Ølbrygger, opp et hakk..(?)

[Øystein Remme]

Kjære venner,

Jeg har brygget i ganske nøyaktig tre år nå, og det har blitt noen hundre (om ikke tusen) liter øl; stort sett bra men mye varierende.

Jeg begynte som mange andre med et par batcher essens-øl, men oppgraderte raskt til en 30 liters brygger fra netthandelen.no. Tilsvarende startet jeg med ølsett (og var en av mange som ble sår og lei når slike sett ble sammenlignet med Fjordland ) men gikk etterhvert over til å bygge opp et lite lager med malt og humle slik at jeg kunne finne oppskrifter på nett og tilpasse dem (på et høyst CIRKA nivå) til min bryggers effektivitet.

Jeg har drukket min andel av IPA og APA (som stort sett blir veldig bra), og eksperimenterer litt med Pils/Lager (i alle fall lysere øl ala Tjekkisk Pils, Gahr Pils etc etc).

Jeg kokte ganske tidlig en Stella-klone (kun Pilsmalt, Saaz og 34/70), og den ble himmelsk. Lys og frisk, og så klar at jeg (nesten) kunne se TV gjennom den. Jeg opplevde innpass i bryggerhimmelen, og følte jeg virkelig hadde tatt steget fra totalt-amatør til semi-amatør.. Men besøket i bryggerhimmelen viste seg kortvarig; jeg har etter dette brygget den samme oppskriften 7 ganger og kun en av dem (Stella nr. 5) har jeg kommet noe i nærheten av brygg nr. 1, selv om jeg forsøker å gjøre alt på samme måte gang etter gang.

Jeg har tenkt at problemet kan være gjæringsforløpet, men jeg benytter gjærskap med tempstyring, og det skal være ok... Har variert litt med og uten cold crash, uten at det har gitt nevneverdig forandring. Ølet blir stort sett litt mørkere enn den første batchen, ølet blir uklart, og smaker litt "bob-bob". Jeg forstår rett og slett ikke hva jeg gjør feil..

Jeg har nå uansett lyst å stramme skruen ett hakk til, og vurderer å bytte ut bryggeren. Tanken er da å oppgradere fra Netthandelen sin brygger, til en B80pro.

Men bortsett fra økt volum, og et vesentlig mer fancy opplegg for brygging, inkl. skylling og kjøling: Vil jeg kunne forvente å kunne brygge bedre øl på en slik maskin?

Jeg ser jo blant annet at mange her (Inkl. Finn Berger som virkelig har øst av sin tilsynelatende utømmelige kunnskap her på forumet, og som jeg har lært mye av) mener mesketemperatur ikke har så stor betydning for sluttresultatet, og koking er jo koking..

For å si det beint frem; Hvis jeg skal legge 30 laks på bordet for en ny brygger, forventer jeg bedre øl.

Er det andre som har tatt steget fra en basic maskin til en noe mer oppgradert versjon, og opplevde dere at resultatet ble bedre, eller er det kun jeg som trenger forbedring og ikke bryggeren min.

Takker for alle svar

 

[Finn Berger]

Kjære venner,

Jeg har brygget i ganske nøyaktig tre år nå, og det har blitt noen hundre (om ikke tusen) liter øl; stort sett bra men mye varierende.

Jeg begynte som mange andre med et par batcher essens-øl, men oppgraderte raskt til en 30 liters brygger fra netthandelen.no. Tilsvarende startet jeg med ølsett (og var en av mange som ble sår og lei når slike sett ble sammenlignet med Fjordland ) men gikk etterhvert over til å bygge opp et lite lager med malt og humle slik at jeg kunne finne oppskrifter på nett og tilpasse dem (på et høyst CIRKA nivå) til min bryggers effektivitet.

Jeg har drukket min andel av IPA og APA (som stort sett blir veldig bra), og eksperimenterer litt med Pils/Lager (i alle fall lysere øl ala Tjekkisk Pils, Gahr Pils etc etc).

Jeg kokte ganske tidlig en Stella-klone (kun Pilsmalt, Saaz og 34/70), og den ble himmelsk. Lys og frisk, og så klar at jeg (nesten) kunne se TV gjennom den. Jeg opplevde innpass i bryggerhimmelen, og følte jeg virkelig hadde tatt steget fra totalt-amatør til semi-amatør.. Men besøket i bryggerhimmelen viste seg kortvarig; jeg har etter dette brygget den samme oppskriften 7 ganger og kun en av dem (Stella nr. 5) har jeg kommet noe i nærheten av brygg nr. 1, selv om jeg forsøker å gjøre alt på samme måte gang etter gang.

Jeg har tenkt at problemet kan være gjæringsforløpet, men jeg benytter gjærskap med tempstyring, og det skal være ok... Har variert litt med og uten cold crash, uten at det har gitt nevneverdig forandring. Ølet blir stort sett litt mørkere enn den første batchen, ølet blir uklart, og smaker litt "bob-bob". Jeg forstår rett og slett ikke hva jeg gjør feil..

Jeg har nå uansett lyst å stramme skruen ett hakk til, og vurderer å bytte ut bryggeren. Tanken er da å oppgradere fra Netthandelen sin brygger, til en B80pro.

Men bortsett fra økt volum, og et vesentlig mer fancy opplegg for brygging, inkl. skylling og kjøling: Vil jeg kunne forvente å kunne brygge bedre øl på en slik maskin?

Jeg ser jo blant annet at mange her (Inkl. Finn Berger som virkelig har øst av sin tilsynelatende utømmelige kunnskap her på forumet, og som jeg har lært mye av) mener mesketemperatur ikke har så stor betydning for sluttresultatet, og koking er jo koking..

For å si det beint frem; Hvis jeg skal legge 30 laks på bordet for en ny brygger, forventer jeg bedre øl.

Er det andre som har tatt steget fra en basic maskin til en noe mer oppgradert versjon, og opplevde dere at resultatet ble bedre, eller er det kun jeg som trenger forbedring og ikke bryggeren min.

Takker for alle svar

Jeg kan ikke se at en dyrere maskin kan gjøre noe annet for deg enn å gi deg bedre kontroll på temperaturen under meskinga. Så kan man diskutere hvor viktig det er, men jeg tar sjansen på å si at det ikke er der problemene dine ligger. At en god maskin eventuelt kan gjøre bryggedagen enklere, kan jo være et motiv for å skaffe en sånn, men det har ikke noe med kvaliteten på ølet å gjøre. Hørte nettopp Denny Conn (Experimental Brewing) intervjue en superbrygger - en sånn som hadde fått 50 poeng flere ganger - og han meska i en klassisk cooler. Skal du prøve noe nytt for å se om ølet blir bedre, kan du like gjerne skaffe en sånn.

Jeg ville tenke på både vannjustering og pH-kontroll - hvis du ikke allerede driver med det. Et ph-meter koster vesentlig mindre enn 30 tusen, og en vannrapport fra kommunen er gratis.

 

[Haakon]

Et annet tips er å være påpasselig med kverningsgraden på malten. Har egen mølle hvor den forskyver seg litt for hver kverning og ved brygging av tre lagerøl på rappen så kunne jeg kjenne forskjellen og kontrollmåle med bladføler for å bekrefte mistanken. Ikke alltid butikkene kverner perfekt heller. Påstår ikke at det er løsningen på det du opplever, men verdt å sjekke ut da det er lett å få kontroll over.

 

[Steinar Huneide]

Jeg har nå uansett lyst å stramme skruen ett hakk til, og vurderer å bytte ut bryggeren. Tanken er da å oppgradere fra Netthandelen sin brygger, til en B80pro.

Men bortsett fra økt volum, og et vesentlig mer fancy opplegg for brygging, inkl. skylling og kjøling: Vil jeg kunne forvente å kunne brygge bedre øl på en slik maskin?

Jeg er fantastisk godt fornøyd med min B80pro (launch ed.), og ville utvilsomt kjøpt den igjen. Fancy opplegg - det er det, men raskere og enklere i bruk enn noe annet med tilsvarende volum. Bedre øl ved oppgradering til annen kjele til mesking og kok det tror jeg ikke du får. Jeg kjenner folk som lager fantastisk øl med det absolutt minimale av utstyr, og andre med bryggerier til 200k som produserer saker jeg ville slått i dass. Forenkling; malten og vannet ditt er likt, det er kun beholder og varmekilde du bytter ut.

Jeg kokte ganske tidlig en Stella-klone (kun Pilsmalt, Saaz og 34/70), og den ble himmelsk. Lys og frisk, og så klar at jeg (nesten) kunne se TV gjennom den. Jeg opplevde innpass i bryggerhimmelen, og følte jeg virkelig hadde tatt steget fra totalt-amatør til semi-amatør.. Men besøket i bryggerhimmelen viste seg kortvarig; jeg har etter dette brygget den samme oppskriften 7 ganger og kun en av dem (Stella nr. 5) har jeg kommet noe i nærheten av brygg nr. 1, selv om jeg forsøker å gjøre alt på samme måte gang etter gang.

Forskjellen som du opplever fra batch til batch kan ha opphav i forskjellige årsaker. Du nevner selv gjæringsprosessen. , og muligens tappingen. Fargeforskjell kan være tegn på oksidert øl. Gå over kraner, slanger, heverter, tappestaver, osv.. og sjekk at du ikke får blanda inn luft i ølet ditt når du tapper. Sjekke at lokket er tett på gjæringsbøtta di.

Så er det og gjerne slik at opplevelsen av å drikke den første hjemmebrygga øla, den er uforglemmelig. Vårt første øl var en Kölsch (som ikke var en Kölsch i det hele tatt) og det var jo rett og slett fantastisk. Men hadde jeg brygga det ølet nå, ville jeg trolig slått det ut, for forventingene mine til produktet har økt enormt siden før jeg visste hva som var mulig å få til på hjemmebane. Minnet ligger der, et godt minne om mestringsfølelse. Det samme gjelder egentlig nr 2 (weissbier) og 3 (dry stout). Det ble en knusktørr bananvin på 7% og en alkoholsvak flat non-dry stout på 4.2%. Begge batchene ble naturlig nok drukket opp i sola i april og både kjerringa og gubben var fornøyd.

Long story short. Vask alt på kald side, vær sikker på at du ikke får luft inn i gjæringsbøtta eller i tappeprosessen. Bruk frisk gjær, riktig gjær (Fermentis, Lallemand, Imperial), og prøv igjen.

 

[Eirik KG]

Må hive meg på @Steinar Huneide sitt utsagn, det er for meg umulig å replisere opplevelsen av første gang jeg smakte noe som ble mye bedre enn det jeg hadde håpet på. Hukommelsen er også en slu jævel, og fyller gjerne inn tomrommet med det man ønsker å huske, der det skorter.

Det kan også skje at man gjør en større endring i bryggeprosessen sin enn man tror. Jeg gikk en periode og fortvilte meg over at øllet vi brygga begynte å bli kjipere, uten at jeg hadde gjort noe nevneverdig med prosessen. Trodde jeg. Plutselig kom jeg på at jeg hadde begynt å slå på skyllevannsvarmeren mot slutten av meskinga, i stedet for i starten. Da vil jeg tro at skyllevannet ble for varmt, og kombinert med at jeg hadde begynt å kverne litt finere, førte det til at jeg mest sannsynlig begynte å trekke ut tanniner.

Så kan det være at kanskje det klare øllet du husker bare var klarere enn du hadde forventa. Eventuelt at du lot flaskene stå kaldt lengre. Eller at du i ettertid har begynt å hente flaskene fra kjelleren, og dermed virvler opp litt når du går opp trappa. Kanskje du ommøblerer i ølkjøla litt oftere, og derfor flytter på flasker. Det er mange små endringer som kan gjøre at opplevelsen av et øl blir annerledes.

Så kan det også være at du hadde fått ekstra fersk malt, og ekstra fersk Saaz, den første gangen.

Jeg husker at @Finn Berger var en irriterende fornuftig bidragsyter til alle diskusjoner om bryggemaskiner den gang jeg sikla på en Speidel. Da jeg solgte bilen for et par år siden, hadde jeg plutselig noen tusen ekstra, og skyndte meg å kjøpe en Speidel 20 Plus før jeg brukte pengene på noe annet. Jeg husker ikke hvor lang tid det tok før jeg solgte den og gikk tilbake til BIAB, men det var under et år. Det ble for mange kriker og kroker for meg, og jeg er ikke noe særlig glad i å håndtere sterke vaskemidler. Nå kaster jeg alt det grove i oppvaskmaskinen, og lar den håndtere de sterke vaskemidlene for meg.

MEN!!! Før diskusjonen om ventil-bonanza vs. spartansk tradisjonsmesk tar av, det er mange forskjellige måter å nyte hobbyen på. Når Daft Punk lagde sitt nå smått legendariske album Random Access Memories, første studioalbum på over 10 år, ble det litt diskusjoner om hvor absurd mye penger de hadde brukt på analogt utstyr til produksjonen. Blant annet var det en gammel synth som hadde en kabelpatent som ikke eksisterte lengre, så de hadde betalt flerfoldige tusen bare for å få tak i den kabelen. Kritikere mente det var unødvendig, da mye av lyden lett kunne repliseres med digitale verktøy. Daft Punk konkluderte med at, ja, det kunne de, men da hadde de ikke hatt inspirasjonen som måtte til for å lage det albummet.

Så om du har lyst på B80pro, og ikke må lyve til familien, og/eller ta opp forbrukslån for å kjøpe den: Kjør på! Hvis du liker teknikk, så er det bryggemaskinen for deg. Det er mange som liker den.

edit: Og for å svare på det du egentlig spurte om: Nei, det ble ikke noe bedre øl av Speidel. Men den ble ikke styggere heller.

 

[Holmentoppen]

Jeg tror du må lete andre steder enn i kvaliteten på ølet for å rettferdiggjøre et slikt kjøp. Det er for mange noe ganske tilfredstillende ved å eie et veldesignet og dyrt produkt, enten det er en bil, et lydanlegg eller en bryggmaskin. Men dessverre, jeg tror ikke ølet blir noe spesielt bedre av en dings som gjør en såpass enkel jobb som det er å blande vann og kvernet malt.

 

[Steinar Huneide]

Jeg starta med Beer Brew 30 Automatic. En helt ok kina-kjele med varmeelement under bunnplata og justerbar effekt i 10% intervall. En elendig magnetpumpe der inntak er i bunn og som tolererte fint lite humle før impelleren kilte seg. Denne solgte jeg til en kollega som aldri kom igang med brygginga, og jeg vil egentlig kjøpe maskinen tilbake for å ha til mindre batcher. Denne brygga jeg rundt 25 batcher på, før jeg fant ut at interessen tok overhånd og volumet måtte opp.

Beer Brew 60 Automatic kom på tilbud og da klinka vi til med den. Samme brygger, bare større volum. Avsindig treig til oppvarming. Samme begredelige pumpa. Denne fikk bare 15-20 batcher før jeg fant ut at noe måtte gjøres - men hva? Alle bryggerne hadde 3kW. Noen uker seinere kom det en reklame-epost med at BrewTools kom til å lansere en ny bryggemaskin. Jeg forhåndsbestilte samme dag, tidlig februar 2018.

Batch nr 67 var den siste på BB60A før B80pro blei starta opp i oktober 2018. Nå er jeg på #142 som blir Birger Eriksen i morgen. Det blir 74 batcher på 30 mnd. B80pro hadde noen ulemper, men noe av det var en læringskurve for ølbryggeren, og noe blei utbedra fra BrewTools. Sånn er det å kjøpe launch edition.. At alt er modulært og enkelt å bytte om noe feil skulle skje, er prima. BrewTools har enestående service, og er nærmest alltid tilgjengelige om det skulle være noe.

Hovedgrunnene for å anbefale BrewTools er:

• Fantastisk support og hurtig levering.
• Modulært system som kan tilpasses slik man måtte ønske det.
• 6kW uten dyppvarmer. Maskina er rask til å varme.

Argumenter for å ikke kjøpe er:

• Investeringspunktet. Brygger du skjelden eller har middels ambisjoner så kan det bli litt drøyt med 30k+..
• Maltmengde og vekt på maltrør. Det blir fort 50-60 kg som må løftes ut av maskina etter mesking. En reptalje eller verkstedskran er nesten et must.
• Du produserer neppe bedre vørter om stålet er bestilt fra Grimstad eller noen annen plass, men erfaringene du har skapt ved å brygge på en mindre maskin kan bidra til at du enklere lager like godt eller bedre øl.

 

[lowland]

Er gjæringskarene dine rene og uten riper? Om du har plastbøtter så kan det være en idé å bytte de ut om de lukter litt.

 

[Knut Halvorsen]

Kanskje infisert gjæringskar er årsaken til «bob-bob»? Selv fikk jeg fjernet mye guffe (og usmak) da jeg adskilte tappekranene på gjæringskarene. Apropos utstyr: Har gått over fra kjeler/skylling til Speidel uten at ølet av den grunn blir bedre - heller mer tåkete - men får enklere bryggedag.

 

[Finn Berger]

Må hive meg på @Steinar Huneide sitt utsagn, det er for meg umulig å replisere opplevelsen av første gang jeg smakte noe som ble mye bedre enn det jeg hadde håpet på. Hukommelsen er også en slu jævel, og fyller gjerne inn tomrommet med det man ønsker å huske, der det skorter.

Det kan også skje at man gjør en større endring i bryggeprosessen sin enn man tror. Jeg gikk en periode og fortvilte meg over at øllet vi brygga begynte å bli kjipere, uten at jeg hadde gjort noe nevneverdig med prosessen. Trodde jeg. Plutselig kom jeg på at jeg hadde begynt å slå på skyllevannsvarmeren mot slutten av meskinga, i stedet for i starten. Da vil jeg tro at skyllevannet ble for varmt, og kombinert med at jeg hadde begynt å kverne litt finere, førte det til at jeg mest sannsynlig begynte å trekke ut tanniner.

Så kan det være at kanskje det klare øllet du husker bare var klarere enn du hadde forventa. Eventuelt at du lot flaskene stå kaldt lengre. Eller at du i ettertid har begynt å hente flaskene fra kjelleren, og dermed virvler opp litt når du går opp trappa. Kanskje du ommøblerer i ølkjøla litt oftere, og derfor flytter på flasker. Det er mange små endringer som kan gjøre at opplevelsen av et øl blir annerledes.

Så kan det også være at du hadde fått ekstra fersk malt, og ekstra fersk Saaz, den første gangen.

Jeg husker at @Finn Berger var en irriterende fornuftig bidragsyter til alle diskusjoner om bryggemaskiner den gang jeg sikla på en Speidel. Da jeg solgte bilen for et par år siden, hadde jeg plutselig noen tusen ekstra, og skyndte meg å kjøpe en Speidel 20 Plus før jeg brukte pengene på noe annet. Jeg husker ikke hvor lang tid det tok før jeg solgte den og gikk tilbake til BIAB, men det var under et år. Det ble for mange kriker og kroker for meg, og jeg er ikke noe særlig glad i å håndtere sterke vaskemidler. Nå kaster jeg alt det grove i oppvaskmaskinen, og lar den håndtere de sterke vaskemidlene for meg.

MEN!!! Før diskusjonen om ventil-bonanza vs. spartansk tradisjonsmesk tar av, det er mange forskjellige måter å nyte hobbyen på. Når Daft Punk lagde sitt nå smått legendariske album Random Access Memories, første studioalbum på over 10 år, ble det litt diskusjoner om hvor absurd mye penger de hadde brukt på analogt utstyr til produksjonen. Blant annet var det en gammel synth som hadde en kabelpatent som ikke eksisterte lengre, så de hadde betalt flerfoldige tusen bare for å få tak i den kabelen. Kritikere mente det var unødvendig, da mye av lyden lett kunne repliseres med digitale verktøy. Daft Punk konkluderte med at, ja, det kunne de, men da hadde de ikke hatt inspirasjonen som måtte til for å lage det albummet.

Så om du har lyst på B80pro, og ikke må lyve til familien, og/eller ta opp forbrukslån for å kjøpe den: Kjør på! Hvis du liker teknikk, så er det bryggemaskinen for deg. Det er mange som liker den.

edit: Og for å svare på det du egentlig spurte om: Nei, det ble ikke noe bedre øl av Speidel. Men den ble ikke styggere heller.

Det var et veldig hyggelig kompliment; å være irriterende fornuftig er et klart mål! Men når jeg leser innleggene her, så er jeg visst ikke alene.

Jeg synes du og @Steinar Huneide får sagt det vesentlige: Har du god økonomi og veit du skal brygge mye, kan det være greit å skaffe en maskin til 30 000.

- så lenge du er klar over at du ikke får bedre øl av å ha den.

Jeg mesker og koker i vanlige kjeler på induksjonsplate, og skal ikke på noen måte si at det er bedre enn en maskin. Men det er velsigna ukomplisert. Til gjengjeld krever det mer direkte deltakelse i meskeprosessen. Om utstyret mitt har noen "fordel" måtte det eventuelt være at varmen er jevnt fordelt. Det sitter aldri noe fast i bunnen av kjelene som jeg ikke kan fjerne enkelt med en svamp og litt vann. Da jeg brygga på en BB60 (manuell), var det ofte noe fastbrent som måtte fjernes.

 

[Fyllejokke]

Hvis du fremdeles gjærer i plastbøtter fra Europris uten særlig temperaturkontroll, er det der du har mest å hente på ølkvalitet.
Du må nødvendigvis ikke kjøpe en rustfri unitank til en formue, men f.eks. en FermZilla Allrounder 30/60l gir deg nær profesjonelle muligheter til en svært billig penge. Så trenger du bare et kjøleskap og en Inkbird.

 

[Ravneklo]

Hvis du fremdeles gjærer i plastbøtter fra Europris uten særlig temperaturkontroll, er det der du har mest å hente på ølkvalitet.
Du må nødvendigvis ikke kjøpe en rustfri unitank til en formue, men f.eks. en FermZilla Allrounder 30/60l gir deg nær profesjonelle muligheter til en svært billig penge. Så trenger du bare et kjøleskap og en Inkbird.

Det der funker faktisk bra med Europrisbøtter, kjøleskap og Inkbird og....

 

[Miguel]

Mitt tips er å tenke på hva som gjør bryggedagen lettere og mer gøy for deg, og se hvis det er noen ting som fortjener en oppgradering som går direkte på kvaliteten, som f.eks gode gjæringsmuligheter.
Samtidig så hjelper det lite å ha en drita dyr maskin hvis maltet er kvernet forskjellig hver gang, du blir nok irritert av det og.

 

[Finn Berger]

Det der funker faktisk bra med Europrisbøtter, kjøleskap og Inkbird og....

Det funker veldig bra med Europrisbøtter!

 

[Øystein Remme]

Takker for svar

Bare for å presisere; Stella nr. 1 var ikke det første brygget mitt, kanskje brygg nr. 50. Jeg tror nok ikke det er hukommelsen min som er problemet, det ølet var helt fantastisk bra Dette gir vel også svaret på spørsmålet mitt selv; dette brygget beviser at det er mulig å brygge meget bra øl på budsjett (og som dere er inne på kan helt sikkert en god brygger trylle frem lekre dråper med enda enklere metoder enn det jeg har brukt).

Svarene dere gir viser jo også både hvor både enkelt og komplisert dette er; Det er utrolig mange faktorer som samspiller her (til og med hvor raskt jeg løper i trappa for å hente øl), og selv om jeg er fristet til en B80pro (ekteskapet skal tåle den, men jeg er ikke mer øl-nerd enn at det er resultatet og ikke prosessen som er viktigst for meg), så tror jeg at jeg skal systematisere innspillene jeg har fått fra dere her, og bli enda flinkere til å føre logg for hvert brygg. Da vil det nok også bli lettere å spore evt. feilkilder.

Jeg gjærer i plastbøtter, og alle (med unntak av de med US-05 som jeg bare lar stå i litt kjølig romtemperatur) gjæres i kjøleskap med varmeelement og temperaturkontroll. Alt av kraner etc blir demontert vasket og skylt i Starsan evt Suresan.

Bare gjæringsforløpet er jo en vitenskap her, og jeg har ikke helt klart å finne en entydig fasit på hvilke temperatur over hvilke dager for eksempel en 34/70 trives best på

Pluss at jeg skal som @Finn Berger har foreslått se litt på vannjustering og Ph-måling. Kommunens vannlogger viser at vannet her har et PH snitt på 8, og det er vel ganske høyt. Men jeg kjøper meg en måler og tester.

Ps. Etter å ha lest en god del av innleggende dine @Finn Berger tillater jeg meg å tvile på at bryggeprosessen din er "ukomplisert". Den er vel mer preget av stålkontroll på de minste detaljer, i motsetning til min bryggedag som er noe mer som et kapittel i Georgs Magiske Medisin.

 

[Eirik KG]

Det var et veldig hyggelig kompliment; å være irriterende fornuftig er et klart mål! Men når jeg leser innleggene her, så er jeg visst ikke alene.

For en som hadde veldig lyst på en Speidel, og leita etter alle pro-argumenter for at jeg skulle gå for det, så var det irriterende fornuftig. Rent objektivt sett var det bare fornuftig

 

[Finn Berger]

Takker for svar

Bare for å presisere; Stella nr. 1 var ikke det første brygget mitt, kanskje brygg nr. 50. Jeg tror nok ikke det er hukommelsen min som er problemet, det ølet var helt fantastisk bra Dette gir vel også svaret på spørsmålet mitt selv; dette brygget beviser at det er mulig å brygge meget bra øl på budsjett (og som dere er inne på kan helt sikkert en god brygger trylle frem lekre dråper med enda enklere metoder enn det jeg har brukt).

Svarene dere gir viser jo også både hvor både enkelt og komplisert dette er; Det er utrolig mange faktorer som samspiller her (til og med hvor raskt jeg løper i trappa for å hente øl), og selv om jeg er fristet til en B80pro (ekteskapet skal tåle den, men jeg er ikke mer øl-nerd enn at det er resultatet og ikke prosessen som er viktigst for meg), så tror jeg at jeg skal systematisere innspillene jeg har fått fra dere her, og bli enda flinkere til å føre logg for hvert brygg. Da vil det nok også bli lettere å spore evt. feilkilder.

Jeg gjærer i plastbøtter, og alle (med unntak av de med US-05 som jeg bare lar stå i litt kjølig romtemperatur) gjæres i kjøleskap med varmeelement og temperaturkontroll. Alt av kraner etc blir demontert vasket og skylt i Starsan evt Suresan.

Bare gjæringsforløpet er jo en vitenskap her, og jeg har ikke helt klart å finne en entydig fasit på hvilke temperatur over hvilke dager for eksempel en 34/70 trives best på

Pluss at jeg skal som @Finn Berger har foreslått se litt på vannjustering og Ph-måling. Kommunens vannlogger viser at vannet her har et PH snitt på 8, og det er vel ganske høyt. Men jeg kjøper meg en måler og tester.

Ps. Etter å ha lest en god del av innleggende dine @Finn Berger tillater jeg meg å tvile på at bryggeprosessen din er "ukomplisert". Den er vel mer preget av stålkontroll på de minste detaljer, i motsetning til min bryggedag som er noe mer som et kapittel i Georgs Magiske Medisin.

34/70 trives med det meste, spør du meg. Men stabil tempeatur/ingen brå endringer er nok viktig for den, også.

pH i vannet ditt sier ikke nødvendigvis så mye. Skal du se etter én verdi, skal du se etter hardheten. Den forteller deg (sannsynligvis) egentlig det meste av det du trenger å vite.

Jeg veit ikke om bryggeprosessen min er mer eller mindre komplisert enn andres. Men den er etter hvert ganske standardisert. Jeg gjør alltid ting på samme måten - så lenge jeg tror det er den beste måten. Jeg er pirkete med å unngå all unødvendig innblanding av oksygen på alle trinn i bryggeprosessen - men jeg er ikke hysterisk redd for det, heller. (Jeg har testa ut lodo-brygging over tid, og fant ikke at det gjorde noe som helst for ølet mitt.) Og så passer jeg på pH hele veien til ølet er satt til gjæring. Men igjen; jeg er ikke fryktelig opptatt av å treffe på tiendelen. I det hele tatt; det er sikkert mange som er mye mer nøyaktige med det meste enn det jeg er. Jeg mener faktisk at det som regel spiller liten rolle å veie og måle nøyaktig. Men jeg har sånn rimelig koll på hvor unøyaktig jeg er. Det er ingenting som er helt på slump, heller.

Det er mange valg som skal tas i løpet av bryggeprosessen. Kanskje kan det sies så enkelt som at du har bedre sjanse til å brygge godt øl jo bedre du forstår hvorfor du tar de valgene du tar?

 

[Kalvatn]

Har du brukt samme maltsorten kvar gong?

 

[Øystein Remme]

Har du brukt samme maltsorten kvar gong?

Samme malttype (pils malt), men det har sikkert vært litt forskjellige leverandører/produsenter.

Men jeg tror ikke det er her problemet ligger. Oppskriften er kun pils-malt og saaz, sammen med 34/70, og jeg vil anta at de fleste pilsmalt-produsenter har produsert malt som skulle gitt godt øl.

Det er mange valg som skal tas i løpet av bryggeprosessen. Kanskje kan det sies så enkelt som at du har bedre sjanse til å brygge godt øl jo bedre du forstår hvorfor du tar de valgene du tar?

Åpenbart Det er vel det som er målet, men veien dit føles ofte svært lang.. Det er lett å drukne i informasjon (bare her på forumet); et hvert steg i prosessen er en egen vitenskap som krever et par doktorgrader i kjemi (minst). For eksempel Ph; når og hvordan den skal måles er ikke bare bare, og jeg forstår at det heller ikke er bare bare å justere. Samme med vannhardhet, gjæring (inkl. pitching)...

Dette er også endel av begrunnelsen min for valget av denne Stella-oppskriften. Den består som nevnt kun av pilsmalt og saaz. Da har jeg tatt ut endel variabler, og jeg har (fortsatt) tro på at en riktig behandling av denne kombinasjonen skal kunne gi meg godt øl

Vi kunne sikkert diskutert lenge hvor grensen mellom nøyaktig og unøyaktig går. Et eksempel her er jo skyllevann, noen oppskrifter sier 78 grader, andre sier 79 grader (ingen foreslår 80 grader som er det eneste stillet på vannkokeren min ). Jeg har vel tenkt at noen grader til eller fra er nøyaktig nok, men trolig er det ikke det. Og hvordan noen klarer å holde 15-20 liter vann nøyaktig på 79 grader gjennom skylleprosessen er fortsatt et mysterium for meg.

En tabbe jeg har gjort (men også her strides de lærde): Jeg har ved overføring til gjærkar tatt med alt av trub. Dvs. at alt av humlerester og andre godsaker har blitt med til gjæring. Jeg mener å ha lest at det ikke hadde noen betydning, men etter å ha lest enda litt mer om dette, så tror jeg at jeg skal forsøke uten trub fremover og se om det gir en forskjell på smak og klarhet.

 

[Finn Berger]

Samme malttype (pils malt), men det har sikkert vært litt forskjellige leverandører/produsenter.

Men jeg tror ikke det er her problemet ligger. Oppskriften er kun pils-malt og saaz, sammen med 34/70, og jeg vil anta at de fleste pilsmalt-produsenter har produsert malt som skulle gitt godt øl.


Åpenbart Det er vel det som er målet, men veien dit føles ofte svært lang.. Det er lett å drukne i informasjon (bare her på forumet); et hvert steg i prosessen er en egen vitenskap som krever et par doktorgrader i kjemi (minst). For eksempel Ph; når og hvordan den skal måles er ikke bare bare, og jeg forstår at det heller ikke er bare bare å justere. Samme med vannhardhet, gjæring (inkl. pitching)...

Dette er også endel av begrunnelsen min for valget av denne Stella-oppskriften. Den består som nevnt kun av pilsmalt og saaz. Da har jeg tatt ut endel variabler, og jeg har (fortsatt) tro på at en riktig behandling av denne kombinasjonen skal kunne gi meg godt øl

Vi kunne sikkert diskutert lenge hvor grensen mellom nøyaktig og unøyaktig går. Et eksempel her er jo skyllevann, noen oppskrifter sier 78 grader, andre sier 79 grader (ingen foreslår 80 grader som er det eneste stillet på vannkokeren min ). Jeg har vel tenkt at noen grader til eller fra er nøyaktig nok, men trolig er det ikke det. Og hvordan noen klarer å holde 15-20 liter vann nøyaktig på 79 grader gjennom skylleprosessen er fortsatt et mysterium for meg.

En tabbe jeg har gjort (men også her strides de lærde): Jeg har ved overføring til gjærkar tatt med alt av trub. Dvs. at alt av humlerester og andre godsaker har blitt med til gjæring. Jeg mener å ha lest at det ikke hadde noen betydning, men etter å ha lest enda litt mer om dette, så tror jeg at jeg skal forsøke uten trub fremover og se om det gir en forskjell på smak og klarhet.

Det er forskjeller på maltkvalitet, men neppe sånn at noen lager malt du får vondt øl av. Det er vel heller sånn at det beste maltet gir deg det lille ekstra.

Jeg trur det er Denny Conn som snakker lenge og varmt om det å brygge den samme oppskrifta om og om igjen som hovedveien til å bli en god brygger. Så hold deg til Stella. (Jeg har brygga flere med den oppskrifta - men har begynt å legge til noe malt som gir litt mer smak. Men det er en smakssak.) Men trub'et skal du nok legge igjen i kjelen. Det diskuteres om litt av cold break'et er gunstig, men det er nokså mye enighet om at hot break-materialet ikke er det. Og nettopp i et øl som pils vil du merke alle usmaker. (Det som blir igjen i kjelen kan du jo helle over på et egna kar og la stå noen timer/et døgn, og så kan du dekantere fin vørter til startere.) Gjærnæring (med sink) er ellers en god ide i lagerøl, og vil dessuten så vidt jeg forstår kunne erstatte det cold break'et skal gi av gunstige stoffer.

Skyllevannstemperatur spiller liten rolle så lenge du ikke går over 78 grader ved kontinuerlig skylling. Om du batch sparg'er - og altså heller alt skyllevannet oppi med det samme - kan det være varmere; poenget er at resultatet når du får rørt sammen vann og mesk ikke blir over 78. Om temperaturen er lavere, eller synker etter hvert, hadde jeg brydd meg fint lite om. Du kan antakelig skylle med kaldt vann uten at det får særlige konsekvenser - men ikke dermed sagt at jeg anbefaler å prøve det. Men like viktig som å unngå for varmt skyllevann er det nok at pH'en ikke får bli for høy, særlig mot slutten ved kontinuerlig skylling. Da er det lite sukker igjen, og risikoen for tanninekstraksjon øker - særlig ved en pH over 5,8.

Sjekker du alle de forsøkene som er gjort av Brülosophy-gjengen i USA, finner du ut at det er mye rart du kan gjøre uten at det blir særlig merkbart i ølet. Jeg synes det er for lettvint å avvise tvert de resultatene de kommer fram til, sjøl om jeg ikke ville drømme om å f.eks. meske med en pH godt under 5. Leser du det de legger fram med litt sunn kritisk sans, er det mye å hente fra dem, synes jeg. Og samtidig finner de jo at det er ting som faktisk gir klare konsekvenser. Et viktig resultat de har kommet fram til, er at vannjustering betyr noe. Og vannjustering er egentlig såre enkelt - om du bare glemmer ideer om å veie opp nøyaktige mengder salter på langervekt.

Du sier at du har problemer med å få klart øl. Der er kalsium en nøkkel, fordi kalsium er viktig for at gjæren skal flokkulere godt. En liten illustrasjon: Martin Brungard har sagt at du ikke skal ha noe særlig kalsium i vannet når du brygger lyst lagerøl - i alle fall med noen gjærtyper - og jeg tok det på alvor og testa det ut i det siste pilsbrygget mitt. Ølet blei godt, men det er altså ikke klart.

Klarningsmidler er en god hjelp. Jeg bruker - som de aller fleste - et karragenan-produkt, Supermoss, som jeg tilsetter 5 minutter før kokeslutt, og så tilsetter jeg 8-10 dråper Brewer's Clarex sammen med gjæren. Det funker. Jeg flasker alt ølet mitt, så jeg cold crash'er ikke, og jeg bruker da heller ikke gelatin. Det siste kunne antakelig gjort ølet enda klarere, men jeg synes ølet mitt er klart nok, så det bekymrer meg ikke.