Miniregulator for nitropatroner - alternativ til beer gas

Tapcooler

Samarbeidspartner
Siden beer gas ikke er tilgjengelig i mengder som er aktuelle for hjemmebryggere flest, har vi laget en miniregulator for 8-grams nitropatroner. Nitropatronene (kremsprøytepatroner) er tilgjengelige på jernvare- og kjøkkenutstyrsforretninger.

Du trenger en stoutkran for å ha nytte av dette produktet. Stoutkranene trenger forholdsvis høyt trykk for å fungere tilfredsstillende, rundt 2 bar - avhengig av lengde og diameter på ølslangen, og ved å tappe med nitro er dette mulig uten at det blir for mye CO2 i ølet.

Tapping av stout med nitro som drivgass gir ikke like tett skum som ved tapping med beer gas, men det er en betydelig forbedring sammenlignet med tapping med CO2.

Nitroregulatoren finner du her: http://www.tapcooler.no/nitroregulator/

Hilsen Tor i Tapcooler
 
Fikk æren av å være betatester på denne. Anbefales på det varmeste for de som liker Stout/Cream Ale :D
 
Kanskje dett hadde vært noe. Synes jeg får ganske så små bobler med CO2, kort slange, lavt trykk og stoutkran med restriktor-disk. Men kanskje dette hadde vært enda fetere? I do enjoy a creamy stout.

@Drechsler Ville neppe brukt dette på en Cream Ale. Noe misvisende navn i forhold til hva stilen er :)
 
I Boddingtons pub ale bruker de vel osgså nitrogen. Var ganske så snadder med creamy head på en lett pale ale så vidt jeg husker...
 
Siden beer gas ikke er tilgjengelig i mengder som er aktuelle for hjemmebryggere flest, har vi laget en miniregulator for 8-grams nitropatroner. Nitropatronene (kremsprøytepatroner) er tilgjengelige på jernvare- og kjøkkenutstyrsforretninger.

Du trenger en stoutkran for å ha nytte av dette produktet. Stoutkranene trenger forholdsvis høyt trykk for å fungere tilfredsstillende, rundt 2 bar - avhengig av lengde og diameter på ølslangen, og ved å tappe med nitro er dette mulig uten at det blir for mye CO2 i ølet.

Tapping av stout med nitro som drivgass gir ikke like tett skum som ved tapping med beer gas, men det er en betydelig forbedring sammenlignet med tapping med CO2.

Nitroregulatoren finner du her: http://www.tapcooler.no/nitroregulator/

Hilsen Tor i Tapcooler
Jeg har stoutkran, hvor lang slange er anbefalt når jeg får regulatoren min?
 
Jeg har stoutkran, hvor lang slange er anbefalt når jeg får regulatoren min?
Det har ikke så mye å si. Hvis du har slange med mye trykkfall (lang og tynn), må du stille inn høyere trykk på regulatoren enn om du har slange med lite trykkfall. Hvis du bytter mellom forskjellige kraner og øltyper, kan du godt dimensjonere slangen for vanlig kran.
 
Kanskje dett hadde vært noe. Synes jeg får ganske så små bobler med CO2, kort slange, lavt trykk og stoutkran med restriktor-disk. Men kanskje dette hadde vært enda fetere? I do enjoy a creamy stout.

@Drechsler Ville neppe brukt dette på en Cream Ale. Noe misvisende navn i forhold til hva stilen er :)

Spørs jo hvilken type cream ale du går etter, finnes en britisk variant også som det har blitt brukt nitrogen i(ref. Oxford Companion to Beer). Og ser forsåvidt ikke noen grunn til at du ikke skal bruke det på noen annen cream ale, det er jo alt etter hva man ønsker fra ølet sitt. ;) Godt øl først, så kan man holde typeriktigheten til konkurransene :)
 
Ok. Leste det på hjemmesiden nå...
Hvorfor fungerer det ikke like bra som ølgass? Rett karbonering og rett trykk skulle vel gjøre det samme som ølgass da?
 
Ok. Leste det på hjemmesiden nå...
Hvorfor fungerer det ikke like bra som ølgass? Rett karbonering og rett trykk skulle vel gjøre det samme som ølgass da?
Beer gas inneholder ca 25% CO2, og det gjør at ølet beholder karboneringen. Det er ikke noe CO2 i nitropatronene.
 
Dette er såvidt eg kan sjå såkalla lattergass som ein brukar for å laga krem på kafeear og restaurantar. Og som også kan brukast som bedøvelse.

Slik dette ser ut så skal det koplast på inn-ventilen på eit corneliusfat. Dermed blir det tilført på toppen av ølet i corneliusfatet og fungerer som drivgass. Om det skal ha noko funksjon i ølet ved kranen der ein tappar må det dermed løysast opp i ølet på same måte som Co2?

For CO2 krevst det litt tid før ein får det inn i ølet om ein tvangskarbonerar med trykk. Så kan ein rista fatet for å få det inn raskare. Og temperatur er også ein faktor - jo kaldare - jo meir co2 kan ein få i ølet.

1) Korleis fungerer dette med N2O gassen? Skjer det umiddelbart eller tek det tid?

2) Reagerer denne gassen på noko måte med ølet (eller rettare sagt komponentane i ølet?).

3) Er det nokon helserisikoar med å bruka slik gass? https://en.wikipedia.org/wiki/Nitrous_oxide
 
Dette er såvidt eg kan sjå såkalla lattergass som ein brukar for å laga krem på kafeear og restaurantar. Og som også kan brukast som bedøvelse.

Slik dette ser ut så skal det koplast på inn-ventilen på eit corneliusfat. Dermed blir det tilført på toppen av ølet i corneliusfatet og fungerer som drivgass. Om det skal ha noko funksjon i ølet ved kranen der ein tappar må det dermed løysast opp i ølet på same måte som Co2?

For CO2 krevst det litt tid før ein får det inn i ølet om ein tvangskarbonerar med trykk. Så kan ein rista fatet for å få det inn raskare. Og temperatur er også ein faktor - jo kaldare - jo meir co2 kan ein få i ølet.

1) Korleis fungerer dette med N2O gassen? Skjer det umiddelbart eller tek det tid?

2) Reagerer denne gassen på noko måte med ølet (eller rettare sagt komponentane i ølet?).

3) Er det nokon helserisikoar med å bruka slik gass? https://en.wikipedia.org/wiki/Nitrous_oxide
Det stemmer, N2O kalles lattergass eller lystgass.

I motsetning til CO2, vil ikke N2O tas opp i ølet. Dette funker derfor med en gang den kobles til.

N2O er en inert gass, dvs. at den er veldig stabil og den skal ikke reagere med næringsmiddelet (eller nytelsesmiddelet) den driver. Innholdet i patronene er næringsmiddelgodkjent (men ikke godkjent for medisinsk bruk).

Det er helserisiko ved innånding av N2O i høye konsentrasjoner. Ved medisinsk bruk av lystgass er det krav til ventilasjon for å unngå at personalet får i seg for mye av den gassen som pasienten puster ut. Men ved normal bruk av disse 8-gramspatronene, blir konsentrasjonene svært små. Det er vel årsaken til at disse er godkjent for hvermannsen. Det er riktignok noen som har funnet metoder for å få i seg konsentrert lystgass fra slike patroner, men da trengs det særskilt utstyr, og det er regnet for misbruk.
 
Det stemmer, N2O kalles lattergass eller lystgass.
I motsetning til CO2, vil ikke N2O tas opp i ølet. Dette funker derfor med en gang den kobles til.

Aha - så dette er altså berre ein drivgass i corneliusfatet og gassen følgjer altså ikkje med til ølglaset? (orsak om eg er litt treig og må ha det inn med teskjei).
 
Aha - så dette er altså berre ein drivgass i corneliusfatet og gassen følgjer altså ikkje med til ølglaset? (orsak om eg er litt treig og må ha det inn med teskjei).
Ingenting galt med det spørsmålet. :) Tror egentlig jeg trenger hjelp av en kjemiker for å fastslå om det "berre" er en drivgass eller om noe av gassen er med til kran og glass.
 
Er det gjort blindtest på øl tappet med lavt co2-trykk gjennom stoutkran og med 100% nitrogen på høyt trykk? Hadde vært spennende å hørt noe om det mtp. skum, fylde og boblestørrelse.
 
Tilbake
Topp