Paulaner Hefe-Weissbier oppskrift?

Jeg er kjempeglad i weissbier. Samboeren min er dessverre ikke det. Derfor har jeg ikke prøvd å brygge en weiss på kjempelenge (og de gangene jeg har prøvd var ølet ikke særlig bra).
Jeg startet å leke med tanken på å prøve å brygge en weiss igjen. Hvis jeg brygger i følgende uker, har jeg ølet klart til våren. Og hva som er bedre en en bra weiss ute på terassen i vårsol?

Det er veldig mange dyktige bryggere her på forumet, så jeg vil gjerne høre hva som funker hos dere når dere brygger weiss mtp. meskeskjema, gjæring, karbonering osv.

Jeg har lyst til å brygge en balansert weiss, men jeg foretrekker banan foran nellik. Paulaner er min favoritt.

Enn så lenge har jeg tenkt på følgende oppskrifta og fremgangsmåten (vanlig batch, ca 30l pre boil):

RO-vann, justert med kalsiumklorid, slikt at jeg får ca 50 ppm kalsium.

OG: ca 1050

Malt:
60% hvete
32% bohemian floor malted pilsner
5% mørk munich
2% syremalt
1% caramunich

Meskeskjemaet:
Innmesk på 45 grader, 15 minutter
Tilsetter kokende vann og holder en kort proteinrast (5-10 min) på 55 grader
Tilsetter kokende vann og holder mesken på 63-65 grader i 40 minutter
Fjerner ca 1/3 av mesken, koker 1. dekoksjonen i 15 minutter og heller tilbake til hovedmesken
Holder 72 grader i 20 minutter
Fjerner ca 1/3 av mesken, koker 2. dekoksjonen i 15 minutter og heller tilbake til hovedmesken
Utmesk på 78 grader

Vorlauf og batch sparge

Kokes i 90 minutter

Humle:
ca 20 gr Mittelfruh@90 til 14 IBU
20 gr Mittelfruh @15


Gjær: WLP 300
Tenker å sette starter slik, at jeg kan pitche hele starteren når den når høyest aktivitet. Hvor lang tid trenger WLP 300 på å komme i gang? Holder det med 24 timer?

Primærgjæring på ca 17 grader i to uker. Gjæringsskapet er opptatt nå, men jeg skal finne et sted i huset som holder 15-17 grader.
Åpent gjæringskar (les: løstliggende lokk) under stormgjæringa, setter på lokket etterpå.

Modning i to uker i kjelleren (lar naturen bestemme temperatur).
Komersielle bryggerier bruker karboneringsgjær (ofte lagergjær). Kan det være en god ide å karbonere med sukker og bruke CBC-1? Eller er det best å bruke speise og satse på at WLP300 klarer jobben?L

Det ferdige ølet skal modnes i kjelleren frem til jeg kan drikke det ute på terassen.

Noen ideer, eller forslag?
Har du sett denne?

Min erfaring er at dekoksjon ikke har noe for seg.

Jeg er ute etter nellik, og bruker ferulsyresteget på 45 grader. Men vil du ha banan, er det ingen grunn til noe annet enn enkel infusjonsmesk på 67 grader.

Folk bruker alle mulige slags gjæringstemperaturskjemaer. Zainasheff påstår at 17 grader er tingen, så kjør det. (Jeg gjærer på 14.)

Denne gjæren vil gjerne ut i verden. Det lokket kommer ikke til å bli liggende i ro:). Jeg vill rigga til en blow-off med det samme. Lar du den munne ut i luft, blir det jo ikke noe trykk i karet. Men noen gassutveksling får du nok ikke da, så du kan jo vente med å trykke lokket nedpå til du ser at gjæren kommer veltende.
 
Jeg ville gitt beng i dekoksjonen og heller kokt ølet lengre. Du feller ut noe mer proteiner slik, som er en bidragsyter til munnfølelse, men jeg føler/tror/synser at maillardreaksjonen gir større munnfølelse enn det de utfelte proteinene vil gi, føler/tror/synser fordi jeg er usikker på hvor krysningen skjer.

Jeg ville definitivt brukt speise. Men det kan man krangle om og karbonert til 8g/l co2. Karboneringstemperatur er ganske viktig for sluttpreget ved bruk av speise.
 
WLP300 er rask, om du ikke har en gammel gjær. Har jeg en oppfrisket gjær er starteren ofte ferdig på rundt 18t for meg.

Personlig syne jeg det kansje er litt mye annen malt enn en ren 40% pils og 60% hvetemalt split. Brygger dog noen ganger med 4-5% Munich Light i tillegg, ikke noe mere.
Takk, da setter jeg starter dagen før brygginga:) Jeg skal revurdere mengen av munich og caramunich, men jeg liker litt mørkere/malty weiss. Ayinger Urweisse er topp:)
cont_122a-9b812c92.jpg

Har du sett denne?

Min erfaring er at dekoksjon ikke har noe for seg.

Jeg er ute etter nellik, og bruker ferulsyresteget på 45 grader. Men vil du ha banan, er det ingen grunn til noe annet enn enkel infusjonsmesk på 67 grader.
Artikkelen du viser til sier 15 min ferulsyresteg for balansert, 20-25 for mer nellik. Jeg foretrekker banan, men ølet må bli balansert.

Når det gjelder dekoksjon, er svaret enkelt :p
GyqwZQv.gif
Jeg ville definitivt brukt speise. Men det kan man krangle om og karbonert til 8g/l co2. Karboneringstemperatur er ganske viktig for sluttpreget ved bruk av speise.
Har du prøvd å karbonere med CBC, eller lagergjær? Hvilken temperatur anbefaler du ved bruk av speise?
 
Takk, da setter jeg starter dagen før brygginga:) Jeg skal revurdere mengen av munich og caramunich, men jeg liker litt mørkere/malty weiss. Ayinger Urweisse er topp:)
cont_122a-9b812c92.jpg


Artikkelen du viser til sier 15 min ferulsyresteg for balansert, 20-25 for mer nellik. Jeg foretrekker banan, men ølet må bli balansert.

Når det gjelder dekoksjon, er svaret enkelt :p
Vis vedlegget 49486

Har du prøvd å karbonere med CBC, eller lagergjær? Hvilken temperatur anbefaler du ved bruk av speise?
Nei det har jeg aldri følt noe behov for. Spørs hva du er ute etter, som vanlig. Men lavere vil gi mer fenoler, høyere mer estere, of course.. Men jeg mente vel heller at lik karboneringstemperatur for alle flaskene er det som er viktig. Og samtidig hvis du gjør alt likt så kan du få mer fenoler på en batch, og mer estere på en annen en hvis du ikke karbonerer ved samme temp. Det er akkurat som en gjæring #2.
 
Nei det har jeg aldri følt noe behov for. Spørs hva du er ute etter, som vanlig. Men lavere vil gi mer fenoler, høyere mer estere, of course.. Men jeg mente vel heller at lik karboneringstemperatur for alle flaskene er det som er viktig. Og samtidig hvis du gjør alt likt så kan du få mer fenoler på en batch, og mer estere på en annen en hvis du ikke karbonerer ved samme temp. Det er akkurat som en gjæring #2.
Skjønner:) Da prøver vi speise. Går det bra med primærgjæren, selv om jeg planlegger å modne ølet i et pat uker før flasking? Jeg har aldri prøvd speise, men jeg antar at gjæren må være i bedre form, enn når man karbonerer med sukker.

Fins det ellers et enkelt svar på hvorfor de store bryggeriene bruke lager-/karboneringsgjær til hefe? Er det bare for å oppnå lik og rask karbonering i alle flaskene?
 
Jeg undrer meg stadig mer ang. dette med dekoksjon. De fleste hjemmebryggere er enige om at dekoksjon ikke har noe for seg. Samtidig dekokterer mange kommersielle bryggerier. Paulaner bruker jo dekoksjon.
Er det bare konservatisme? Har dekoksjonen større effekt i industriskala? Innbiller vi oss at dekoksjon har ikke noe for seg, fordi det er tids- og energikrevende å dekoktere?

Jeg syns det er veldig interessant at f. eks Paulaner bruker mye tid å energi på noe vi hjemmebryggere mener ikke har noe for seg i det hele tatt:)
 
Skjønner:) Da prøver vi speise. Går det bra med primærgjæren, selv om jeg planlegger å modne ølet i et pat uker før flasking? Jeg har aldri prøvd speise, men jeg antar at gjæren må være i bedre form, enn når man karbonerer med sukker.

Fins det ellers et enkelt svar på hvorfor de store bryggeriene bruke lager-/karboneringsgjær til hefe? Er det bare for å oppnå lik og rask karbonering i alle flaskene?
Flask etter ca 6-8 dager, (hvis FG er nådd da) da har du nok gjær over på flaskene og ølet er "drikkendes" etter 4-5 dager mtp bobler. Og så lar du det stå på flaske.
 
Jeg undrer meg stadig mer ang. dette med dekoksjon. De fleste hjemmebryggere er enige om at dekoksjon ikke har noe for seg. Samtidig dekokterer mange kommersielle bryggerier. Paulaner bruker jo dekoksjon.
Er det bare konservatisme? Har dekoksjonen større effekt i industriskala? Innbiller vi oss at dekoksjon har ikke noe for seg, fordi det er tids- og energikrevende å dekoktere?

Jeg syns det er veldig interessant at f. eks Paulaner bruker mye tid å energi på noe vi hjemmebryggere mener ikke har noe for seg i det hele tatt:)
Det er rart det der. Noen tyske bryggerier bruker det, andre ikke. Jeg synes det virker som et trosspørsmål :).

Jeg har prøvd - og blei ikke overbevist om at det hadde noe for seg. Det som er helt sikkert, er at det ikke ga meg noe høyere utbytte, som det ofte påstås at det skal gjøre. Jeg opplevde heller ikke at det gjorde noe med fargen, men det er høyst usikkert; jeg brygga ikke to like brygg og sammenligna.

Det påstås stadig at koking av vørteren produserer maillardreaksjonsprodukter - altså stoffer som gir både farge og smak. Jeg er skeptisk til det; så vidt jeg kan forstå er ikke temperaturen i kokende vørter høy nok. (Jeg kokte lenge og vel da jeg pøvde å dekoktere.) Du får jo mørkere vørter jo lengre du koker, siden du konsentrerer den, men neppe maillardreaksjoner, mener jeg. (Det er lenge siden jeg gikk inn i dette, og jeg har ikke de kildene nå. Men resultatet av dette xbeerimentet synes å underbygge synet mitt.)

De historiske grunnene til å dekoktere - at det var en grei måte å få opp temperaturen på, og at dårlig modifisert malt trengte å kokes for at all stivelsen skulle bli tilgjengelig for konversjon - gjelder ikke lenger. Så det er dette med maillardreaksjonene som gjenstår, og som sagt; jeg mener det er en av disse mytene som stadig resirkuleres.

Et lite forbehold til dette med utbyttet: For å få gelatinisert all stivelsen i bygg må du et stykke over 90 grader, så det er mulig at dekoksjonen kan gi en liten økning av utbyttet - eller rettere sagt; det ville være rart om den ikke gjorde det. Men den økningen er eventuelt så liten at den ikke er verd bryet - i alle fall hvis vi bruker et dekstrinasjonssteg (70-72 grader) eller foretar utmesk (76-78 grader).
 
Det er rart det der. Noen tyske bryggerier bruker det, andre ikke. Jeg synes det virker som et trosspørsmål :).

Jeg har prøvd - og blei ikke overbevist om at det hadde noe for seg. Det som er helt sikkert, er at det ikke ga meg noe høyere utbytte, som det ofte påstås at det skal gjøre. Jeg opplevde heller ikke at det gjorde noe med fargen, men det er høyst usikkert; jeg brygga ikke to like brygg og sammenligna.

Det påstås stadig at koking av vørteren produserer maillardreaksjonsprodukter - altså stoffer som gir både farge og smak. Jeg er skeptisk til det; så vidt jeg kan forstå er ikke temperaturen i kokende vørter høy nok. (Jeg kokte lenge og vel da jeg pøvde å dekoktere.) Du får jo mørkere vørter jo lengre du koker, siden du konsentrerer den, men neppe maillardreaksjoner, mener jeg. (Det er lenge siden jeg gikk inn i dette, og jeg har ikke de kildene nå. Men resultatet av dette xbeerimentet synes å underbygge synet mitt.)

De historiske grunnene til å dekoktere - at det var en grei måte å få opp temperaturen på, og at dårlig modifisert malt trengte å kokes for at all stivelsen skulle bli tilgjengelig for konversjon - gjelder ikke lenger. Så det er dette med maillardreaksjonene som gjenstår, og som sagt; jeg mener det er en av disse mytene som stadig resirkuleres.

Et lite forbehold til dette med utbyttet: For å få gelatinisert all stivelsen i bygg må du et stykke over 90 grader, så det er mulig at dekoksjonen kan gi en liten økning av utbyttet - eller rettere sagt; det ville være rart om den ikke gjorde det. Men den økningen er eventuelt så liten at den ikke er verd bryet - i alle fall hvis vi bruker et dekstrinasjonssteg (70-72 grader) eller foretar utmesk (76-78 grader).
At det skjer maillardreaksjoner under malting, mesking og koking er jo noe vitenskapen har holdt på rimelig lenge nå..Her har du en referanse, fra Weihenstephan.

Hadde Xbeerimentet vært gjort på forskjellige pH'er så ville man sett forskjellen lett. Lengre koketid driver også pH nedover mer enn kortere koketid, og det favoriserer ikke maillard.
 
Sist redigert:
Skjønner:) Da prøver vi speise. Går det bra med primærgjæren, selv om jeg planlegger å modne ølet i et pat uker før flasking? Jeg har aldri prøvd speise, men jeg antar at gjæren må være i bedre form, enn når man karbonerer med sukker.

Fins det ellers et enkelt svar på hvorfor de store bryggeriene bruke lager-/karboneringsgjær til hefe? Er det bare for å oppnå lik og rask karbonering i alle flaskene?
Det er ikke noe spesielt ved speise i forhold til sukker. Og jeg har aldri opplevd at det er noe problem å karbonere med gjæren som er i ølet. Den flokkulerer dårlig - hvilket er grunnen til at noen bryggerier velger å bruke lagergjær. De mest tradisjonsbundne bryggeriene bruker forøvrig visstnok weissbiergjæren.

Liker du Urweisse må du bruke en god del spesialmalt. Mørkt hvetemalt er forresten et godt alternativ til münchenermaltet. Det ligger midt mellom lyst og mørkt müchener, om jeg ikke husker feil.

Jeg ville brygge noe som nærma seg Urweisse, og satte sammen noe som faktisk blei ganske vellykka. Det blei ikke riktig like mørkt som Urweisse - bare 12 EBC ("deep gold") - og fikk et merkbart mer lettdrikkelig preg. Jeg likte det. Her er gristen:

Malt til 32 liter etter nedkjøling
2,9 kg hvetemalt
0,4 kg mørkt hvetemalt
1,6 kg wienermalt
1,0 kg lyst müchenermalt
0,4 kg rugmalt
0,2 kg Caramalt 35
0,1 kg Caramunich II
 
Så hvis man setter det i sammenheng med det jeg har sagt tidligere om å ikke pH justere så mye.. Man får mer maillard = mer munnfølelse, lengre koketid driver pH'en nedover, hvis man føler for det kan man justere knock-out pH. Man må justere grist for å kompensere for mørkere farge..
 
Tar opp igjen spørsmålet her.
Urweisse, hva er det? Den til Ayinger på polet er veldig god, men hva er forskjellen? Ur? Mørkere?
 
Tar opp igjen spørsmålet her.
Urweisse, hva er det? Den til Ayinger på polet er veldig god, men hva er forskjellen? Ur? Mørkere?
Ur = original, det betyr altså den originale hveteølen, etter gammel/tradisjonell oppskrift. Det var vel vanligere med mørkere øl før, så det var likevel "weiss" i forhold til datidens alternativ.
 
Ur = original, det betyr altså den originale hveteølen, etter gammel/tradisjonell oppskrift. Det var vel vanligere med mørkere øl før, så det var likevel "weiss" i forhold til datidens alternativ.
Eg må ha vært blind før. Ser nå, som eg har den i glasset, at den er mørkere ja. Noe mer maltkraftig. Meget god.
Eg blir mer og mer glad i lyse øl med litt maltkarakter også, som denne.
 
Det er rart det der. Noen tyske bryggerier bruker det, andre ikke. Jeg synes det virker som et trosspørsmål :).
Jeg syns bare at det er veldig merkelig. Paulaner er jo ikke han Ola fra nabobygda som startet craft brewery med onkelen sin i fjor. De er jo et stort industribryggeri som selger produktene sine over hele verder. De har eget laboratorium og analyserer ølet sitt, både kjemisk og sensorisk.
Og for all del - jeg er jo ingen ekspert på weissbier, eller dekoksjon. Det er bare veldig vanskelig å tro på at de driver med noe tull som ikke har noe for seg.

Som vanligvis har ingen av bryggebutikker alt det jeg trenger på lageret. BryggSelv har dog alt untatt Mittelfruh humla, så jeg bestiller derfra og bruker Saaz jeg har i fryseren istedenfor. Da blir det kanskje Bohemian Weissbier? :p
 
Sist redigert:
Jeg fusker meg til effekten en dekosjon skal gi, og har bedre erfaringer med det enn ekte dekoksjon på utstyret jeg har tilgjengelig. Fremgangsmåten min er å hente ut ca. 10% av vørt etter skylling. For mine små batcher med 12,5L til gjæring tilsvarer dette ca. 1,7 liter. Dette har jeg i en stor kjele på komfyren (bruker pinnekjøtt/får-i-kål gryta min på 10 liter). Parallelt med at vørten koker i bryggekjelen, koker jeg inn denne vørten i gryta. Første tiden klarer den seg selv, men etterhvert må jeg stå å røre jevnt for å unngå at den brenner seg i bunnen på gryta. Etter 30 minutter har den redusert seg til det halve, og har nå nesten konsistens som en saus. Omtrent nå fører jeg den tilbake til vørten og etterjusterer med vann for riktig SG. Dette gir betydelig mørkere øl, og masse mailardreaksjoner …
 
At det skjer maillardreaksjoner under malting, mesking og koking er jo noe vitenskapen har holdt på rimelig lenge nå..Her har du en referanse, fra Weihenstephan.

Hadde Xbeerimentet vært gjort på forskjellige pH'er så ville man sett forskjellen lett. Lengre koketid driver også pH nedover mer enn kortere koketid, og det favoriserer ikke maillard.
Ikke overbevist. Det var uklart for meg hva slags temperaturer som blei brukt i den undersøkelsen du viste til, men jeg tror ikke det var de forholdene vi opererer under.

Xbeerimentet er da rimelig klart? Ingen forskjell i farge på to øl kokt i henholdsvis 1 og 3 timer. Og i følge kilden din, er fargeforandring en nødvendig indikasjon.

Xbeerimentet oppgir ikke ph i kok, bare under mesk, der den var 5,3, hvilket er i den lave enden av idealsonen. Ikke veldig spesielt, altså. Jeg justerer forøvrig alltid pH i kok ned til 5,2, som er det som som regel oppgis som ideelt. (At pH synker i løpet av koketida, er forøvrig ikke noe jeg opplever, sjøl om Palmer påstår at den normalt skal synke med 0,2.)
 
Ikke overbevist. Det var uklart for meg hva slags temperaturer som blei brukt i den undersøkelsen du viste til, men jeg tror ikke det var de forholdene vi opererer under.

Xbeerimentet er da rimelig klart? Ingen forskjell i farge på to øl kokt i henholdsvis 1 og 3 timer. Og i følge kilden din, er fargeforandring en nødvendig indikasjon.

Xbeerimentet oppgir ikke ph i kok, bare under mesk, der den var 5,3, hvilket er i den lave enden av idealsonen. Ikke veldig spesielt, altså. Jeg justerer forøvrig alltid pH i kok ned til 5,2, som er det som som regel oppgis som ideelt. (At pH synker i løpet av koketida, er forøvrig ikke noe jeg opplever, sjøl om Palmer påstår at den normalt skal synke med 0,2.)
Jeg oppfatter poenget som at pH var for lav til at noe særlig maillard-reaksjoner ville skje. Som det står i referansen @Miguel oppga, "Higher pH-values during boiling stimulate the Maillard reaction.". Når det er oppgitt 0.1-0.2 pH reduksjon under kok er nok det også med utgangspunkt i en høyere pH, for eksempel vil en utfelling av 0.0000006 M fosforsyre tilsvare et fall fra 6.0 til 5.8 pH, men bare fra 5.2 til 5.16 pH - tabell XI her stemmer også med din observasjon, at det i tillegg skjer mindre eller ingen forsuring ved kok på lavere pH.

Braukaiser viser her et forsøk med kok fra mesk ved pH 5.5 og 6.5 som viser tydelig forskjell etter bare 15 min.
1612095954100.png

For øvrig hva er pH 5.2 i kok optimalt for? Som med meske-pH ville jeg forventet at det ideelle avhenger av oppskrift/ølstil.
 
Jeg oppfatter poenget som at pH var for lav til at noe særlig maillard-reaksjoner ville skje. Som det står i referansen @Miguel oppga, "Higher pH-values during boiling stimulate the Maillard reaction.". Når det er oppgitt 0.1-0.2 pH reduksjon under kok er nok det også med utgangspunkt i en høyere pH, for eksempel vil en utfelling av 0.0000006 M fosforsyre tilsvare et fall fra 6.0 til 5.8 pH, men bare fra 5.2 til 5.16 pH - tabell XI her stemmer også med din observasjon, at det i tillegg skjer mindre eller ingen forsuring ved kok på lavere pH.

Braukaiser viser her et forsøk med kok fra mesk ved pH 5.5 og 6.5 som viser tydelig forskjell etter bare 15 min.
Vis vedlegget 49508

For øvrig hva er pH 5.2 i kok optimalt for? Som med meske-pH ville jeg forventet at det ideelle avhenger av oppskrift/ølstil.
To forhold: Proteinutfelling og humlekarakter. For å si det enkelt: Du vil ikke ha en pH i kok som er gunstig for maillardreaksjoner.
 
Jeg syns bare at det er veldig merkelig. Paulaner er jo ikke han Ola fra nabobygda so startet craft brewery med onkelen sin i fjor. De er jo et stort industribryggeri som selger produktene sine over hele verder. De har eget laboratorium og analyserer ølet sitt, både kjemisk og sensorisk.
Og for all del - jeg er jo ingen ekspert på weissbier, eller dekoksjon. Det er bare veldig vanskelig å tro på at de driver med noe tull som ikke har noe for seg.

Som vanligvis har ingen av bryggebutikker alt det jeg trenger på lageret. BryggSelv har dog alt untatt Mittelfruh humla, så jeg bestiller derfra og bruker Saaz jeg har i fryseren istedenfor. Da blir det kanskje Bohemian Weissbier? :p

Infusion vs. Decoction Mashing​


In order to produce the characteristic flavours of Bavarian Weissbier it is necessary to use a multi-step temperature mash schedule. This can be achieved by infusion mashing or via two or three stage decoction mashing. Decoction mashing is still well established in Weissbier breweries (2011: 40% of all breweries). Hermann [Her05] could not identify analytical or sensory differences between Weissbier produced by decoction and infusion mashing. Weissbier produced via decoction mashing did however show better head retention and higher stability of the turbidity. Additional information regarding the mashing method can be found here: (Auswahl eines Maischverfahrens unter „Infusion vs. Dekoktion — der aktuelle Stand“ // in German only) (https://braumagazin.de/article/brewing-bavarian-weissbier-all-you-ever-wanted-to-know/)

Ikke at dette er det endelige ord, men jeg synes det indikerer at det neppe er så veldig store forskjeller.

Saaz er da godt;)?
 
Tilbake
Topp