye svovel jeg får. Bruker 34/70 nå, men skal sette neste brygg på 833, og er spent på hvordan den oppfører seg.

(Dahlsgjæren gir også godt med svovel, men den er jo ikke i vanlig bruk.)

Jeg gjærer på veldig stabile 9 grader fram til slutten av hovedgjæringen.
 
Har visst hatt problemer med denne svovelen før, men nå er det wlp833 det gjelder.
Håper at svovelen over tid forsvinner fra pilsflaskene, men siden jeg ikke er sikker på dette
så er spørsmålet,
Hvilket gjæringsregime er optimalt for å unngå denne svovelen?
Helst på en slik måte at ikke nye feil oppstår :)
Det er forskjellige svovel forbindelser som oppstår under gjæring. Svaret mitt forutsetter at vi snakker om
hydrogensulfid (H2S som lukter råtten egg,fis) og ikke svoveldioksid (SO2 lukter brent fyrstikk)

H2S blåses normalt ut ved en sunn og kraftig gjæring pga. produsert CO2, og bør ikke være merkbart når du flasker/tapper.
Kan hende du bare er bekymret uten grunn og bør vente til gjæringen er ferdig.

Er det mye og problematisk kan det være pga. manglende næringsemner i vørteren, spesielt manglende nitrogen kilder eller mangel på sink og vitaminer.

Gjær i dårlig forfatning eller overpitching kan også medføre økt H2S produksjon.
Noen gjærstammer produserer mere H2S enn andre.

Bruk gjærnæring og riktig mengde sunn og frisk gjær er et godt råd isåfall.

P.S bakterieinfeksjon kan også produsere H2S, men det er ikke snakk om dette her tror jeg.
 

Miguel

Norbrygg-medlem
Merkelig. Har brukt begge uten å være i nærheten av svovel. Kun under gjæring.
 

Forvirret

Norbrygg-medlem
Det er H2S jeg plages med i denne. Det er flasket, så evt opprydding må gjøres i disse.
Stod 5 uker på gjæren, men det skal vel ikke gjøre noe. Siste to ukene ned fra 13C til ca 2.
Brukte ikke næring, mener å ha lest at når næring brukes i starteren så er det tilstrekkelig.
Får se hva det blir til, har lyst å lage en ny med 833 med Servomyces i vørteren også.
Forresten, når man bruker Servo, bør man også bruke f eks wln1000?

Miguel, dette kunne jeg også si om de ca 20 første lagerne mine.
Men ikke nå.
 
Det er H2S jeg plages med i denne. Det er flasket, så evt opprydding må gjøres i disse.
Stod 5 uker på gjæren, men det skal vel ikke gjøre noe. Siste to ukene ned fra 13C til ca 2.

Brukte ikke næring, mener å ha lest at når næring brukes i starteren så er det tilstrekkelig.

Får se hva det blir til, har lyst å lage en ny med 833 med Servomyces i vørteren også.
Forresten, når man bruker Servo, bør man også bruke f eks wln1000?
Men ikke nå.

H2S blir også produsert når gjær dør, autolyse. Meget tvilsomt om dette skjer i betydelig grad etter 5 uker forutsatt normal sunn gjær.

Hvilke kilde har du på kun næring i starter? Jeg har sett dette nevnt flere ganger i forumet, men det er et eksperiment/forslag for å minske fusel hvis du er plaget med det, slik jeg oppfatter det.
https://forum.norbrygg.no/threads/7-fjell-sinterklaas.34520/page-5#post-376314


Nå er det alminnelig anerkjent at allgrain vørter normalt kun trenger ekstra sink som gjærnæring.
Da holder det isåfall med Servomyces eller den billigere varianten sinksulfat som mange store bryggerier benytter.
«When a brewer adds Servomyces, it provides necessary zinc and magnesium along with the other nutrient value of the dead yeast cells. Accordingly, the effect of adding Servomyces is greater than only adding the same quantity of nutrient sal»

Skryteblekka fra leverandøren av Servomyces, kan vel leses med sunn skepsis men uthevet relevant poeng

Servomyces is a nutritional yeast supplement (GMO free) that was originally developed for German brewers by Weihenstephan and Munich University. It conforms to the restrictions of Reinheitsgebot. Servomyces enables any yeast strain's ability to incorporate essential nutrients into its cellular structure. Tested in breweries around the world, it has been proven to:

•Cuts down fermentation time
•Increase flocculation
Greatly reduce harsh sulphur notes
•Improve the health and viability of yeast.
•Reduce levels of diacetyl at the end of primary fermentation
•Produce faster, more complete attenuations
•Increase yeast production for a better harvest
•Improve the quality of the finished product

Edit : Lagt inn skryteblekka for sink sulfat

Zinc Sulphate heptahydrate granular powder is a simple source of zinc for where the nutrient is lacking. Zinc is an essential growth factor for many strains of yeast.
Benefits
Improved yeast growth
Faster Fermentations
Reduction of sulphury characteristics
Concentrated powdered product—economical in use
 
Sist redigert:

Forvirret

Norbrygg-medlem
Leser i en gammel tråd at Gahr skriver man gjerne kan bruke Servomyces i tillegg til wln1000.
Dette fordi sistnevnte har lite zink. Visste det var en av de, husket ikke hvem.
Autolyse har jeg liten tro på. Maks 13C og 5 uker i en vanlig tempkurve er jo ikke all verden.
Kan godt være mangel på Servomyces som har gitt utslag. Tror det er min første pils uten denne.

Kilde til næring kun i starter?
Det er nok her på forumet jeg har lest det. Tror det er siste utgave av Palmer det henvises til.
Men husken er elendig så det kan godt være det er fri fantasi:)
Takk for godt svar nok en gang Frode Larsen.
 
Kilde til næring kun i starter?
Det er nok her på forumet jeg har lest det. Tror det er siste utgave av Palmer det henvises til.
Men husken er elendig så det kan godt være det er fri fantasi:)
Takk for godt svar nok en gang Frode Larsen.
Neida, husken var bra den. Fant sitatet

Zinc acts as a catalyst and tends to carry over into succeeding generations, therefore, it is probably better to add zinc to either the starter or the main wort, but not both. For best performance, zinc levels should be between 0.1–0.3 mg/L, with 0.5 mg/L being the maximum. If you experience stuck fermentations or low attenuation, and you have eliminated obvious factors, such as temperature, low pitching rate, poor aeration, or low FAN, then low zinc may be a cause.

Så spørs det hva en skal legge i «probably better» uten utdyping og andre kilder når etablert praksis skal forandres.....

Edit: Er enig i sitatet dersom det menes at en full 25L dose sink i 2L gjærstarteren samt en ny full dose i gjæringsdunken ikke er heldig. Sink er skadelig for gjæren i større doser, som sitatet viser.
Føler meg sikker på at det er dette Palmer mener å si.
 
Sist redigert:

Finn Berger

Moderator
Leser i en gammel tråd at Gahr skriver man gjerne kan bruke Servomyces i tillegg til wln1000.
Dette fordi sistnevnte har lite zink. Visste det var en av de, husket ikke hvem.
Autolyse har jeg liten tro på. Maks 13C og 5 uker i en vanlig tempkurve er jo ikke all verden.
Kan godt være mangel på Servomyces som har gitt utslag. Tror det er min første pils uten denne.

Kilde til næring kun i starter?

Men husken er elendig så det kan godt være det er fri fantasi:)
Takk for godt svar nok en gang Frode Larsen.

Gjærnæring kun i enten starter eller brygg - og da helst i starter - er en anbefaling Palmer gir i den siste utgaven. Du har det sikkert fra en post signert undertegnede:). Jeg ble veldig lykkelig da jeg leste dette hos Palmer, for jeg hadde allerede laget meg en teori om at det var lurt å gjøre det sånn.

Det stemmer visst at gjærnæringen til Whitelabs ikke har zink - i motsetning til den fra Wyeast.

Smått med kilder her:(, men jeg garanterer for innholdet likevel;).
 
Gjærnæring kun i enten starter eller brygg - og da helst i starter - er en anbefaling Palmer gir i den siste utgaven. Du har det sikkert fra en post signert undertegnede:). Jeg ble veldig lykkelig da jeg leste dette hos Palmer, for jeg hadde allerede laget meg en teori om at det var lurt å gjøre det sånn.

Det stemmer visst at gjærnæringen til Whitelabs ikke har zink - i motsetning til den fra Wyeast.

Smått med kilder her:(, men jeg garanterer for innholdet likevel;).
Se sitatet fra Palmer’s siste bok i min post #13 over. Er det dette du sikter til, fant ikke noen annen kilde på dette i boken.

Vi blander hummer og kanari forøvrig (sink og generell gjernæring av ymse innhold).

Jeg er overbevist om at riktig mengde sink i gjæringskaret er gunstig.
Det er normalt det eneste kommersielle bryggerier tilsetter som ekstra gjærnæring i tanken og de gjør det hver gang.

Jeg tror at en generell gjærnæring dosert riktig i starter kan være bra pga. økt nitrogenbehov grunnet større gjærvekst i en starter ift. en hovedgjæring.
Ev. øket fusel produksjon/usmaker i starteren bryr meg ikke, da den dekanteres.
Bruker altså begge deler, men kun sink i hovedgjæringen.

Ikke veldig ulikt det Gahr og Odland skriver i her
https://forum.norbrygg.no/threads/bruker-dere-gjaernaering.13707/#post-132869

Dette er en tråd om uønsket svovel, der manglende sink kan være en årsak. Da er det berettiget å stille spørsmål om hvorvidt endret praksis angående gjærnæring/sink kan ha betydning for nivået av svovel.

At gjærnæring også kan påvirke ester/fusel produksjon er ikke veldig relevant for å minske svovel problemet, forutsatt at ester og fusel holder seg under smaksterskel og slik ikke blir et nytt problem.
Økt ester produksjon er jo heller ikke alltid uønsket, viktig smaks komponent i mange øl.

Har ikke opplevd hverken fusel eller problematisk svovel med min praksis, med et unntak der jeg brygget etter LODO praksis og tilsatte metabisulfite i meskevannet. Da fikk jeg litt mye svoveldioksid, noe som forsvinner lettere under lagring enn det Forvirret plages med, H2S
 
Innbiller meg at jeg oftere har denne lukten ved lavere gjæringstemperatur. For eksempel 12 vs 15 grader. Har kun brukt 34/70, men har nå en split stående på 10 og 15-16 grader på M84 gjæren. Pitchet i formiddag. Disse står på forskjellige rom. Skal sjekke i morgen etter et døgn om lukten er forskjellig.


Sent from my iPhone using Tapatalk
 
Innbiller meg at jeg oftere har denne lukten ved lavere gjæringstemperatur. For eksempel 12 vs 15 grader. Har kun brukt 34/70, men har nå en split stående på 10 og 15-16 grader på M84 gjæren. Pitchet i formiddag. Disse står på forskjellige rom. Skal sjekke i morgen etter et døgn om lukten er forskjellig.

Sent from my iPhone using Tapatalk
Det er en meget god observasjon og den bekreftes i brygge litteraturen, se sitat under fra boken Yeast

Det er kanskje på sin plass å påpeke at svovel lukt under gjæring er helt normalt slik som det beskrives tidligere i denne tråden. Det er først når du fremdeles har svovel aroma ved tappetidspunkt at det kan være grunn til bekymring, og da først og fremst hydrogensulfid H2S.
Merker du dette kan det være en ide å øke temperaturen for å lufte ut mere gass vhja. co2 som da frigjøres, og ev. forlenge tiden i gjæringskaret. Samt titte litt på rådene og diskusjonen over for å prøve å unngå dette neste gang.

«Who farted? Many first-time lager brewers may ask that question. Lager brewing produces more sulfur compounds than ale brewing. The lower temperature of lager brewing is a key factor in higher sulfur levels (Bamforth, Beer flavour: sulphur substances, 2001). Yeast produce sulfur compounds in large quantities during fermentation, but these compounds generally are volatile enough that strong fermentation activity drives them from solution along with the CO2, greatly reducing sulfur levels by the time you (or a customer) drink the beer. The lower temperatures of lager fermentation generally result in a less vigorous fermentation (less physical movement of the wort) and less evolution of gases due to higher gas solubility at those temperatures. Therefore, lager beers tend to retain detectable amounts of sulfur aroma and flavor, while it is unusual to find sulfur in most ales.»
 

Finn Berger

Moderator
Se sitatet fra Palmer’s siste bok i min post #13 over. Er det dette du sikter til, fant ikke noen annen kilde på dette i boken.

Vi blander hummer og kanari forøvrig (sink og generell gjernæring av ymse innhold).

Jeg er overbevist om at riktig mengde sink i gjæringskaret er gunstig.
Det er normalt det eneste kommersielle bryggerier tilsetter som ekstra gjærnæring i tanken og de gjør det hver gang.

Jeg tror at en generell gjærnæring dosert riktig i starter kan være bra pga. økt nitrogenbehov grunnet større gjærvekst i en starter ift. en hovedgjæring.
Ev. øket fusel produksjon/usmaker i starteren bryr meg ikke, da den dekanteres.
Bruker altså begge deler, men kun sink i hovedgjæringen.

Ikke veldig ulikt det Gahr og Odland skriver i her
https://forum.norbrygg.no/threads/bruker-dere-gjaernaering.13707/#post-132869

Dette er en tråd om uønsket svovel, der manglende sink kan være en årsak. Da er det berettiget å stille spørsmål om hvorvidt endret praksis angående gjærnæring/sink kan ha betydning for nivået av svovel.

At gjærnæring også kan påvirke ester/fusel produksjon er ikke veldig relevant for å minske svovel problemet, forutsatt at ester og fusel holder seg under smaksterskel og slik ikke blir et nytt problem.
Økt ester produksjon er jo heller ikke alltid uønsket, viktig smaks komponent i mange øl.

Har ikke opplevd hverken fusel eller problematisk svovel med min praksis, med et unntak der jeg brygget etter LODO praksis og tilsatte metabisulfite i meskevannet. Da fikk jeg litt mye svoveldioksid, noe som forsvinner lettere under lagring enn det Forvirret plages med, H2S

Wyeast har vel funnet ut at hummer og kanari er en grei blanding, siden de gir oss begge deler i ei pakke;). Jeg kjøper den gjerne.

Palmer snakker om tilsetting av gjærnæring til starter på side 120: "Adding a pinch of nutrient (preferably containing zink) to the starter wort is good to ensure good growth. I prefer to add it to the starter rather than to the main batch".
På side 99, der sitatet ditt er tatt fra, sier han (setningen før det du siterer) " ..., adding too much zink will cause the yeast to produce excessive byproducts and cause off-flavors."

I et intervju i år (Vestkast eller Overgjæret, husker ikke nå hvilket) snakket han om dette, og sa at hjemmebryggere ikke behøvde å bekymre seg om sink så lenge de ikke høstet gjær over flere generasjoner. Gjæren er visst godt utstyrt med dette mineralet når de drar hjemmefra, og de har nok til å dele med kommende generasjoner en stund. Det er i alle fall sånn jeg forsto det han sa. (Jfr. også det du siterer: "Zink ... tends to carry over into succeeding geneartions.") Så jeg har slått meg til ro med at det er liten grunn til å stresse med dette. En passende dose av gjærnæringa til Wyeast i hver starter - jeg setter nesten alltid startere - er en grei nok forsikring mot sinkmangel. Tror jeg:). Hva sinknivået i vørteren bør ligge på, kan jo ikke være noen fast størrelse; det må være avhengig av om gjæren kommer fra et sinkrikt eller sinkfattig miljø - om det Palmer sier, stemmer.

Jeg er for øvrig enig i at det er en svakhet ved boka til Palmer at han ofte hverken argumenterer for et råd, eller viser til kilde. Jeg baserer meg jo faktisk på det han sier om dette med zink når jeg brygger, og det hadde vært kjekt å kunne sjekke det. (Apropos; hvilken side i Yeast er sitatet ditt fra?;))
 
Sist redigert:
;););)
Wyeast har vel funnet ut at hummer og kanari er en grei blanding, siden de gir oss begge deler i ei pakke;). Jeg kjøper den gjerne.

Palmer snakker om tilsetting av gjærnæring til starter på side 120: "Adding a pinch of nutrient (preferably containing zink) to the starter wort is good to ensure good growth. I prefer to add it to the starter rather than to the main batch".
På side 99, der sitatet ditt er tatt fra, sier han (setningen før det du siterer) " ..., adding too much zink will cause the yeast to produce excessive byproducts and cause off-flavors."

I et intervju i år (Vestkast eller Overgjæret, husker ikke nå hvilket) snakket han om dette, og sa at hjemmebryggere ikke behøvde å bekymre seg om zink så lenge de ikke høstet gjær over flere generasjoner. Gjæren er visst godt utstyrt med dette mineralet når de drar hjemmefra, og de har nok til å dele med kommende generasjoner en stund. Det er i alle fall sånn jeg forsto det han sa. (Jfr. også det du siterer: "Zink ... tends to carry over into succeeding geneartions.") Så jeg har slått meg til ro med at det er liten grunn til å stresse med dette. En passende dose av gjærnæringa til Wyeast i hver starter - jeg setter nesten alltid startere - er en grei nok forsikring mot zinkmangel. Tror jeg:).

Jeg er for øvrig enig i at det er en svakhet ved boka til Palmer at han ofte hverken argumenterer for et råd, eller viser til kilde. Jeg baserer meg jo faktisk på det han sier om dette med zink når jeg brygger, og det hadde vært kjekt å kunne sjekke det. (Apropos; hvilken side i Yeast er sitatet ditt fra?;))

ADVARSEL: Lang post med unødvendig informasjon for de fleste følger, mitt råd er oppsummert i post#17

Svar til @Finn Berger og andre med spesiell interesse om emnet gjærnæring og sink

Hummer (sink) er nødvendig for gjæren, kanari (nitrogenkilder/aminosyrer og vitaminer) er unødvendige i en all grain vørter, med mindre du brygger med mye nitrogenfattige tilsetninger som sukker,ris,mais)

Neida, leser en nøye i boka til Palmer så begrunner han godt dette med rådet om kun gjærnæring i starter, dvs. han antar at det kan være lurt (han er altså ikke helt sikker) ved å bruke ordet «probably», ref. igjen til post #13
Har utdypet litt til med å ta med mer av sitatet fra boken hans

Additions of zinc can greatly improve the cell count and vigor of the starter. Unlike the other essential minerals, zinc is often deficient in the wort, or trapped in a form that the yeast cannot assimilate. However, adding too much zinc will cause the yeast to produce excessive byproducts and cause off-flavors. Zinc acts as a catalyst and tends to carry over into succeeding generations, therefore, it is probably better to add zinc to either the starter or the main wort, but not both. For best performance, zinc levels should be between 0.1–0.3 mg/L, with 0.5 mg/L being the maximum. If you experience stuck fermentations or low attenuation, and you have eliminated obvious factors, such as temperature, low pitching rate, poor aeration, or low FAN, then low zinc may be a cause.

Jeg uthevet den siste setningen der Palmer er på linje med gjeldende praksis og all tidligere brygge litteratur, nemlig at vørter avhengig av råmaterialer og prosess i bryggeriet normalt inneholder nok sink, men det er ikke sikkert. Det er derfor de fleste bryggerier tilsetter sink rutinemessig i gjæringstanken i en mengde som ikke er skadelig, men nok til å være en forsikring mot problemer som kan være forårsaket av sink mangel, f.eks. uønsket mengde svovel komponenter under gjæring.

Om en ønsker denne forsikringen er jo opp til den enkelte (forsikringer er for det meste unødvendige) men gode å ha dersom problemer oppstår, og problemer har oppstått akkurat i dette tilfellet vi diskuterer nå.;)

Mengden sink som gjærnæringen du kjøper inneholder varierer veldig, fra tilnærmet null og opp til et ukjent nivå, avhengig av produsent. Og hva gjæren er utstyrt med i utgangspunktet varierer også, avhengig av hvordan den er produsert. For mye sink er ikke bra, for lite er heller ikke bra, det kan vi enes om. Hvor mye du har vet du ikke :)

Se denne referansen for en artig vri på saken, sink bidrar definitivt til aroma profilen (estere) i øl, så de som er istand til å smake forskjell anbefaler å være konsistent med tilsetningen av gjærnæring for at ikke aroma profilen på ølet blir forskjellig fra gang til gang.
http://www.cara-online.com/blog/the-merits-of-zinc-salt-supplementation-of-wheat-beer-fermentations/

Mitt sitat fra Yeast er hentet fra side 119, slenger med et annet sitat fra side 184 også, men dette siste står vel i alle bryggebøker mer eller mindre (Fra boken Yeast publisert 2010)

«You can supplement the wort with additional minerals and vitamins using commercially available yeast nutrients to improve the health and performance of yeast. Zinc is one compound that is often in short supply.»

Forøvrig vil jeg presisere at jeg er fullstendig enig i at dette ikke er noe å stresse med sålenge du har en normal fermentering og er fornøyd med sluttproduktet, ølet.
Men akkurat her diskuterer vi mulige løsninger på et spesifikt problem som har oppstått.

Og forsåvidt om det er lurt å endre forsikrings selskap fra det som bryggere har brukt i mange år (anerkjent brygge litteratur) med godt resultat til et nytt med en mulig lavere forsikrings premie men for meg litt uklare vilkår (Palmer i sin nye bok) :)




.
 

Finn Berger

Moderator
;););)

ADVARSEL: Lang post med unødvendig informasjon for de fleste følger, mitt råd er oppsummert i post#17

Svar til @Finn Berger og andre med spesiell interesse om emnet gjærnæring og sink

Hummer (sink) er nødvendig for gjæren, kanari (nitrogenkilder/aminosyrer og vitaminer) er unødvendige i en all grain vørter, med mindre du brygger med mye nitrogenfattige tilsetninger som sukker,ris,mais)

Neida, leser en nøye i boka til Palmer så begrunner han godt dette med rådet om kun gjærnæring i starter, dvs. han antar at det kan være lurt (han er altså ikke helt sikker) ved å bruke ordet «probably», ref. igjen til post #13
Har utdypet litt til med å ta med mer av sitatet fra boken hans

Additions of zinc can greatly improve the cell count and vigor of the starter. Unlike the other essential minerals, zinc is often deficient in the wort, or trapped in a form that the yeast cannot assimilate. However, adding too much zinc will cause the yeast to produce excessive byproducts and cause off-flavors. Zinc acts as a catalyst and tends to carry over into succeeding generations, therefore, it is probably better to add zinc to either the starter or the main wort, but not both. For best performance, zinc levels should be between 0.1–0.3 mg/L, with 0.5 mg/L being the maximum. If you experience stuck fermentations or low attenuation, and you have eliminated obvious factors, such as temperature, low pitching rate, poor aeration, or low FAN, then low zinc may be a cause.

Jeg uthevet den siste setningen der Palmer er på linje med gjeldende praksis og all tidligere brygge litteratur, nemlig at vørter avhengig av råmaterialer og prosess i bryggeriet normalt inneholder nok sink, men det er ikke sikkert. Det er derfor de fleste bryggerier tilsetter sink rutinemessig i gjæringstanken i en mengde som ikke er skadelig, men nok til å være en forsikring mot problemer som kan være forårsaket av sink mangel, f.eks. uønsket mengde svovel komponenter under gjæring.

Om en ønsker denne forsikringen er jo opp til den enkelte (forsikringer er for det meste unødvendige) men gode å ha dersom problemer oppstår, og problemer har oppstått akkurat i dette tilfellet vi diskuterer nå.;)

Mengden sink som gjærnæringen du kjøper inneholder varierer veldig, fra tilnærmet null og opp til et ukjent nivå, avhengig av produsent. Og hva gjæren er utstyrt med i utgangspunktet varierer også, avhengig av hvordan den er produsert. For mye sink er ikke bra, for lite er heller ikke bra, det kan vi enes om. Hvor mye du har vet du ikke :)

Se denne referansen for en artig vri på saken, sink bidrar definitivt til aroma profilen (estere) i øl, så de som er istand til å smake forskjell anbefaler å være konsistent med tilsetningen av gjærnæring for at ikke aroma profilen på ølet blir forskjellig fra gang til gang.
http://www.cara-online.com/blog/the-merits-of-zinc-salt-supplementation-of-wheat-beer-fermentations/

Mitt sitat fra Yeast er hentet fra side 119, slenger med et annet sitat fra side 184 også, men dette siste står vel i alle bryggebøker mer eller mindre (Fra boken Yeast publisert 2010)

«You can supplement the wort with additional minerals and vitamins using commercially available yeast nutrients to improve the health and performance of yeast. Zinc is one compound that is often in short supply.»

Forøvrig vil jeg presisere at jeg er fullstendig enig i at dette ikke er noe å stresse med sålenge du har en normal fermentering og er fornøyd med sluttproduktet, ølet.
Men akkurat her diskuterer vi mulige løsninger på et spesifikt problem som har oppstått.

Og forsåvidt om det er lurt å endre forsikrings selskap fra det som bryggere har brukt i mange år (anerkjent brygge litteratur) med godt resultat til et nytt med en mulig lavere forsikrings premie men for meg litt uklare vilkår (Palmer i sin nye bok) :)




.

Fin lenke:). Nå er det ikke banan jeg vil ha mer av i weissbieren, men nellik, men det er interessant likevel.

Hva med sammenheng mellom sink og ymse svovelforbindelser? Fant denne, som gir rimelig grundig info om svovelforbindelser i øl, men det står ikke noe om sink der.

Er det en rimelig oppsummering av det som er kommet fram i tråden her så langt å si at lav temperatur er den viktigste faktoren for produksjon av svovel? Og at den beste medisinen er å sette opp temperaturen i tide?
 
Topp