7 Fjell - Sinterklaas
- Trådstarter Stein Aarø
- Startdato
Smakte veldig bra før jeg flasket det.. men etter det synes jeg det har gått raskt nedover, å nå endel oppover.. det skal vel mye til for å utvikle høye alkoholer under karbonering.. men det virker ut som det er det som har hendt.. silke før flasking, neglelakk i 2mnd etterpå.. når jeg spiste fenalår til, så kom alkohol smaken litt tilbake, med ost forsvant den på en måte.. vanskelig å sette ord på det
Finn Berger
Moderator
Det der er noe jeg mener å ha opplevd noen ganger, også
. Sukkeret du tilsetter, øker ABV med 0,1-0,2%, og det kan kanskje være at det produseres nok høyere alkoholer der til å dra mengden over smaksterskelen, særlig hvis du karbonerer i litt høy romstemperatur/ i et rom der temperaturen går litt opp og ned. Jeg går ut fra at det har vært høyere alkoholder tilstede også før karbonering, men at det da har vært akkurat for lite til at du har merket det. Det er jo reint sukker som brukes, også, og det gir lettere fusel.Dette er bare teoretisering; mye mulig at mengdene som kan produseres under karboneringen, er for små. Kanksje @Kontorstol kan si noe om dette?
Jeg tenkte ikke så mye på dette tidligere, men nå setter jeg flaskene til karbonering i litt lavere temperatur, og prøver å holde temperaturen jevn. Jeg tror også jeg kommer til å satse på å karbonere med vørter i fortsettelsen; det ene forsøket jeg har gjort, synes jeg ga et godt resultat.
I farten fant jeg frem en gammel artikkel, men siden dette er biologi antar jeg at det fortsatt stemmer. Produksjonen av fuselalkoholer under sekundærfermentering utgjør 10-20% av den totale mengden, så det er nok godt mulig at det i noen tilfeller kan være nok til at mengden kommer over smaksterskelen. Siden denne terskelen er forskjellig mellom personer er det ikke sikkert at alle vil smake det samme som dere. Produksjonen av fuselalkoholer er avhengig av flere faktorer, blant annet temperatur, så det er nok fornutig å anta at temperatur under sekundærfermentering kan påvirke mengden fuselalkoholer som produseres. Om dere bruker gjærnæring kan dere undersøke om denne inneholder aminosyren leucin, som er et viktig utgangspunkt for produksjonen av fuselalkoholer. Mengden fuselalkoholer etter gjæring er nesten proposjonal med mengden leucin før gjæring.
Finn Berger
Moderator
Takk, flott svar!
Jeg bruker wln1000 gjærnæring, men ikke før karbonering. Jeg går ut fra at det er om å gjøre å unngå leucin
?Dette er bare synsing ut i fra det jeg leste om forsøk med tilsetting av leucin i vørteren. Der så de en lineær sammenheng mellom tilsatt leucin og total mengde fuselalkoholer. WLN1000 gjærnæring inneholder aminosyrer, peptider og proteiner, og jeg vil anta at noen av disse aminosyrene er leucin. Men om dette bidraget er stort nok til å utgjøre noe mer enn en teoretisk forskjell vet jeg ikke, men det kan kanskje være verdt å tenke på.
Finn Berger
Moderator
Dette er bare synsing ut i fra det jeg leste om forsøk med tilsetting av leucin i vørteren. Der så de en lineær sammenheng mellom tilsatt leucin og total mengde fuselalkoholer. WLN1000 gjærnæring inneholder aminosyrer, peptider og proteiner, og jeg vil anta at noen av disse aminosyrene er leucin. Men om dette bidraget er stort nok til å utgjøre noe mer enn en teoretisk forskjell vet jeg ikke, men det kan kanskje være verdt å tenke på.
Jeg fant denne artikkelen, som er skrevet med direkte henblikk på relevans for brygging i praksis: http://scottjanish.com/esters-and-fusel-alcohols/
Forfatteren har pløyd en del litteratur, og summerer opp resultatene. Han er legmann, men det er i alle fall interessant.
Her er en konklusjon, som jeg finner uhyre interessant: "Perhaps it’s worth experimenting with only supplementing yeast starters with nutrients if your goal is to keep the ester and fusel alcohol production in check. This supplemented starter would ensure you are pitching a healthy and adequate amount of yeast needed for fermentation, but the absence of additional nutrient in the fermenting wort may lead to lower ester and alcohol profile beer (depending on the goal). This would be most useful to people who harvest their yeast from starters and not from large fermentations, as yeast health would likely go downhill after numerous generations of unsupplemented fermentations."
Jeg tror jeg dropper gjærnæring i dagens brygg
. Bruker 05, så det er vel neppe nødvendig på noen måte.Se der ja. Fint når noen tar seg tid til å skrive om slike artikler til mer lettleste tekster. For lekmenn kan det være tilnærmet uforståelig til tider. Artig å se at min synsing har noe for seg også.
Artig å se at min synsing har noe for seg også. Er det ingen som har klare meninger her?
Bidrar dadlene med en del farge? Er det brukt en spesielt mørk kandissirup? Eller er det maltet som bidrar med mest farge?
Grunnen til spørsmålet er ikke fargen i seg selv, men om det er brukt feil ingredienser og hvor mye det bidrar med smak. Vil det være mulig at Special B er forvekslet med noe annet? Hvor mye av fargen bidrar Dark Munich med, og hvor stor endring i smak vil det være om den byttes med en lysere Munich malt?
Hvorfor tror du det? For å ikke måtte nøste opp i fragmenterte innlegg her..
Fordi jeg har brukt oppskriften fra Sinterklaas og kopiert maltbasen (malt og sukker, men uten dadler) som utgangspunkt for en dubbel jeg har brygget. Ingen åpenbare feil under mesking eller koking. OG og FG som forventet.
Foreløpig er det på flasker til karbonering, men i alle steg i prosessen har jeg stusset på hvor lyst dette brygget ble. Fram til tilsetning av kandissirup på slutten av kok tenkte jeg at dette ordnes med kandissukkeret, men vørteren var fortsatt temmelig lys. Anslår EBC rundt 15, kanskje (litt vanskelig å si nøyaktig).
Hydrometerprøven smakte også mindre maltpreget enn forventet .
Jeg har drukket dubbel en del ganger, men aldri brygget med Special B før. Jeg skal smake en karboneringstest i dag, så hva bør jeg smake hvis det er Special B der?
Er elendig på å beskrive smaker. Men andre beskriver den som karamell og rosin. https://m.bryggselv.no/brewferm/101832/special-b-malt-350-ebc--x-lovibond
Egil Berntzen
Norbrygg-medlem
Denne gjæra oppfører seg helt merkelig for meg.Hadde to pakker jeg også som bare var litt eldre enn dine.Satte starter på en liter og begynte med 1.068 og 18 grader.Stormgjæring i ca 2 døgn også begynner jeg å heve temp men det blir helt dødt i gjærlåsen og måler 1.035.Etter økning gradvis til 24 grader og fire døgn har den synket til 1.020 og fortsatt en gedigen gjærkake på toppen av dunken.Det lukter veldig gjær og frukt.Er det normal oppførsel,dere som er vant til denne gjæra at den skal gå så sakte ned og bruke langt over en uke til ca 1.010?Redd for at den stopper nå daPå BryggSelv kan du velge. Jeg fikk med to pakker wlp550 som var produsert to uker tidligere
