Vi har ikke helt fått kjørt oss inn på vårt nye meskeoppsett, etter at vi installerte varmeelement og sirkulasjonspumpe. Og da går det lett galt... Forrige helg brygget vi en IPA og en ESB (ved å splitte stamvørteren i to separate kokekar), og planla stegmesking med start på 58 grader. Men underveis merket vi at pumpa ikke virket, så vi måtte demontere og smøre opp akslingen. Litt for sent oppdaget vi at vi hadde glemt at varmeelementet sto på. Da pumpa kom i gang igjen, viste termometeret øverst i mesken 80 grader. Riktig nok kom mye av væsken der fra nederst i mesken hvor varmeelementet var, men etter at vi hadde sirkulert hele mesken, var temperaturen gjennomgående 75 grader. Og det var knapt 40 minutter etter meskestart. Jeg tipper at det meste av mesken forlot temperaturintervallet for beta-amalyse (som produserer lett gjærbart sukker, opp til ca 68 grader) etter rundt 20 minutter. Og da ble resten av mesketiden overlatt til alfa-amalysen, som produserer tung gjærbart sukker. Vi ble pessimistiske til hvorvidt dette kunne gå bra, men gjennomførte resten av bryggeprosessen etter planen. Vi endte opp med 90 liter IPA med OG 1066, og 50 liter ESB med OG 1050. Gjæring med henholdsvis California Ale (WLP001) og Dry English Ale (WLP007).
Gjæringen har nå nærmest stoppet opp etter 12 dager. Og vår pessimisme har vist seg nokså velbegrunnet. IPAen ser ikke ut til å komme særlig under FG 1028, mens ESBen stanser på 1024. Jeg hadde forventet henholdsvis FG på henholdsvis rundt 1016 og 1013. Smaken er ikke så ille, men jeg merker det er mer sødme enn forventet. Og dette blir neppe premieøl...
Spørsmålet er om det er mulig å redde disse to bryggene ved å få litt mer utgjæring. Jeg har for eksempel erfart at noen belgiske gjærtyper kan gjære ekstremt langt ned, for eksempel Wyeast Strong Belgian Ale (endte en gang på 1003!). For ikke å snakke om "villmannen Brettanomyces. Vil det være noen hjelp i å tilsette slike gjær så sent i prosessen? Hvis det funker vil det trolig endre karakteren på ølet i "belgisk" retning. Men de kunne jo blitt en interessant IPA...
Råd og innspill?
Gjæringen har nå nærmest stoppet opp etter 12 dager. Og vår pessimisme har vist seg nokså velbegrunnet. IPAen ser ikke ut til å komme særlig under FG 1028, mens ESBen stanser på 1024. Jeg hadde forventet henholdsvis FG på henholdsvis rundt 1016 og 1013. Smaken er ikke så ille, men jeg merker det er mer sødme enn forventet. Og dette blir neppe premieøl...
Spørsmålet er om det er mulig å redde disse to bryggene ved å få litt mer utgjæring. Jeg har for eksempel erfart at noen belgiske gjærtyper kan gjære ekstremt langt ned, for eksempel Wyeast Strong Belgian Ale (endte en gang på 1003!). For ikke å snakke om "villmannen Brettanomyces. Vil det være noen hjelp i å tilsette slike gjær så sent i prosessen? Hvis det funker vil det trolig endre karakteren på ølet i "belgisk" retning. Men de kunne jo blitt en interessant IPA...
Råd og innspill?