"Pils" og pilsdefinisjoner

[Finn Berger]

Påstand: De fleste av oss er ikke i stand til å avgjøre hvilken pilsdefinisjon den pilsen de har brygga passer best inn under. Jeg klarer det ikke, sjøl om det jeg prøver å brygge, er "tysk pils". Men antakelig kunne det like gjerne vært norsk pils. Eller internasjonal lager. Eller tsjekkisk pils. Eller ...

Hva om vi bare hadde en stor sekkedefinisjon, nemlig "pils"? Det er jo den folk flest bruker. Pils er pils. Kan det være at opptrevlinga i ulike typer er kunstig? At vi har konstruert noen idealtyper, mens det i virkeligheta er glidende overganger? Og at sjøl idealtypene ikke er så veldig forskjellige, men egentlig har mer som er felles enn som skiller dem fra hverandre?

Ville det være mulig å lage en definisjon av "pils" som fungerte greit som grunnlag for bedømming?

 

[swooper]

Hva er det som skiller pils og lager?

 

[loebrygg]

Tysk pils: Bitter, lys, tørr, krisp, dms?
Tjekkisk: Fyldigere, kan også være litt mørkere med mer maltpreget, fortsatt bitter og god humlearoma, diacetyl?
Norsk pils: ?

resten er bare lys lager..

 

[Finn Berger]

Hva er det som skiller pils og lager?

"Lager" er vel brukt på flere måter. Men strengt tatt er det en betegnelse på undergjæra øl, som etter tradisjonelt syn trenger kald "lagering" i flere uker for å bli ferdig. Det er altså ikke bare én øltype, men noen ganger har det vært brukt som øltypenavn: f.eks. Lagerøl.

 

[Holmentoppen]

Hva er det som skiller pils og lager?

Pils er alltid en lager, men lager er mye mer enn pils. Som Finn skriver er lager en sekkebetegnelse for såkalt ”undergjæret” øl. Engelskspråklige bruker veldig ofte lager som navn på pils/pilsner. Noe av forvirringen kommer nok derfra.

 

[Holmentoppen]

Påstand: De fleste av oss er ikke i stand til å avgjøre hvilken pilsdefinisjon den pilsen de har brygga passer best inn under. Jeg klarer det ikke, sjøl om det jeg prøver å brygge, er "tysk pils". Men antakelig kunne det like gjerne vært norsk pils. Eller internasjonal lager. Eller tsjekkisk pils. Eller ...

Hva om vi bare hadde en stor sekkedefinisjon, nemlig "pils"? Det er jo den folk flest bruker. Pils er pils. Kan det være at opptrevlinga i ulike typer er kunstig? At vi har konstruert noen idealtyper, mens det i virkeligheta er glidende overganger? Og at sjøl idealtypene ikke er så veldig forskjellige, men egentlig har mer som er felles enn som skiller dem fra hverandre?

Ville det være mulig å lage en definisjon av "pils" som fungerte greit som grunnlag for bedømming?

Jeg synes det er ganske lett å skille arketypiske internasjonal, tysk, tsjekkisk og norsk. (Helles kan være litt verre, selv om den strengt tatt ikke er en pils.) Men enig, det er glidende overganger.

 

[Steinar Huneide]

Lager kan vel være alt undergjæret inntil det blir en bock? Pils er nødt til å være lys.

 

[Holmentoppen]

Lager kan vel være alt undergjæret inntil det blir en bock? Pils er nødt til å være lys.

Bock er vel også vanligvis en lager? Randy Mosher definerer ihvert fall bock som lager. Weizenbock er unntaket.

 

[Holmentoppen]

 

[loebrygg]

Pils er vel enkelt å greit en ganske lys lager med relativt markant humlearoma og bitterhet, i motsetning til bare pale lager som ikke trenger å ha "så" mye humle

 

[Finn Berger]

Jeg synes det er ganske lett å skille arketypiske internasjonal, tysk, tsjekkisk og norsk. (Helles kan være litt verre, selv om den strengt tatt ikke er en pils.) Men enig, det er glidende overganger.

Lar du Urquell definere tsjekkisk pils, vil tsjekkisk være relativt lett å ta. Jeg mener ikke å si at skillene ikke finnes. Og sjøl jeg vil være i stand til skille mellom øl som representerer de ulike typene på mest utprega måte. Men de fleste øltyper kan romme ganske stort spenn, og tanken min var at "pils" knapt nok ville vært blant dem som rommet det største om man slo sammen alle de lyse lagertypene som de fleste ville identifisere som pils.

Kanske er ikke dette helt relevant - og absolutt ikke noe "bevis" for noe som helst - men jeg mora meg med å arrangere en triangeltest for ikke lenge sida. Vi var fem normalt ølglade mennesker. De to ølene jeg rigga opp, var standardpilsnerne fra Ringnes og Hansa. Jeg veit ikke hvor forskjellige kjennere mener at disse to er, men jeg har hørt folk komme med sterke meninger om dem. Og siden et par av deltakerne var svorne tilhengere av Ringnes, tenkte jeg det kunne være artig å se hvor gode de var til å skille favoritten sin fra en konkurrent. Jeg opplyste bare at det var snakk om to populære industripils som er lett tilgjengelige i norske butikker, og spurte om de kunne plukke ut den som skilte seg ut, og om de kunne gjette på hvilke to pilsnere det var snakk om.

Alle sleit hardt, og mente at de to var svært like. To av fem greidde likevel å plukke ut den avvikende (som var Hansa), men han som var den varmeste tilhengeren av Ringnes, plasserte Ringnes'en som Urquell. Hansa'en mente han var en Heineken. Altså: To urnorske pils blei definert som henholdsvis en tsjekkisk pils og en internasjonal lys lager.

 

[Finn Berger]

Pils er vel enkelt å greit en ganske lys lager med relativt markant humlearoma og bitterhet, i motsetning til bare pale lager som ikke trenger å ha "så" mye humle

Det finnes ganske mye pils der jeg sliter alvorlig med å plukke ut noen særlig markant humlearoma. Og bitterheta kan være rimelig lav. Norsk pils ligger vel ned mot 20 IBU nå?

 

[loebrygg]

Det finnes ganske mye pils der jeg sliter alvorlig med å plukke ut noen særlig markant humlearoma. Og bitterheta kan være rimelig lav. Norsk pils ligger vel ned mot 20 IBU nå?

Ja, og da er det kanskje egentlig ikke pils..?

 

[Miguel]

Jeg synes selv det er ganske lett å skille på f.eks tysk, tsjekkisk, amerikansk og norsk "pils". Nå mener jeg altså de erketypiske definerende typene.

Norsk er litt fugl og fisk. Ringnes får jeg mye banan av.. Når madammen har tømt i seg noen ringnes og raper, så lukter det banan, samme når hun åpner en boks, og det kan være i naborommet.. tjekkisk synes jeg har en merkbar fylde og noen ganger diacetyl på de nivåene at jeg ikke liker ølet. Amerikansk, vel, fucking close to water, mais, ris, whatever gjør ølet billig å produsere og fortsatt kunne kalle det en "øl", kapitalisme på sitt beste/verste. Tysk mener jeg ofte er krispere, strammere mer tydlig definert og har mer humle og mer fraværende gjærprofil. Helles er jo Helles, ikke en "pilsner", men folk kaller gjerne en helles for pils og, og de er litt mystisk behagelige bløte og kanskje en anelse lavere karbonering?

Dette er jo som sagt generelle betraktninger av det jeg selv har smakt av de "store" navnene, det finnes jo selvsagt variasjoner som spriker ganske greit, men som regel innenfor den store ramma så er dette vel tomelfingerregler? Kanskje?

 

[Børre Aursnes]

Dette gjelder vel de fleste kategorier av øl? De erketypiske typene kan mange skille ut, mens de mange som nærmer seg gruppe-grensene blir vanskeligere.

Husk at ølene kom først. Etterpå kom gruppedefinisjonene. Det er altså vi hjemmebryggere som har et særlig behov for å gruppere. Bryggeriene som brygget før oss, brygget et øl som de syntes var godt og som folk kjøpte. Og etterpå kom noen å sa "hmmm. Det der smaker litt som pils fra Tyskland."

Det vil altså være mange øl som har glidende overganger. Men siden pils er klassen med flest produsenter og kanskje minst smak, blir problemet med å sette i riktig bås større enn for andre grupper.

 

[Børre Aursnes]

Å smake forskjeller under en blindfool-test, dvs. hvor smakeren ikke ser væsken i glasset, er svært vanskelig. Mange vil ha problemer med å skille rød og hvit vin(!) Vi drikker også med øynene og leter ubevisst etter de smaker og lukter vi forventer å finne.

 

[Finn Berger]

Dette gjelder vel de fleste kategorier av øl? De erketypiske typene kan mange skille ut, mens de mange som nærmer seg gruppe-grensene blir vanskeligere.

Husk at ølene kom først. Etterpå kom gruppedefinisjonene. Det er altså vi hjemmebryggere som har et særlig behov for å gruppere. Bryggeriene som brygget før oss, brygget et øl som de syntes var godt og som folk kjøpte. Og etterpå kom noen å sa "hmmm. Det der smaker litt som pils fra Tyskland."

Det vil altså være mange øl som har glidende overganger. Men siden pils er klassen med flest produsenter og kanskje minst smak, blir problemet med å sette i riktig bås større enn for andre grupper.

Nettopp - så jeg synes det kanskje burde være mulig å lage en samla klasse.

Og ja; konkurranseklassene er konstruksjoner som i beste fall har sånn noenlunde kontakt med virkeligheta.

 

[Miguel]

Å smake forskjeller under en blindfool-test, dvs. hvor smakeren ikke ser væsken i glasset, er svært vanskelig. Mange vil ha problemer med å skille rød og hvit vin(!) Vi drikker også med øynene og leter ubevisst etter de smaker og lukter vi forventer å finne.

Dette var en ganske artig kuriositet. Det å kunne se er jo en sans vi mildt sagt er ganske avhengige av. Så (visuelle) forventninger og det som er opplevd er tett knyttet sammen.

 

[Einar Michelsen]

Påstand: De fleste av oss er ikke i stand til å avgjøre hvilken pilsdefinisjon den pilsen de har brygga passer best inn under. Jeg klarer det ikke, sjøl om det jeg prøver å brygge, er "tysk pils". Men antakelig kunne det like gjerne vært norsk pils. Eller internasjonal lager. Eller tsjekkisk pils. Eller ...

Hva om vi bare hadde en stor sekkedefinisjon, nemlig "pils"? Det er jo den folk flest bruker. Pils er pils. Kan det være at opptrevlinga i ulike typer er kunstig? At vi har konstruert noen idealtyper, mens det i virkeligheta er glidende overganger? Og at sjøl idealtypene ikke er så veldig forskjellige, men egentlig har mer som er felles enn som skiller dem fra hverandre?

Ville det være mulig å lage en definisjon av "pils" som fungerte greit som grunnlag for bedømming?

interessant innspil. I de typerevisjonene jeg har vært med på (i Dommerkomiteen) har vi prøvd å beskrive de oppgitte refperanseølene, dvs. hva som særpreger ett eksempleøl i forhold til et annet. Ta en kikk på,feks. 8H og 10B, to klasser som er store klasser i NM.

Jeg er redd for at de du foreslår lett kan lede til konkurranser ala «beste lyse øl», eller «beste øl» - uansett stil. Jeg tror dette i praksis vil gjøre det uoverkommelig å være dommer.

I tillegg til de lagerne du nevner er også Kölsch en ølstil som, dersom den er lagret iskaldt, i mange ganer vil kunne forveksles med «pils».

Ellers har jo «Den store ølresan» en artig episode om å smake forskjell på ulike industriells.

 

[Finn Berger]

interessant innspil. I de typerevisjonene jeg har vært med på (i Dommerkomiteen) har vi prøvd å beskrive de oppgitte refperanseølene, dvs. hva som særpreger ett eksempleøl i forhold til et annet. Ta en kikk på,feks. 8H og 10B, to klasser som er store klasser i NM.

Jeg er redd for at de du foreslår lett kan lede til konkurranser ala «beste lyse øl», eller «beste øl» - uansett stil. Jeg tror dette i praksis vil gjøre det uoverkommelig å være dommer.

I tillegg til de lagerne du nevner er også Kölsch en ølstil som, dersom den er lagret iskaldt, i mange ganer vil kunne forveksles med «pils».

Ellers har jo «Den store ølresan» en artig episode om å smake forskjell på ulike industriells.

Spørsmålet er om vi kan lage en definisjon av pils som

1. avgrenser stilen mot andre stiler på en grei måte
2. ikke rommer øl med så store ulikheter at det blir meningsløst
3. svarer til ølvirkeligheta "der ute"

Grenseproblemene har du uansett i dag, også. Det gjelder vel særlig kølsch og helles. Noen eksemplarer av begge ville høyst sannsynlig kunne passere som pils. Men det lever vi vel greit med?

Ulikhetene er ikke særlig store. Vanlige ølkonsumenter har store problemer med å skille mellom de ulike pilstypene.

Antakelig er ølvirkeligheta der ute langt mer komplisert enn typenavnene antyder. Jeg trur det er mye myter ute og går. Når man f.eks. snakker om at "der brygger de med hardt vann", og "der brygger de med bløtt vann" - og at ølet da får typiske trekk fra det - kan man bare ta en kikk på geologiske kart for å se at det er tull som generelle karakteristikker.

Jeg mener ikke at det er meningsløst å snakke om tsjekkisk, tysk og norsk pils. Men betyr det at det er meningsløst å se dem som varianter av det samme ølet, og at disse ikke kan dømmes som en klasse? Det er jo variasjoner innafor alle klasser.