Fantastisk, da har det hjulpet å lese seg opp på oppskrifter før bryggingen
Skal prøve å holde styr på gjæringa så godt jeg kan, har du noen tips for å klare dette uten avansert utstyr?
Man tager hvad man haver
.
Jeg har ikke noe utstyr til gjæringen, men jeg bor i et gammelt, rart hus på Hadeland der jeg kan finne ulike temperaturer i ulike rom. Så jeg flytter dunkene rundt, og har etter hvert litt erfaring med hva som skjer. Så se på de mulighetene du har til å styre temperaturen ved å flytte dunken - eller eventuelt gjennom å regulere temperaturen i ett rom.
En nøkkel er nok, frisk gjær. Hvis du så kjøler ned vørteren til en grad eller to under den temperaturen du skal gjære på i starten, og rister inn det du kan av luft, så vil du unngå en voldsom stormgjæring som driver temperaturen ukontrollert oppover.
Det er viktig å kunne følge med på temperaturen i dunken. Det er den, og ikke temperaturen i rommet, det er snakk om når man snakker om gjæringstemperaturer. Den enkleste løsningen er Thermostrips med små felter med temperatursensitive flytende krystaller som skifter farge. Du bare klistrer dem på gjæringsdunkene dine. Grønt felt = den aktuelle temperaturen i dunken. Fås i bryggeforretningene - eller på nettet.
Som sagt, så er det viktig å unngå en voldsom gjæring. Gjæringen vil uansett produsere varme, slik at temperaturen i dunken blir liggende over romtemperaturen, og voldsom gjæring kan drive den opp i 5 grader pluss i forhold til romtemperaturen, mens du kan få redusert det til et par grader med tiltakene jeg anbefalte over her. Det kan utgjøre forskjellen på udrikkelig og godt øl, siden varmen får gjæren til å produsere mye estere og høyere alkoholer (fusel).
Hvis du ikke har et spesielt ønske om å bruke WLP002, ville jeg kanskje valgt tørrgjæren Safale US-05 fra Fermentis, eller WLP001 fra Whitelabs, hvis du foretrekker ferskgjær. Det er i utgangspunktet den samme gjæren. Den kommer fra bryggeriet Sierra Nevada, og tåler nok mer røff behandling enn engelske ølgjærtyper, og lager et "reinere" øl. I en IPA er det jo humla som spiller førstefiolin, ikke de smakene gjæren produserer. Og sjøl om det ikke er hverken uvanlig eller "galt" å bruke engelske gjærtyper, er gjæren fra Sierra Nevada klassikeren til IPA'er.
Jeg veit ikke hvilke muligheter for å styre temperaturen boligforholdene dine gir deg. Men i tillegg til å utnytte dem, kan du dempe temperaturen noe ved å legge våte håndklær over dunken, eller sette den i et bad med is. Hvor lett det er å styre med sånne teknikker, veit jeg ikke, jeg har ikke prøvd.
Det er ikke så farlig om du kommer opp i øvre grense for gjæren så lenge det ikke skjer for brått. Gjæren liker ikke at temperaturen svinger, så om den stiger noe, så skal du nok bare prøve å stabilisere den, og ikke panikkkjøle.
Den mest kritiske fasen er den første tida etter at gjæringa er kommet i gang, da du ser livlig aktivitet i gjærlåsen. Den varer gjerne et døgn eller to. Det er nå temperaturen kan stige kraftig. Etter at den er over, er det ikke så farlig hva som skjer. Det viktigste er å unngå at temperaturen synker, for det kan få gjæren til å ta kvelden for tidlig. Den har nemlig en viktig jobb å gjøre i en "modningsfase" etter at hovedgjæringen er over. Under hovedgjæringen produserer den en del stoffer som den seinere, etter at den har spist det som finnes av fordøyelig sukker i vørteren, går løs på og nyttiggjør seg. Dermed "rydder den opp etter seg", og fjerner stoffer som ellers gir usmaker i ølet. Den bør få i alle fall et par dager på seg til dette, og det skader ikke å la ølet stå litt lenger før du tapper opp. Opptil tre uker er uproblematisk.
Dette siste er ikke noe du trenger å tenke så mye på nå. Du bør vente med tørrhumlinga til hovedgjæringa går mot slutten, og dermed får gjæren god tid på seg. Men når du brygger øl som ikke tørrhumles, er det greit å være klar over dette.
