Dommerkomiteen hadde gleden av å smake seg gjennom diverse norsk butikkpils på mandag, og kommer nå med følgende typedefinisjon. Det er distinkte forskjeller mellom både bryggeriene og klassene, og den største "overraskelsen" er egentlig at norsk butikkpils er et gjærdrevet øl (det er små forskjeller innen malt, kun en av de store kjører på med litt mer blomstret humle):
Vanlig norsk pilsner i butikk-klasse skal være frisk og lettdrikkelig, med balansert maltsødme og bitterhet. Forskjellen opp mot andre lyse lagere er at denne typen er mer preget av særegenhetene i gjærtypen til bryggeriet, som kan gi varierende mengder fenoler, estere og diacetyl. DMS er ofte en del av aroma- og smaksbildet. Særpregene skal allikevel ikke være for dominerende eller i sum for mange.
Aroma
Svak til merkbar blomsteraktig humlearoma, som også kan ha preg av sitrus. Svakt til merkbart preg av lyst malt, som kan ha korn, kjeks, lys brødkrumme, smørloff og gjærbakst. Svakt til merkbart preg av estere og svakere fenoler som kjennetegner gjæren til bryggeriet. Ingen til merkbar DMS og diacetyl. Ingen til svakt, svovelaktig gjærpreg.
Utseende: Lys halmgul til gyldengul, klar. Tett, hvitt, holdbart skum, som kan ha store bobler.
Smak
Svak til merkbar humlebitterhet. Svak til tydelig blomsteraktig humlesmak. Merkbar maltsødme med smak av lyst malt, kan ha preg av halm, loff og honning. Fruktighet og sødme balanseres mot bitterhet, oftest med sødme i anslaget og så bitrere ettersmak. I noen varianter er det svak syre med sitron eller grapefrukt som bidrar til balanse. Ingen til merkbar diacetyl og DMS og preg fra gjærstammen, for eksempel svak svovel.
Munnfølelse: Lett kropp. Lav til medium karbonering, kan være perlende.
.
