Mexican lager meg AEB fermolager W

Brygget en Mexican Lager for 6 dager siden.

Gjæren var AEB fermolager W.
Den står til gjæring nå på anbefalte 10 grader.
Der skal Den stå i 21 dager ish, så 3mndr til lagring.

MEN... burde den gjære under trykk tror dere?

Jeg har full kontroll på temperaturer så temp er ikke noe problem.

Vill det bli et bedre smaksbilde med trykkfermenteting?
 
Ok, så å gjære under trykk vill ikke bidra med noe veldig positivt om man har temp kontroll altså?

Har bare 4-5 brygg bak meg
 
Nei, det blir sannsynligvis best hvis du har kontroll på temperatur og venter tiden det tar.

Med trykk kan du øke temperaturen, og gjæringen vil derfor gå raskere. Ut over tid, vinner du nok ikke så mye på det.

Mange setter på litt trykk mot slutten av gjæringen, iallefall hvis du bruker cold crash. Da veier du opp for trykkfall i gjæringsfatet når du senker temperaturen.
 
Jeg brygget en meksikansk lager med denne gjæra i fjor. Gjæret under trykk.
Tanken var å lage et øl med et mer industrielt preg, med lite smak og høy "leske-faktor".
Bortsett fra usedvanlig god meskeeffektivitet og litt lavere FG enn originalt forventet, ble ølet usedvanlig bra.

60% pils, 40% flaket mais. Perle ved 60 og 5 min. Fermolager W gjær.
Satte på trykk helt fra starten av og lot det gjære ved 10 PSI. Ønsket lite smak som sagt, men hadde også usedvanlig full tank, da dette var siste ølet jeg brygga på Fermzilla all-rounder, derfor måtte jeg gjære under trykk, da det ikke var noe plass til krausen omtrent...
Coldcrash på dag 14, trykksatt til 14 PSI på tank, lot ølet stå en liten uke før boksing direkte fra tank.

Etter modning var ølet utrolig leskende og "crisp" med den vanlige mais-noten man finner i mange meksikanske lagerøl. Var litt som vann med ølsmak, akkurat slik jeg hadde planlagt.
Mange her inne som disser gjæring under trykk, spesielt om man gjør det helt fra starten. Men min erfaring er at om man skal lage noe med null smak, typ lagertyper fra andre siden av atlanteren er det ingen som bryr seg om "esterprofil" uansett, så da kjører jeg på med trykk jeg, altså.
 
Jeg brygget en meksikansk lager med denne gjæra i fjor. Gjæret under trykk.
Tanken var å lage et øl med et mer industrielt preg, med lite smak og høy "leske-faktor".
Bortsett fra usedvanlig god meskeeffektivitet og litt lavere FG enn originalt forventet, ble ølet usedvanlig bra.

60% pils, 40% flaket mais. Perle ved 60 og 5 min. Fermolager W gjær.
Satte på trykk helt fra starten av og lot det gjære ved 10 PSI. Ønsket lite smak som sagt, men hadde også usedvanlig full tank, da dette var siste ølet jeg brygga på Fermzilla all-rounder, derfor måtte jeg gjære under trykk, da det ikke var noe plass til krausen omtrent...
Coldcrash på dag 14, trykksatt til 14 PSI på tank, lot ølet stå en liten uke før boksing direkte fra tank.

Etter modning var ølet utrolig leskende og "crisp" med den vanlige mais-noten man finner i mange meksikanske lagerøl. Var litt som vann med ølsmak, akkurat slik jeg hadde planlagt.
Mange her inne som disser gjæring under trykk, spesielt om man gjør det helt fra starten. Men min erfaring er at om man skal lage noe med null smak, typ lagertyper fra andre siden av atlanteren er det ingen som bryr seg om "esterprofil" uansett, så da kjører jeg på med trykk jeg, altså.
Det er vel ikke snakk om å rakke ned på trykkgjæring. Men med sånne nye ting blir det gjerne en hype. Med IPA og kveik var det sånn. Alle slags øl skulle brygges med amerikanske C-humler, og alle slags øl skulle brygges med kveik. Begge deler har roa seg, og det har det vel med trykkgjæring, også. Det er ikke en universalløsning for alt øl. Det har bestemte virkninger, og hvis man ønsker de virkningene, så er det eneste fornuftige å trykkgjære. Og det har jeg absolutt ikke noe i mot.

Jeg trur ellers ikke det stemmer at de amerikanske makroølene er så smakløse. Jeg har ikke drukket noe særlig av dem, så dette er nå bare hva jeg har snappa opp i podcaster der folk snakka om de individuelle særtrekkene ved dem. Og de skal være gjærdrevne, visstnok. (jeg skal ikke si at jeg har opplevd noen store smakssensasjoner de få gangene jeg har drukket dem i seinere tid - men jeg har ikke opplevd dem som dårlige øl, heller.)

En snakker gjerne om "clean" smak som "nøytral" smak, men det er vel feil? Denne podcasten med Gordon Strong er interessant i den sammenhengen: https://beersmith.com/blog/2023/11/...ing-with-gordon-strong-beersmith-podcast-291/
 
Tilbake
Topp