primary and secondary fermenting?

Trengs ikke. Tilfører lite annet enn økte sjanser for oksidering og infeksjon. La ølet være på samme bøtte fram til ev omstikking ifm flasking.
 
Ta deg bryet med sekundærfermentering, det lønner seg...  Det er en god trening for en brygger å jobbe så ren at det ikke er infeksjonsfare...
 
Arjan skrev:
Ta deg bryet med sekundærfermentering, det lønner seg...

På hvilken måte?

Det er en god trening for en brygger å jobbe så ren at det ikke er infeksjonsfare...

Det er alltid infeksjonsfare. Ikke noe av det vi gjør som hjemmebryggere foregår under sterile forhold og du kan aldri eliminere risikoen for infeksjon. Dersom man føler et behov for å øve på god teknikk, så kan man få akkurat like mye erfaring ved å tappe vann fra et kar til et annet, men det slår meg som rimelig meningsløs bruk av tid.
 
For det første så er det en kjensgjerning og er det skrevet nok over at døde gjærceller avgir negative smaksstoffer når de står i kontakt med ølet i mer enn 10 dager gjennom autolyse. Nå får man autolyse av den lille gjærmengden som vi har i flasken ved ettergjæring på flasken også, men det er i langt mindre grad (har innflytelse på ølstabilitet over tid). Ellers virker stoffer som oppstår ved autolyse negativt inn på skumstabilitet (Gilbert Beatsle etc) . Så hvorfor hoppe over sekundærgjæringen i egne fat ? Jeg har i mine bryggeår både hjemme og ved Kinn aldri droppet sekundærgjæringa og aldri hatt infeksjon. Så vidt meg bekjent sekundærgjærer alle mikrobryggerier.
 
Arjan skrev:
For det første så er det en kjensgjerning og er det skrevet nok over at døde gjærceller avgir negative smaksstoffer når de står i kontakt med ølet i mer enn 10 dager gjennom autolyse. Nå får man autolyse av den lille gjærmengden som vi har i flasken ved ettergjæring på flasken også, men det er i langt mindre grad (har innflytelse på ølstabilitet over tid). Ellers virker stoffer som oppstår ved autolyse negativt inn på skumstabilitet (Gilbert Beatsle etc) . Så hvorfor hoppe over sekundærgjæringen i egne fat ? Jeg har i mine bryggeår både hjemme og ved Kinn aldri droppet sekundærgjæringa og aldri hatt infeksjon. Så vidt meg bekjent sekundærgjærer alle mikrobryggerier.

Tja, noen kjensgjerning er det vel ikke akkurat? Etter hva jeg har lest, virker det som om det er mange (deriblant godeste John Palmer) som er enige i at risiko for autolyse ved lagring på gjærkaka under en måned svært liten for oss hjemmebryggere.

Hvor er denne 10 dagers grensen fra?
 
Har hatt øl i over 6 uker på gjærkaka uten noen tegn til autolyse, så dette er nok en del overdrevet.
 
Arjan skrev:
Jeg har i mine bryggeår både hjemme og ved Kinn aldri droppet sekundærgjæringa og aldri hatt infeksjon. Så vidt meg bekjent sekundærgjærer alle mikrobryggerier.

For et kommersielt bryggeri med store tanker, og dermed større hydrostatisk trykk på gjæra, er det nok mye større fare for autolyse enn for oss hjemmebryggere. Synes å huske at det står noe om dette i boka til Jamil og Chris White.
 
nå har jeg ingen bøker (enda) ang. gjæring, men jeg ønsker å få litt mer info om hvordan jeg overfører fra primær->sekundær->tertiær gjæringskarr.
Noen som kan forklare stepps, og eller sende meg i riktig retning.
Hva må jeg gjøre?

har ingen problemer om det blir komplisert eller ikke. så lenge jeg kan lese meg frem til en løsning FØR jeg utfører det.
 
Hevert blir nok mye brukt til dette. Noen har sågar pumper og slanger og jeg vet ikke hva, men du kommer altså langt med en hevert.
 
Der vil vere eit poeng med det om ein gjærar i opne kar, som hjå Kinn, under primærgjæringa. For så å tappe over til lukka system etter stormgjæring og topphausting.

Til normal gjæring i plastdunk ser eg ikkje poenget. Skulle eg ha gjort det ville eg ha brukt ståltankar der ein kan bruke co2 som drivmiddel og få det heilt lukka og oksygenfritt.
 
Jeg hopper galant over diskusjonen om nødvendighet og sier som så at jeg stikker vanligvis om når gjærlåsen har vært relativt rolig i en dag eller to. Grunnen til det er først og fremst at jeg får et renere øl ved å stikke fra et ekstra bunnfall. Det påvirker definitivt klarheten og jeg mener det påvirker smaken også. Jeg har ingen problemer med å holde ting rent nok i prosessen. Dessuten er det en god anledning for å høste gjær.

Angående hvordan, så mener jeg at en autohevert er et uvurderlig hjelpemiddel til dette. Den lar deg følge vannskorpa nedover mens primærkaret tømmes. Sånn sett er det lett å stoppe når ølet begynner å bli grumsete.
 
Hvorfor blir ølet renere med omstikking? Mange år siden jeg stakk om, og jeg har aldri hatt så klart øl som nå...
 
En av mine medbryggere glemte vel et gjæringskar et par-tre måneder uten at det førte til autolyse. Her går jo mye på gjærbehandling også, vil jeg tro?
 
borander skrev:
En av mine medbryggere glemte vel et gjæringskar et par-tre måneder uten at det førte til autolyse. Her går jo mye på gjærbehandling også, vil jeg tro?

I den grad dere klarer å smake autolyse da :)
 
Tilbake
Topp