Når går en øltype over i en annen?

Jeg har hatt ganske gode resultater med Bakke Bryggs Winter Warmer, som de selv definerer so, et spesialøl. Det er basert på Maris Otter Pale Ale og East Kent Golding humle, og jeg vil trikse litt med den for å nærme meg en ESB av det litt kraftigere slaget. Dempe maltpreget bittelitt, få en litt lysere og rødligere farge og øke humlepreget noe (40-45 kanskje).

Så lurer jeg littegranne på om jeg som bryggmester selv kan definere den oppskrifta jeg ender opp med? Eller om jeg heller må si "inspirert av"? Ikke atdet egentlig betyr så mye om jeg selv er fornøyd med resultatet, men når jeg snakker med andre hjemmebryggere så vil jeg jo beskrive brygget mitt korrekt.

Altså... Som amatør syns jeg det er vanskelig å "se" forskjeller. Ikke at det er viktig, egentlig, men det forvirrer litt når jeg søker etter andre oppskrifter for inspirasjonens del!

EDIT: Mye mulig denne skulle vært under tden for dumme spørsmål...
 
Sist redigert:
Jo det gjør man (jeg)! Det er fint å beherske standardene før man begynner å improvisere, akkurat som når man skal lære seg å spille et instrument. Så jeg skal bruke mye tid på å få til "typegodkjent" øl! Mye av det er sabla godt, og jeg har godt av å både smake nye ting, såvel som å se om ferdighetene mine er gode nok til å treffe et forhåndsdefinert mål på systematisk vis. Det er rett og slett god trening!

Men det overordnede målet mitt er ikke å leve opp til noen standard. Det er håndverket og smaken som er viktigst, uansett om man ender opp med en bastard eller ikke. Uten å kunne noe om historien, sånn egentlig, så vil jeg driste meg til å påstå at typene har oppstått ved eksperimentering og blanding av tradisjoner.

Men takk for lista! Det er en av de tydeligste definisjonene hvor alt er samlet på samme side. Et kjekt verktøy for å prøve ut presisjonen, få erfaring og gi meg selv det beste grunnlaget for å senere massakrere erverdige hellige kyr, og blande etter hjertets lyst!
 
Drit i typedefinisjoner, sier nå jeg. Man velger ikke en typedefinisjon og prøver og matche den. Man ser for seg et øl man tror blir godt, med tanke på aroma, smak, sødme, bitterhet, farge, balanse, osv, og formulerer en oppskrift/prosess for å oppnå dette. Ja, ofte er det etablerte typedefinisjoner man kan bruke som dekker denne visjonen, men dersom man kun skal lage øl utifra definerte typedefinisjoner går man glipp av veldig mye som brygger. Typedefinisjonene Norbrygg opererer med er kun lagd for å "objektivt" kunne sammenligne øl i konkurransesituasjon, og er på ingen måte utfyllende.

Formålet ellers med å kalle et øl "IPA", "porter" osv, er å gi en noenlunde riktig forventning til den som skal drikke ølet om hva slags øl det er. Hvis man er litt utenfor en veldefinert bås funker det like godt å f.eks. si at ølet er en "litt mindre maltrik, men kraftigere humlet winter warmer", hvis det er det ølet er.
 
Takk :) Det er det jeg lurte litt på - en grei beskrivelse av hva man kan forvente seg.

Jeg ser bare at når jeg pønsker på å forandre grunnoppskrifta, så kan det se ut som jeg nærmer meg en ESB/Engelsk pale ale av den litt mørkere og litt humla slaget. Både med maltsortene, blandingsforholdet og humling. Målet er ikke å komme nærmest mulig en type, bare bevege meg i den smaksmessige retninga jeg selv vil - som tilfeldigvis virker å være i landet rundt en type.

Jeg tenkte at det var klare regler for hva som gjør en øl til hvilken type, men etter å ha utforska noe av det mikrobryggeriene har å by på, så ser jeg at det er ganske mange som bryter noen "regler", men allikevel sier at ølet er sånn og sånn (Pilsnermalt i engelske øltyper, engelsk gjær i amerikanske, steam beer hvor bryggemetoden ikke kopieres osv.)

Det er såvidt jeg kan forstå endel overlapp, og det er smak pg forventninger som bestemmer. Brygg X kan altså kanskje under tvil kalles for fire forskjellige typer, men vil være å regne som mer vellyket i en kategori enn de tre andre... Kanskje?

EDIT: Herregud så dårlig språk jeg har noen ganger...
 
Sist redigert:
Typedefinisjoner er kjedelig med mindre det er snakk om en umiskjennelig IPA. Når jeg forteller venner går det i "Vanlig pale ale, pils, mørk greie, belgisk greie eller IPA". Det smaker det det smaker uansett definisjon.
 
Ja, tror jeg skal holde meg til "inspirert av"-varianten for mine egne oppskrifter. Jeg lurte bare på hvordan jeg skulle forholde meg til begrepsbruken.

Men som sagt, å brygge et typisk øl av noe slag er jo også en slags test av ferdighetene. Så selv om jeg ikke vil begrense min egen kokkelering, så er det sikkert mye å lære av klassikerne.
 
Som nybegynner tar jeg utgangspunkt i enkle grunnoppskrifter. Målet mitt er å lage et øl jeg liker, da er resultatet av enkle oppskrifter at jeg kan prøve meg frem med å gjøre enkelte endringer i oppskriften for å fremme det jeg mener vil føre til et bedre resultat med utgangspunkt i hva jeg liker. Jeg vil "bygge" meg oppskrifter basert på resultater av endringer jeg gjør, så jeg gjør som deg, bruker "inspirert av"-varianten, men ikke av kompliserte og vanskelige oppskrifter. Til syvende og sist vil vel mine egne oppskrifter bli mer komplekse, men utstyr og andre forhold vil sette grenser hvor vanskelig/komplisert det kan bli. Målet er å finne frem til gode og enkle oppskrifter innen for de enkelte øltyper som gir et tilnærmet likt resultat fra gang til gang. Så får man inn i mellom prøve seg på mer avanserte ting, men for meg er det viktig å alltid ha varianter av ølsorter i huset som jeg liker. Godt nytt bryggeår!:)
 
Har kommet fram til samme konklusjon. Jeg tar oppskrifter som jeg syns er lette å få til, og så begynner jeg å trikse litt for å forandre på de mot den smaken jeg vil fram til. Og om jeg syns det virker som om det passer inn i en kategori, vel, så kaller jeg ølet for det og da. Beersmith 2 gir en ok indikasjon på om resultatet er innenfor de grove rammene for en kategori.

Når noen av de mest populære IPAene og ikke minst EPAer gjerne bruker tysk malt i stort omfang så ser ikke jeg noen grunn til å bry meg om den ortodokse ølkirkens inkvisadorer.
 
Låner denne litt.
Laget et undergjæret øl som (i beercalc) ikke hører hjemme i noen lagervarianter men som treffer
100% på en old ale. Smaker ok og en bastard er det nok men er det riktig å kalle det old ale eller "lager spesial"?
Old ale gjæres vel med overgjær.
 
Tilbake
Topp