Noen som kan noe enkel "Fluid Dynamics"?

Ref dette bildet. https://forum.norbrygg.no/threads/karboneringskammer.38724/page-3#post-442035

Et T-ledd som mater ett Y-ledd i hver ende. Jeg får større flow ut av endene på Y-leddet som er vekk fra pumpa. Jeg antar at dette kommer pga noe som skjer i T-leddet, turbulens eller noe.

Hva må til får å jevne ut dette, uten at punktene for hvor Y-leddene er plassert flyttes? Antar at hvis jeg har lengre slange mellom T-ledd og Y-ledd så vil det bli jevnere, men Y-leddene vil jeg at skal ligge der de ligger.

Jeg kan bruke lengre slanger, og lage ei sløyfe på de, slik at slangen blir lengre, svinger360 grader, og ender opp der de gjør nå. Men da tenker jeg at hastigheten på vannet som er i yttersving av slangen blir høyere, og noe vil skje der mtp hvordan det blir fordelt ut av Y-leddet.. Jeg kan seff teste, men har ikke tid eller ork de neste par dagene, så lurer på hvis noen har et triks jeg kan prøve først, i steden for å bruke flere timer på å forske på dette selv.

Såvidt jeg vet så er det en regel for hvor langt strekk man bør ha etter en "sving"/bend, gitt en indre diameter på slangen, for å minske turbulens. Ut fra det jeg husker så trodde jeg at jeg var home free, men ser ikke sånn ut.
 
Ulik motstand i kretsene av div grunner. Det kan du jo balansere med en enkel plastventil? Ser ingen grunn til å gjøre det tungvindt.
 
Ulik motstand i kretsene av div grunner. Det kan du jo balansere med en enkel plastventil? Ser ingen grunn til å gjøre det tungvindt.

Jeg føler det faktisk er lettere å evt lage ei sløyfe på slangen enn å gå inn med en plastventil, som jeg må finne riktig dim til, og finne riktig åpning på, og klare å skaffe.. I det hele tatt bare bruke fysikk enn remedier.
 
Ja, det er sikkert enklest...Skjønner ikke hvorfor du spør når du alerede har bestemt deg, bruk fysikk, matte eller dynamitt... skjønner forsatt ikke hva i alverden du prøver å oppnå. men så er jeg en enkel gutt fra landet og da, mer opptatt av å tygge strå og spille banjo enn å finne opp ølet igjen
 
Ja, det er sikkert enklest...Skjønner ikke hvorfor du spør når du alerede har bestemt deg, bruk fysikk, matte eller dynamitt... skjønner forsatt ikke hva i alverden du prøver å oppnå. men så er jeg en enkel gutt fra landet og da, mer opptatt av å tygge strå og spille banjo enn å finne opp ølet igjen

Jeg har lyst til å fikse problemet ved rota, og vet det er mulig, men vet ikke hvordan.

Hvis du ikke skjønner hva jeg prøver å oppnå så skjønner jeg ikke at du svarer slik du gjør, uten å faktisk spørre hva jeg vil oppnå.. Så jeg går ut fra at du bare vil klemme inn din egen mening som ofte egentlig bare bunner ut i at du ikke har noe interresse for andres prosjekter fordi du selv ikke har noe lyst eller forståelse for å sette deg inn i hvorfor andre vil utforske eller har andre behov enn det du selv har.
 
Sist redigert:
  • Like
Reaksjoner: jab
Har du så høy flow at du får turbulens? Snu kassen 180 grader, kan være jordrotasjonen som påvirker også...
 
Hmmm...

I normal teori så skulle det være samme flow fra alle utløp. Typisk vil ett rett strekk på ca 5-10 ganger indre diameter stabilisere strømningen (her: mellom T og Y). Skal man se på dette i detalj, så må man simulere i en numerisk strømningsmodell (CFD), noe som ikke er banalt. Det krever også at man har veldig nøyaktige detaljer ang. geometri av alle komponenter, noe som man ikke har normalt sett. Idelschiks "Handbook of hydraulic resistance" er ei bok som potensielt dekker slike fenomen, da den beskriver noen tusen strømningsforsøk utført på 60-tallet eller så av en russisk professor, men jeg er i tvil om man får noen praktiske løsninger ut fra det.

Ett triks som romerne fant ut er at utløpstapet synker om man har en "omvent trakt" / "expander" på utløpet, noe de brukte til å få mer vann ut fra akveduktene da lengde og indre diameter på avstikk var bestemt av loven. Så om du tar en syl (gjerne en som er firkantet) og freser opp utløpene med lite strømning med denne til det blir en innvendig kon/trakt (ideel halv-vinkel er vel ca 7 grader), så vil man kunne få ett balansert system uten å strupe den som strømmer best. Hvor mye man må frese opp, kan man teste ut.

Men det er ikke noe stort poeng å lage en manifold som sprer vannen "likt". Så lenge man har pitte-litt sirkulasjon i ett lite og isolert kar med relativ liten varmekilde, så vil temperaturen være veldig nær konstant i hele karet. Jeg hadde ikke brukt noen Y-er eller T-er, men bare latt pumpa strømme fritt ut i karet en eller annen plass.
 
Hmmm...

I normal teori så skulle det være samme flow fra alle utløp. Typisk vil ett rett strekk på ca 5-10 ganger indre diameter stabilisere strømningen (her: mellom T og Y). Skal man se på dette i detalj, så må man simulere i en numerisk strømningsmodell (CFD), noe som ikke er banalt. Det krever også at man har veldig nøyaktige detaljer ang. geometri av alle komponenter, noe som man ikke har normalt sett. Idelschiks "Handbook of hydraulic resistance" er ei bok som potensielt dekker slike fenomen, da den beskriver noen tusen strømningsforsøk utført på 60-tallet eller så av en russisk professor, men jeg er i tvil om man får noen praktiske løsninger ut fra det.

Ett triks som romerne fant ut er at utløpstapet synker om man har en "omvent trakt" / "expander" på utløpet, noe de brukte til å få mer vann ut fra akveduktene da lengde og indre diameter på avstikk var bestemt av loven. Så om du tar en syl (gjerne en som er firkantet) og freser opp utløpene med lite strømning med denne til det blir en innvendig kon/trakt (ideel halv-vinkel er vel ca 7 grader), så vil man kunne få ett balansert system uten å strupe den som strømmer best. Hvor mye man må frese opp, kan man teste ut.

Men det er ikke noe stort poeng å lage en manifold som sprer vannen "likt". Så lenge man har pitte-litt sirkulasjon i ett lite og isolert kar med relativ liten varmekilde, så vil temperaturen være veldig nær konstant i hele karet. Jeg hadde ikke brukt noen Y-er eller T-er, men bare latt pumpa strømme fritt ut i karet en eller annen plass.

Right. Jeg har tenkt at det kanskje var litt for mye med de slangene og leddene, men det er litt artig.. Skal fjerne de og se. Det jeg var litt bekymret for var at inni mellom flaskene så blir ikke tempen vedlikeholdt like bra.
 
Ref dette bildet. https://forum.norbrygg.no/threads/karboneringskammer.38724/page-3#post-442035

Et T-ledd som mater ett Y-ledd i hver ende. Jeg får større flow ut av endene på Y-leddet som er vekk fra pumpa. Jeg antar at dette kommer pga noe som skjer i T-leddet, turbulens eller noe.

Hva må til får å jevne ut dette, uten at punktene for hvor Y-leddene er plassert flyttes? Antar at hvis jeg har lengre slange mellom T-ledd og Y-ledd så vil det bli jevnere, men Y-leddene vil jeg at skal ligge der de ligger.

Jeg kan bruke lengre slanger, og lage ei sløyfe på de, slik at slangen blir lengre, svinger360 grader, og ender opp der de gjør nå. Men da tenker jeg at hastigheten på vannet som er i yttersving av slangen blir høyere, og noe vil skje der mtp hvordan det blir fordelt ut av Y-leddet.. Jeg kan seff teste, men har ikke tid eller ork de neste par dagene, så lurer på hvis noen har et triks jeg kan prøve først, i steden for å bruke flere timer på å forske på dette selv.

Såvidt jeg vet så er det en regel for hvor langt strekk man bør ha etter en "sving"/bend, gitt en indre diameter på slangen, for å minske turbulens. Ut fra det jeg husker så trodde jeg at jeg var home free, men ser ikke sånn ut.
Ølet har en rotasjonsretning ut av pumpa og inn i slangen. Når det treffer T- leddet vil rotasjonsretningen bestemme noe av fordelingen. Du kan prøve å sette inn en «stratifier» på innløpet til T-en (det vil si en bunke smårør inne i slangen som bryter rotasjonen).
 
Jeg har lyst til å fikse problemet ved rota, og vet det er mulig, men vet ikke hvordan.

Hvis du ikke skjønner hva jeg prøver å oppnå så skjønner jeg ikke at du svarer slik du gjør, uten å faktisk spørre hva jeg vil oppnå.. Så jeg går ut fra at du bare vil klemme inn din egen mening som ofte egentlig bare bunner ut i at du ikke har noe interresse for andres prosjekter fordi du selv ikke har noe lyst eller forståelse for å sette deg inn i hvorfor andre vil utforske eller har andre behov enn det du selv har.
Strengt tatt skulle jeg ikke svart nei, og jeg skjønner ikke hva du vil oppnå. Jeg har interesse for andres prosjekter, men må innrømme att det jeg ser på som latterlige forsøk iriterer jeg meg over. Jeg er en praktikker, som ofte kan fikse mye med lite.. elsker å meke å styre på. men går etter det som jeg vet fungerer, eller burde funger..... og sliter med å forstå att noen vil prøve å finne opp ett enda rundere hjul. er ikke best i klassen på verken matte kjemi eller annen real fag, men har faktisk klart å få en norsk patent for ganske mange år siden, så er ikke like blond som ølene jeg drikker. men om du føler deg støtt av min post så ber jeg om unskyldning... var ikke ment sånn
 
Lang slange til T-en vil også redusere rotasjonen. Samme vil tynn slange.
Strengt tatt skulle jeg ikke svart nei, og jeg skjønner ikke hva du vil oppnå. Jeg har interesse for andres prosjekter, men må innrømme att det jeg ser på som latterlige forsøk iriterer jeg meg over. Jeg er en praktikker, som ofte kan fikse mye med lite.. elsker å meke å styre på. men går etter det som jeg vet fungerer, eller burde funger..... og sliter med å forstå att noen vil prøve å finne opp ett enda rundere hjul. er ikke best i klassen på verken matte kjemi eller annen real fag, men har faktisk klart å få en norsk patent for ganske mange år siden, så er ikke like blond som ølene jeg drikker. men om du føler deg støtt av min post så ber jeg om unskyldning... var ikke ment sånn

Jeg liker å lære noe nytt. For meg er ikke ølbrygging bare det å lære om kun det å lage og gjære vørter. Ting som akkurat dette kan ofte være unødvendige, men synes man det selv er interessant så er det uansett en artig reise, selv om det er unødvendig/too much eller hva det skulle være. Målet med en hobby er å få glede ut av den. Jeg er nysgjerrig på litt av hvert. Men jeg er også glad i flisespikkerier og optimalisering av noe jeg bryr meg om.
 
Tror dere snakket litt forbi hverandre. Mange oppfattet innlegget ditt som ønske om hjelp til å løse et problem. Der er Chiefens forslag om balansering ved struping enkel og praktisk (faktisk standard framgangsmåte). Men du var også ute etter en mulig forklaring fenomenet. At det kan være en ubalanse (tross et tilsynelatende symmetrisk design) er fullt mulig. Mitt forsøk på forklaring er en mulighet dersom design er perfekt symmetrisk og trykkfall i begge grener lik ved samme strømning.
Fordelingen ved et T-punkt avhenger egentlig av væskens « historie» fordi bend og bevegelser ( pumping) setter væske i rotasjon. Kun helt lineær strømning vil fordele seg likt ved T-punktet.

Shake hands!
 
Når jeg ser nærmere på bildet kan det også virke som du har samme dimensjon på grenene ut fra T- stykket som inn på det. Det vil kunne forsterke en rotasjon. Det beste hadde vært å ha en diameter ut fra T- stykket som gir halvt strømningstversnitt eller mindre i hver retning. Det vil dempe rotasjon.
 
her går strømmen den enkleste veien og det er i lik retning som den går ut fra pumpen . Hadde du satt pumpen på andre siden så hadde det vært best flow igjennom det andre leddet i y leddet . Er det mulig å sette y bendet på høykant og koble på en slangestuss på det leddet som skal mot pumpen ,vil du nok løse det best mulig så lenge det er nok flow til å holde trykket oppe . Bare noen tanker :)
 
Har en liten forståelse om temaet, og har googlet lit mer, rotasjon etc. Artig tema på lik linje med mange andre.

Men, det viser seg at det funker helt knall som det er, så spørsmålet mitt er egentlig ikke lengre relevant. Skal også prøve å fjerne hele manifold-løsningen etter tips fra en over her, og se om det blir like flottesen.
 
Strengt tatt skulle jeg ikke svart nei, og jeg skjønner ikke hva du vil oppnå. Jeg har interesse for andres prosjekter, men må innrømme att det jeg ser på som latterlige forsøk iriterer jeg meg over. Jeg er en praktikker, som ofte kan fikse mye med lite.. elsker å meke å styre på. men går etter det som jeg vet fungerer, eller burde funger..... og sliter med å forstå att noen vil prøve å finne opp ett enda rundere hjul. er ikke best i klassen på verken matte kjemi eller annen real fag, men har faktisk klart å få en norsk patent for ganske mange år siden, så er ikke like blond som ølene jeg drikker. men om du føler deg støtt av min post så ber jeg om unskyldning... var ikke ment sånn

Det var egentlig det jeg mente først egentlig, da jeg skrev at jeg antok at du bare ville "klemme inn din egen mening".. Det at du irriterer deg over det du anser som latterlige forsøk på noe, og skriver at du ikke fatter hvorfor noen gidder med en litt underliggende tone at det er bortkastet og teit. Noe som kan være helt unyttig og teit for den ene kan være interessant for den andre :)

Men samme det, greia funker helt topp (helt til 149,- Biltema-pumpa ikke gidder mer), og det er iallefall for meg et paramenter mindre å måtte tenke på, siden jeg kan styre ettergjæringstemperaturen selv nå samme hvilken årstid og tid på døgnet det er.

Å få kontroll på denne temperaturen er like viktig for meg som det å ha kontroll på temperaturen for hovedgjæringen, fordi resultatet blir så forskjellig etter hvilken temperatur jeg ettergjærer hveteølene mine på.

Så "bare sett de varmt" har jeg skjønt ikke duger. Ettergjæringstemperaturen er såvidt jeg har skjønt et ganske oversett parameter, iallefall her inne. Vær så god, litt videreutviklet kunnskap som selv ikke står i How to Brew :p
 
Sist redigert:
Det var egentlig det jeg mente først egentlig, da jeg skrev at jeg antok at du bare ville "klemme inn din egen mening".. Det at du irriterer deg over det du anser som latterlige forsøk på noe, og skriver at du ikke fatter hvorfor noen gidder med en litt underliggende tone at det er bortkastet og teit. Noe som kan være helt unyttig og teit for den ene kan være interessant for den andre :)

Men samme det, greia funker helt topp (helt til 149,- Biltema-pumpa ikke gidder mer), og det er iallefall for meg et paramenter mindre å måtte tenke på, siden jeg kan styre ettergjæringstemperaturen selv nå samme hvilken årstid og tid på døgnet det er.

Å få kontroll på denne temperaturen er like viktig for meg som det å ha kontroll på temperaturen for hovedgjæringen, fordi resultatet blir så forskjellig etter hvilken temperatur jeg ettergjærer hveteølene mine på.

Så "bare sett de varmt" har jeg skjønt ikke duger. Ettergjæringstemperaturen er såvidt jeg har skjønt et ganske oversett parameter, iallefall her inne. Vær så god, litt videreutviklet kunnskap som selv ikke står i How to Brew :p
Der ser du. Vi løste problemet ditt bare med å oppholde deg med skittprat om noe vi visste ikke eksisterte!
 
Det var egentlig det jeg mente først egentlig, da jeg skrev at jeg antok at du bare ville "klemme inn din egen mening".. Det at du irriterer deg over det du anser som latterlige forsøk på noe, og skriver at du ikke fatter hvorfor noen gidder med en litt underliggende tone at det er bortkastet og teit. Noe som kan være helt unyttig og teit for den ene kan være interessant for den andre :)

Men samme det, greia funker helt topp (helt til 149,- Biltema-pumpa ikke gidder mer), og det er iallefall for meg et paramenter mindre å måtte tenke på, siden jeg kan styre ettergjæringstemperaturen selv nå samme hvilken årstid og tid på døgnet det er.

Å få kontroll på denne temperaturen er like viktig for meg som det å ha kontroll på temperaturen for hovedgjæringen, fordi resultatet blir så forskjellig etter hvilken temperatur jeg ettergjærer hveteølene mine på.

Så "bare sett de varmt" har jeg skjønt ikke duger. Ettergjæringstemperaturen er såvidt jeg har skjønt et ganske oversett parameter, iallefall her inne. Vær så god, litt videreutviklet kunnskap som selv ikke står i How to Brew :p
Har ikke hatt ettergjæringstemperatur som en viktig parameter sålangt, annet enn over 20C for å få en grei karboneringsprosess. Har du noen litteratur referanser som man kan grave seg litt ned i?
 
Tilbake
Topp