"Meske-effektivitet"
- Trådstarter Erlendso
- Startdato
Eduard
Norbrygg-medlem
Det kommer mye an på hvordan man kverner malten, om man overholder riktig temperatur på skyllevannet (78 gr.) og hvor lang tid man tar seg til dette, pluss nok en del andre faktorer. Jeg har selv lest tall på over 82%, som er ganske bra, men jeg ville vært rimelig fornøyd med 75% eller deromtrent. Får man under 70 da kan det være greit å eksperimentere seg frem til en litt høyere meske-effektivitet.
vørter (i liter) * OG (i Plato)
maltmengde (kg)
For å beregne OG til Plato så fratrekker man 1000 og deler på 4. F eks, en OG på 1050 blir:
(1050-1000)/4 = 12,5 °P. Dette er forholdsvis omtrentlig men man kommer langt nok med det.
vørter (i liter) * OG (i Plato)
maltmengde (kg)
For å beregne OG til Plato så fratrekker man 1000 og deler på 4. F eks, en OG på 1050 blir:
(1050-1000)/4 = 12,5 °P. Dette er forholdsvis omtrentlig men man kommer langt nok med det.
Gahr
Norbrygg-medlem
Med det oppsettet jeg bruker, har jeg en effektivitet på godt over 80 %. Det hele kommer litt an på hvilke tall man putter inn for potensielt utbytte i formelen man bruker. Hva slags system man har for silingen vil spille relativt stor rolle, mengden malt har også noen ganger noe å si, avhengig av oppsettet. Fra 75 % og oppover, burde være akseptabelt.
Erlendso
Dommer
Når det gjelder skylling av meske:
Ser at den amerikanske "bryggekongen" på Youtube, Chris Knight bruker en annen metode enn hva jeg har lært her. Han tømmer hele vannmengden oppi mesketanken på en gang, rører, og deretter lar han det renne sakte. Han gjør dette to ganger.
http://www.youtube.com/watch?v=A2KPz7TMw3o&feature=related Hvordan er denne metoden sammenlignet med metoden jeg har lært her, hvor meskesengen får kose seg i ca. en time før første runoff, og under skyllingen "drypper" det fra en vannkilde over meskesengen?
-Erlend
Ser at den amerikanske "bryggekongen" på Youtube, Chris Knight bruker en annen metode enn hva jeg har lært her. Han tømmer hele vannmengden oppi mesketanken på en gang, rører, og deretter lar han det renne sakte. Han gjør dette to ganger.
http://www.youtube.com/watch?v=A2KPz7TMw3o&feature=related Hvordan er denne metoden sammenlignet med metoden jeg har lært her, hvor meskesengen får kose seg i ca. en time før første runoff, og under skyllingen "drypper" det fra en vannkilde over meskesengen?
-Erlend
Gahr
Norbrygg-medlem
Parti-gyle-metoden er ikke lenger særlig vanlig hos kommersielle bryggerier (Fuller's er det eneste jeg kjenner til som fortsatt bruker den), men har tilsynelatende fått en renessanse blant hjemmebryggere i det siste. Uttrykket "parti-gyle", referer egentlig først og fremst til da man brukte de forskjellige resulterende vørterne til produksjon av flere forskjellige øl (slik Fuller's med forskjellige blandingsforhold av to vørtere produserer Chiswick Bitter, London Pride og ESB av to vørtere fra samme grøpp). Fram til midten av 1800-tallet var dette måten alt øl ble fremstilt på. Når man mesker to ganger for å lage ett øl, er det vanlig å bruke betegnelsen "batch sparging". Fordelene er at det er enkelt, man trenger ikke følge særlig med på flow etter at man har justert krana én gang. Videre er sannsynligheten for at pH-en i mesken blir for høy under uttappingen lav. Minus med metoden er vel først og fremst at man ikke får like godt utbytte som med "fly mashing", altså kontinuerlig skylling. Interessant nok var de de antatt gjerrige skottene som oppfant kontinuerlig skylling. Noen mener man får kraftigere maltsmak i ølet ved bruk av batch sparging, men det stiller jeg meg tvilende til, og hvis det er tilfelle, vmener jeg justeringer i oppskriften kunne rette dette opp. Men alle har sine metoder, og om det funker, er det ingen vits å endre på det.
Det er vel en nyanseforskjell på de to. I begrepet "party gyle" ligger det at man tar vare på de to forskjellige skyllingene, en sterk og en svak, og lager to ulike øl av dem, et sterkt og et svakt.
Mens i "batch sparging" (som jeg selv utelukkende gjør) har man begge skyllingene oppi samme kjele og lager ett øl av det hele. Det er bare en annen måte å skylle ut mesken på enn kontinuerlig skylling. Det går raskere, og jeg kan ikke se at jeg har mistet nevneverdig utbytte av det.
Mens i "batch sparging" (som jeg selv utelukkende gjør) har man begge skyllingene oppi samme kjele og lager ett øl av det hele. Det er bare en annen måte å skylle ut mesken på enn kontinuerlig skylling. Det går raskere, og jeg kan ikke se at jeg har mistet nevneverdig utbytte av det.
Hei.
Jeg leser her på forumet flere formler for å regne meskeeffektivitet. Hvis jeg tar eksempelet her ut fra mitt siste brygg (mitt andre totalt)
OG etter kok, totalt 28,3 liter:
1060-1000=60/4 =15
28,3x15/7 kg = 60.64% noe som ikke er så bra.
på annen tråd her inne er det følgende formel som blir lagt til grunn ( http://forum.norbrygg.no/index.php?topic=10814.0 ) :
For et brygg som stort sett består av basemalt kan du gjøre følgende:
Ta antall kg malt du har brygget med, og gang med 296. Tallet du får nå deler du på antall liter du har i kokekjelen etter kok.
Mål OG etter koking, og del dette tallet med summen du fikk i regnestykket over.
Eks :7 kg pale, 28,3 liter etter kok, OG 60.
7kg malt x 296/28,3 l = 73,21
OG 60/73,21 = 0,819 = 82% effektivitet/utbytte....
kan noen bidra her
?
Jeg leser her på forumet flere formler for å regne meskeeffektivitet. Hvis jeg tar eksempelet her ut fra mitt siste brygg (mitt andre totalt)
OG etter kok, totalt 28,3 liter:
1060-1000=60/4 =15
28,3x15/7 kg = 60.64% noe som ikke er så bra.
på annen tråd her inne er det følgende formel som blir lagt til grunn ( http://forum.norbrygg.no/index.php?topic=10814.0 ) :
For et brygg som stort sett består av basemalt kan du gjøre følgende:
Ta antall kg malt du har brygget med, og gang med 296. Tallet du får nå deler du på antall liter du har i kokekjelen etter kok.
Mål OG etter koking, og del dette tallet med summen du fikk i regnestykket over.
Eks :7 kg pale, 28,3 liter etter kok, OG 60.
7kg malt x 296/28,3 l = 73,21
OG 60/73,21 = 0,819 = 82% effektivitet/utbytte....
kan noen bidra her
?
uThaug skrev:Hei.
Jeg leser her på forumet flere formler for å regne meskeeffektivitet. Hvis jeg tar eksempelet her ut fra mitt siste brygg (mitt andre totalt)
OG etter kok, totalt 28,3 liter:
1060-1000=60/4 =15
28,3x15/7 kg = 60.64% noe som ikke er så bra.
på annen tråd her inne er det følgende formel som blir lagt til grunn ( http://forum.norbrygg.no/index.php?topic=10814.0 ) :
For et brygg som stort sett består av basemalt kan du gjøre følgende:
Ta antall kg malt du har brygget med, og gang med 296. Tallet du får nå deler du på antall liter du har i kokekjelen etter kok.
Mål OG etter koking, og del dette tallet med summen du fikk i regnestykket over.
Eks :7 kg pale, 28,3 liter etter kok, OG 60.
7kg malt x 296/28,3 l = 73,21
OG 60/73,21 = 0,819 = 82% effektivitet/utbytte....
kan noen bidra her
siste er rett, men ikke alle maltsorter gir et teoretisk utbytte på 296.
du må justere for spesialmalt.
mvh
bårdd
Kristoffer J
Norbrygg-medlem
uThaug skrev:Hei.
Jeg leser her på forumet flere formler for å regne meskeeffektivitet. Hvis jeg tar eksempelet her ut fra mitt siste brygg (mitt andre totalt)
OG etter kok, totalt 28,3 liter:
1060-1000=60/4 =15
28,3x15/7 kg = 60.64% noe som ikke er så bra.
på annen tråd her inne er det følgende formel som blir lagt til grunn ( http://forum.norbrygg.no/index.php?topic=10814.0 ) :
For et brygg som stort sett består av basemalt kan du gjøre følgende:
Ta antall kg malt du har brygget med, og gang med 296. Tallet du får nå deler du på antall liter du har i kokekjelen etter kok.
Mål OG etter koking, og del dette tallet med summen du fikk i regnestykket over.
Eks :7 kg pale, 28,3 liter etter kok, OG 60.
7kg malt x 296/28,3 l = 73,21
OG 60/73,21 = 0,819 = 82% effektivitet/utbytte....
kan noen bidra her
Hvis du måler OG og vørtermengde etter kok er det vel ikke meskeeffektivitet, men totaleffektivitet du måler? Du bør vel måle SG og vørtermengde etter mesking for å måle meskeeffektivitet?
Bjarte H
Dommer
Utbyttet er det samme om man måler før eller etter kok. Volumet blir selvsagt forskjellig, men SG endrer seg tilsvarende mye
Det er litt forskjellige ting som blir kalt effektivitet av bryggere og div. software. Blandt annet:
Hvor mye av stivelsen som er gjort om til sukker i mesken
Hvor mye sukker man har fått ut av malten i forhold til det teoretiske (lab) nivået
Hvor mye øl man ender opp med basert på hvor mye malt man har brukt osv.
Det er med andre ord ikke så rart at det blir litt forvirring
Det er litt forskjellige ting som blir kalt effektivitet av bryggere og div. software. Blandt annet:
Hvor mye av stivelsen som er gjort om til sukker i mesken
Hvor mye sukker man har fått ut av malten i forhold til det teoretiske (lab) nivået
Hvor mye øl man ender opp med basert på hvor mye malt man har brukt osv.
Det er med andre ord ikke så rart at det blir litt forvirring
Similar threads
