Prosjektering nytt og STØRRE utstyr

G

GeirØ

Da har jeg fått tak på et par VV-beredere, en 150 liters og en 50 liters. Den minste skal brukes til skyllevannet. Den største har jeg i kveld kappa toppen. Test av varmeelementer viser at disse er ok :). Skal hente ekstra element til oppkoks-formål i mårra....

Tanken er å lage silkorg til tanken, eller bryggkjelen som den nå har blitt. Diameter indre i kjelen er 49,5cm og høyden fra elementet og opp er 49cm. Under elementet sitter forøvrig krana (som byttes med en kuleventil). Under elementet er det 10 cm ned til den avrundede bunnen i kjelen. Hvis jeg sløyfer avrundinga nederst blir volumet da: 3,14*24,75`2*59=113,5 liter. Ut fra diameter ser jeg for meg diameter på silkorg på ca 40cm, omlag 5cm klaring til hver side, og en høyde på 47cm, slik at jeg går klar av elementet med noen cm. Det gir volum lik 60 liter på silkorg. Utenpå korga skal jeg sveise muttere i 3 forskjellige nivåer slik at jeg enkelt ved å bruke bolter får ønsket høyde på korga. Ører for heising rundt kanten skal også på.

Høres dette bra ut?

Hvilken størrelse bør hullene i silkorga ha? Og hvilken åpningsprosent må til?

Regner med å kunne brygge bortimot 90 liter i kjelen. Dersom jeg da kjører på med et 3kW element ekstra, dvs 6kW totalt, bør det holde?

Puh, ble langt dette, men jeg er faen så gira på brygging for tida..... :):):):)

Bilder kommer etterhvert... No skal det bryggast i vaskekjellaren!
 
Jeg har prøvd dette med silkorg men avsluttet det fort, det ble mye dauvann pga klarningen til mesketanken, stort sett samme mål som du oppgir.
Istedet bruker jeg en egen ombygd VVB til mesketank med et 2 Kw turnamat element i bunnen, dermed har jeg også RIMS i samme slengen.
Jeg borret 3 mm. hull i silkorga, det ble altfor stort, for mye malt slapp igjennom og kraner og slanger gikk tett, dermed ga jeg opp, kanskje for fort, fersk var jeg også.
Jeg bruker sideplatene til en turnamat i bunnen på mesketanken, den har jeg slått så mye hull som mulig med en stålspiker, og så små som mulig, det fungerer perfekt, ingen malt slipper igjennom og RIMS/HERMS pumpa går på fult uten noe struping.

I vanntanken bruker jeg 3 stk 2 Kw turnamatelementer.

I kokekjelen har jeg 4,5 Kw så 6 Kw er nok.
 
Takk for tilbakemelding. Har i dagens bryggeri, kjøkkentype, godt hell med sil-manifold i meskekjelen. Om jeg går for dette må jeg enten ta ut all vørter, rengjøre for mesk og så ha den oppi igjen for koking. Tar tid og er tungvint syns jeg. Vært gull å kunne gjøre alt i samme kjelen. Hva med hull litt oppover kantene på silkorga, vil ikke problemet med dauvann forsvinne noe da? Det er vel vannet opp langs kantene som er problemet i fall. Men til slutt så blander jo dette seg med resten av vørteren da, ihvertfall hvis man får tatt ut dette og skyllt det over igjen...?

Får se om det ikke bli 2mm hull. Mener å ha lest et sted at det funker, og med ca 60% åpningsareal.
 
Tror ikke du skal henge deg opp i dette med dauvann, brygging.no selger slikt system, har ikke hørt klager på det.
Jeg tror det er mer vikti med små hull, maltrester skal ikke kokes.

God Natt  :)
 
Jeg planlegger nytt bryggeri selv, og bruker litt tid på å sette meg inn i forskjellige bryggesystem.

Skal innrømme at jeg ikke er helt utlært på dette enda.
Hører både positivt og negativt om slike "alt i et system". Noen klager på lav malt-utnyttelse. Kan dette være pga RIMS og osmotiske forhold i mesken? Ved RIMS sirkulerer vel søt vørter, uten særlig tilførsel av nytt varmtvann??

Og er "alt i et system" egentlig mer lettvinte? Man må jo løfte ut silkorga med malt og rengjøre denne med 1000 små hull (les: knust malt), akkurat som man må rengjøre en Coleman Extreme eller tilsvarende.. Bare at i en kjølebag er det som regel flatene slette...kanskje mer lettvint å rengjøre.. Og ved bruk av ekstern mesketank kan man jo starte kokinga allerede ved sparging/ first runnings. Og så til sist har man vel bedre kontroll med mesketemperaturen i en kjølebag, enn i et oppsett hvor man må følge med hele tiden på hvor varmt det blir, med mindre man har termostat.

På det nåværende tidspunkt har jeg mest trua på separat meskekar; Ikke bare fordi jeg har hatt god erfaring med det selv, men "conventional thinking" får meg til å tro at separat meskekar sparer både malt og tid på bryggedagen!
 
Jeg har også meskekar av vartvannsbereder.
Avtapping i bunnen av karet.
Silen er ei vanlig damprist fra OBS til 39 kroner.
Karet er isolert med 5 cm GLAVA.
Lokket er et parkering forbudt skilt.

Siste brygg mesket vi 40 liter vann og 14 kg malt.
Utbyttet ble over 90%

Tidligere har jeg slitt noe med utbyttet.
Denne gangen malte jeg imidlertid maltet finere.
Jeg resirkulerte og rørte i masken underveis i meskeperioden.
Jeg passet på at maltsenga ikke gikk tørr.

Uansett, systemet fungerer utmerket.
Bra utbytte.
Lite temperaturfall.
Enkelt i bruk.

Eneste ulempe er at det tar litt plass når det ikke er i bruk.

Egil B.
 
Hei og takk EgilB.
Tror jaggu jeg henter en tank til som blir meskekar. Kappe topp og montere kran. Får se om jeg lager silmanifold eller tester damprist. Så kan tanken jeg har henta bli kokekar. Får ikke hjelpe at fruen syns ting tar stor plass, hun er jo aldri nede i kjellerbua likevel:):)
 
Erlendso skrev:
Noen klager på lav malt-utnyttelse. Kan dette være pga RIMS og osmotiske forhold i mesken? Ved RIMS sirkulerer vel søt vørter, uten særlig tilførsel av nytt varmtvann??

RIMS/HERMS holder og kan øke temperaturen uten tilførsel av vann, ja.
RIMS har jeg forstått øker utbyttet, jeg har ihvertfall ikke lavt utbytte.
 
En enkel betraktning/teori om hvorfor utbyttet øker ved resirkulering/røring i mesken.
Ensymene trekkes ut av malten og havner i meskevannet.
Når ensymene virker på maltet vil stivelsen omdannes til sukker og legge seg som ei sirupshinne rundt hvert enkelt maltkorn og dels inne i kornhamsene.
Røring og resirkulering bidrar til å vaske godstoffet ut av kornene slik at det skylles lettere ut.
Uten røring eller resirkulering vil rett og slett mer sukker ligge igjen i kornkjernene.

Egil B.
 
Tror ikke resirkulering i seg selv har den store innvirkningen på utbyttet. Jeg tror det er måten man til sist tapper/skyller vørteren på som betyr mest.
 
Angående varmeelementene jeg skal bruke: Det fastmonterte elementet i VVB er termostatstyrt, og termostaten er fysisk hindret i å kunne justeres over 85 grader. Hvordan får jeg sikret full effekt gjennom bruk av termostaten, vil jo gjerne bruke denne til å holde riktig guffe under koking? Må jeg få tak i termostat som går til 100 grader?

Dersom jeg vil benytte et ekstra element, for å få nok effekt, hvordan kobles dette? Og hvor stor kurs må jeg ha for å drive dette? Har to 16A kurser tilgjengelig, skulle vel holde det? Elementene er på 3kW hver, i tillegg til skyllevansstanken som har et element på 1300Watt.

I forhold til om jeg skal ha en ekstra tank for mesking er jeg veldig usikker. Det blir jo veldig høyt om jeg skal bruke tyngdekraften til tapping/siling/skylling. Vurderer pumpesystem, men vet ikke helt hvordan jeg kan kontrollere mengden som pumpes. Har tilgang på en gammel vaskemaskin som både har element og pumpe som bør tåle væske med temperatur opp mot kokepunktet.

Geir Ø
 
I kokekjelen bruker vi ikke termostat eller annen styring, vann koker og blir til damp ved 100 deg. så en termostat gjør at det ikke koker eller at det koker, men da vil den ikke slå seg av, så det er bortkastet.

Det står litt her om strøm:
http://norbrygg.no/forum/index.php?topic=1092.0 http://norbrygg.no/forum/index.php?topic=1096.0
Etter å ha lest det har du sikker flere spørsmål, da er det bare å spørre igjen.

Jeg har vanntanken i samme høyde som mesketanken, det gjør at jeg må bruke pumpen som jeg allerede har til å holde konstant nivå i mesketanken under skylling, men det begynte med å sette den høyere enn mesketanjen, det er heller ikke ofte jeg er oppi vanntanken men det er greit å kunne gjøre den ren. Nivåstyring kan gjøres med en nivåbryter.
 
Da er jeg inne i siste fase av anskaffelsesprosessen til det nye bryggeriet. De siste bitene handles i disse dager.

Jeg har laget en beregning som omhandler kokingen av vørteren, og den er som følger:

E=c*m*deltaT, beregner energibehov eller mengde.
E= Energien (i Joule, 1 Joule=0,2777778W/time)
m= massen (i kg). 1 liter veier 1 kg.
c= varmekapasiteten til mediet som skal tilføres energi. Tar utgangspunkt i at vørter er noenlunde likt vann. Ikke benevnt. Settes som vann = 4200.
DeltaT er differansen i temperatur (ønsket temp - start temp) i grader celsius.

Får da: E=4200*100*(100-60)= 4667 Watt/time.

Det vil si at med tilført effekt på 4667 Watt vil det ta en time å koke opp 60 grader varm vørter.

Setter temperaturen på vørteren lik 60 grader da jeg må skylle rett i spann og så tømme over i kokekjelen.

Satser på 5 kW element (som består av 3 like element), hvorav 2 kjøres på en 16A kurs og det siste på en 10A kurs).

Høres dette fornuftig ut? Har sett tråder og fått svar som tilsier et ja, men det sies ingenting om hvor stor mengde vørter det er snakk om hos andre med lignende type oppsett...
 
geirosj skrev:
Høres dette fornuftig ut? Har sett tråder og fått svar som tilsier et ja, men det sies ingenting om hvor stor mengde vørter det er snakk om hos andre med lignende type oppsett...

Ja, hvis det er effekten du tenker på, jeg bruker 4-4,5 kW på 110 liter.
Jeg har ikke loggen her men tipper det tar ca 100 minutter fra 60 til 100 grader i uisolert kjele.
 
Takk skal du ha Oddvar!
I mitt tilfelle blir det en isolert kjele av en VVB. Lokket blir "lett" isolert og ikke tett nok til at det blir noe trykk i kjelen.

Jeg har i grunn bare en ting til jeg lurer på, og det er om man kan beregne effekten av et element ut fra resistansen. Vet jo at det er 230V... Er det noen vri på Ohms lov som kan brukes??

Å, hvor jeg gleder meg til å sette det hele sammen, og teste osv osv...... Blir som julekvelden på kjerringa dette...
 
Effekten i Watt står kanskje på elementene? Ellers kan du måle motstanden med et multimeter og regne det ut, sånn:

(Volt)[sup]2[/sup] / Ohm = Watt

Ohms lov gjelder ved konstant temperatur, noe som helst ikke skulle være tilfelle ved et varmeelement.. Men til hobbybruk er den god nok!  :ilike:

Et fikst verktøy for den slags elektromatematikk:
getimage.asp

(Bildet er linket fra www.the12volt.com)

For online kalkulator: http://www.the12volt.com/ohm/page2.asp  :innlegg:

Wikipedia har gode forklaringer omkring dette, hvis du er interessert! http://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Elektrisitet
 
Spørsmålet ditt er godt besvart. Vi bruker U for spenning og ikke E som figuren viser.
En enklere "huskeregel" for Ohm´s lov viser vedlagt bilde, det er bare å huske at U (spenning) er øverst, vil du finne formel for resistans, (utgangspunktet for Ohm´s lov) hold fingeren på R og du sitter igjen med U/I.  R=U/I
 
Tilbake
Topp