Finn Berger
Moderator
Det som svir seg, er ikke antakelig ikke sukker, men stivelse. Jeg har kokt i 40 minutter, og jeg har kokt inn vørter til sirup. Temperaturen kryper maks et par grader over 100, sjøl i sirupen. Du skal veldig mye høyere (160-180 grader?) for å få karamellisering.Ble ikke spesielt sjokket av dette nei, vi har diskutert dette før. Mye av det jeg gjør gjør jeg for moro skyld. ;-) og fordi jeg liker gamle metoder, både ved brygging og ved bygging. Brygging er ikke min mest nerdete hobby.
Hvis tiden strekker til brygger jeg to identiske pilsbrygg, med og uten dekoksjon - så kan vi samle en gjeng å blindsmake. Det siste trinnet i trippel dekoksjon er nok uansett bortkastet, der kan man like gjerne heve temp til utmesk/skylling på vanlig måte.
Når det er sagt: det foregår karamellisering i bunnen av gryten når jeg koker mesken. Jeg må røre konstant for å hindre at det blir brent. Koking av det siste trinnet, nesten uten malt, fører i mindre grad til karamellisering.
Jeg får også høyere utbytte ved dekoksjon. Mulig det skyldes all røringen.
De gangene jeg koker dagen etter har jeg lagt merke til at det jeg skummer av, ved oppkok på dag 2, er veldig geleaktig. I motsetning til oppkoket på dag en, som er mer vanlig hotbreak.
Tror deler av maltet jeg har på lager er fra Klostergården, så at dette kommer til å bli kraftige saker vet jeg. (derav navnet Alstadbergen..)
Det er logisk å få høyere utbytte, fordi du får gelatinisert den lille delen av stivelsen som ikke blir tilgjengelig ved vanlige temperaturer. (All stivelsen blir ikke gelatinisert før du når 94 grader.) Men er det særlig interessant? Jeg har forøvrig ikke fått det, hvilket kan skyldes at jeg rutinemessig har et langt steg på 72 grader.
Men dekoksjon er gøy - som jeg sa i et innlegg over her - så jeg har full sympati med deg der. men når du brygger så godt øl som du gjør, skyldes det ikke hangen din til å ha det gøy med sånne arkaiske metoder
Sist redigert: