"Erfaring" er nok et bedre ord enn "forsøk" når det gjelder hva som gjør at jeg ender opp med den praksisen jeg har. Jeg prøver meg fram. Og dessuten har jeg det med å høre på autoriteter
. Men jeg tror ikke det finnes noen fasit på dette; til sjuende og sist er det jo snakk om å finne fram til det som gir deg det ølet du liker best sjøl. (Konkurransebryggere vil kanskje måtte ta andre hensyn.)
Tre til en er litt sånn "tenk på to tall der det ene skal være en god del større enn det andre"
. Det er dessuten viktig å få med - det sa jeg ikke ovenfor - at jeg prøver å holde meg til en samla tilsetning på ikke mer enn to teskjeer til sammen, fordelt på mesk og kok. Det er litt skummelt å bruke noe særlig mer, synes jeg - og det skumleste er å få for mye klorid, som har en lavere terskel for å gi mineralsk smak. Og du får vel desssuten en helt annen effekt av 600 : 200 ppm enn du får av 150 : 50 ppm.
Jeg holdt på ganske lenge med å bruke stort sett bare litt klorid uansett hva jeg brygget, inspirert av at Gahr visst skal ha sagt det et sted. Det fører jo til at du uansett vil vektlegge malt. Men så lenge det bare er snakk om å bruke litt, spiller det antakelig heller liten rolle. Siden maltet tilfører ganske mye av både klorid og sulfat, vil moderate mengder ikke endre balansen dramatisk.
At maltet tilfører såpass mye, betyr også - og det kan en jo tenke på - at om du bare tilfører sulfat, så får du ikke et øl uten klorid. Du får fremdeles et øl med ganske mye klorid, faktisk
.