Skylle ved å tappe og refylle samme vørter

Terje H.

Norbrygg-medlem
Hei
Ny på forum, veldig kjekt med nyttige og hyggelige innlegg.
Mitt spørsmål er om det er fornuftig å tappe ut fra bunn under mesking og tilbakeføre dette i meskekjelen. Brygger med BB50 stort sett all grain 25 ltrs sett.
På forhånd takk for svar
 
Hei
Ny på forum, veldig kjekt med nyttige og hyggelige innlegg.
Mitt spørsmål er om det er fornuftig å tappe ut fra bunn under mesking og tilbakeføre dette i meskekjelen. Brygger med BB50 stort sett all grain 25 ltrs sett.
På forhånd takk for svar
Å resirkulere vørteren under meskinga er unødvendig. Argumentet for å gjøre det, er at du får jevnere temperatur i mesken, og at du får klarere vørter. Jeg er usikker på om du får jevnere temperatur, men du får klarere vørter. Problemet mitt med å være så opptatt av dette er at ingen av delene har noen betydning for sluttresultatet.

Og så er sikkert mange uenige med meg :).
 
Å resirkulere vørteren under meskinga er unødvendig. Argumentet for å gjøre det, er at du får jevnere temperatur i mesken, og at du får klarere vørter. Jeg er usikker på om du får jevnere temperatur, men du får klarere vørter. Problemet mitt med å være så opptatt av dette er at ingen av delene har noen betydning for sluttresultatet.

Og så er sikkert mange uenige med meg :).
Samtidig som det gjør det mulig å stegmeske ved å øke temperaturen om man benytter HERMS eller RIMS, det er hovedgrunnen til at jeg resirkulerer :)
 
Å resirkulere vørteren under meskinga er unødvendig. Argumentet for å gjøre det, er at du får jevnere temperatur i mesken, og at du får klarere vørter. Jeg er usikker på om du får jevnere temperatur, men du får klarere vørter. Problemet mitt med å være så opptatt av dette er at ingen av delene har noen betydning for sluttresultatet.

Og så er sikkert mange uenige med meg :).
Jeg forstår spørsmålet ditt men ikke problemstillingen... jeg brygger på Speidel :cool:
 
Om du får bedre øl ved å resirkulere er vel tvilsomt (og ikke minst vanskelig å bevise). Men RIMS-oppsett (”alle” kompaktbryggere med pumpe) er er svært plasseffektive, teknisk enkle og gir god effektivitet når maltmegden er tilpasset størrelsen på bryggeriet. Det har gjort dem populære blant hjemmebryggere som ikke kan dedikere et eget bryggerom.
 
Jeg bruker HERMS utelukkende for å holde jevn temperatur i meskekjelen. Stiller inn termostaten på ønsket temp og setter i gang pumpen. Easy.

Investeringen i HERMS trenger heller ikke være dyr. Jeg har brukt en gammel vannkoker, selvlaget kobberspiral med påmonterte fittings. Temperaturen styres av inkbirden min, som også styrer gjæringsskapet. Pumpen er en investering, men den brukes til alt av flytting av vørter og WP i tillegg. Selve HERMS-en min kostet vel meg totalt 700kr + 2-3 timer med bryggerelatert mikking(som for meg er en positiv ting :) )
 
Jeg bruker HERMS utelukkende for å holde jevn temperatur i meskekjelen. Stiller inn termostaten på ønsket temp og setter i gang pumpen. Easy.

Investeringen i HERMS trenger heller ikke være dyr. Jeg har brukt en gammel vannkoker, selvlaget kobberspiral med påmonterte fittings. Temperaturen styres av inkbirden min, som også styrer gjæringsskapet. Pumpen er en investering, men den brukes til alt av flytting av vørter og WP i tillegg. Selve HERMS-en min kostet vel meg totalt 700kr + 2-3 timer med bryggerelatert mikking(som for meg er en positiv ting :) )
Jeg tviler ikke på at du får jevn temperatur ved målepunktet over tid, men har du sjekka at du oppnår jevn temperatur i hele mesken?

Innafor det vanlige temperaturområdet spiller variasjoner i temperatur veldig liten rolle. Jeg mener ikke at det ikke er "legitimt" å prøve å holde jevn temperatur, både i betydningen "samme temperatur over tid", og "samme temperatur i hele mesken", men jeg våger påstanden at det spiller fint liten rolle for ølet du får ut til slutt. Og jeg synes det er verdt å si det så ikke folk som nettopp har starta å brygge, skal bli veldig bekymra om de ikke fikser dette.

Personlig gir jeg nokså f i om temperaturen synker en grad eller to i løpet av prosessen, eller om den varierer litt fra topp til bunn. Det viktigste er å ikke bomme for mye på innmesktemperaturen - og særlig å ikke havne over.
 
Jeg tviler ikke på at du får jevn temperatur ved målepunktet over tid, men har du sjekka at du oppnår jevn temperatur i hele mesken?

Innafor det vanlige temperaturområdet spiller variasjoner i temperatur veldig liten rolle. Jeg mener ikke at det ikke er "legitimt" å prøve å holde jevn temperatur, både i betydningen "samme temperatur over tid", og "samme temperatur i hele mesken", men jeg våger påstanden at det spiller fint liten rolle for ølet du får ut til slutt. Og jeg synes det er verdt å si det så ikke folk som nettopp har starta å brygge, skal bli veldig bekymra om de ikke fikser dette.

Personlig gir jeg nokså f i om temperaturen synker en grad eller to i løpet av prosessen, eller om den varierer litt fra topp til bunn. Det viktigste er å ikke bomme for mye på innmesktemperaturen - og særlig å ikke havne over.
Det som for meg er en veldig positiv ting med HERMS-oppsettet er at jeg kan meske inn på lavere temp enn måltemp og så la herms-systemet ta tempen opp. La oss si at jeg varmer meskevann til 55c, da kan jeg bare meske inn på 55c og starte pumpe og sette herms med temp f.eks 66c, så styrer den hele prosessen selv. Dette har vært uvurderlig for meg mtp legging av unger og alt annet tidspress i hverdagen.

Vitenskapen om fordeling av varme i en sylinder er jo og ganske enkel, varmt er lettere enn kaldt. Ved å ta ut den "kalde" delen av mesken i bunn og varme den til ønsket temp for å sirkulere den inn igjen på topp kan jeg ikke se annet enn at det må ha en positiv påvirkning på å fordele tempen jevnt.

Selvfølgelig er det negative sider med dette også, kanaler kan oppstå, utstyr koster peng og så er det alltid risken med at noe skjærer seg. Ved å holde det så enkelt som mulig er det jo gitt at det er mindre ting som kan gå galt. Brygging uten resirkulering gjorde jeg i en årrekke, og jeg kan ikke si at ølet blir merkbart bedre av resirkulering, for det tror jeg ikke det blir heller. Men enkelheten og friheten til å meske inn når tempen er et stykke unna måltemperatur har vist seg å være investeringen vel verdt, for min del!

Jeg ønsker selvfølgelig ikke å legge noe utstyrspress på noen som helst, BIAB og ekstraktbrygg eller hva det skulle være, lager glimrende øl det også, men dette er et bryggeforum og da er det helt naturlig å ta med diskusjon og erfaringer om alle typer brygging. Det finnes like mange måter å brygge øl på som det finnes bryggere, det ene er ikke nødvendigvis bedre enn det andre, bare forskjellig. Men en ting jeg er ganske sikker på er at loven om avtagende utbytte i høyeste grad gjelder for brygging, dobbelt så dyrt utstyr gir aldri dobbelt så godt øl.
 
Jeg har Hermset i flere år og har målt lik temperatur i hele mesken hvis flowen har vært god. Altså ikke noe stikke termometeret her eller der i mesken for å finne en temperatur man er fornøyd med, temperaturen har vært så og si helt lik fra topp til bunn og fra kant til midten. Noen tidels grader forskjell er det jo, men ikke en-to-tre grader liksom.

Fordelen med resirkulering er at man kan stegmeske uten å være til stede, slik jeg ser det iallefall. Og man er rimelig sikker på at det ble veldig likt som sist gang man gjorde det samme. Største variabelen ligger i knusen og kranåpning. Men hvis man knuser likt, og har markører på krana med en god kran så blir det ganske likt.. Det er bare for å forenkle en dag og vite at det man gjør i dag er det samme som sist gang man gjorde det. Man kutter ut litt det som kan bli tilskrevet "human error".
 
Personlig gir jeg nokså f i om temperaturen synker en grad eller to i løpet av prosessen, eller om den varierer litt fra topp til bunn. Det viktigste er å ikke bomme for mye på innmesktemperaturen - og særlig å ikke havne over.

Hvorfor anbefales det da å ha en høyere striketemperatur? Ifølge kalkulatorer kan den fort være 4-5°C over mesketemp, så hvis du som meg tar deg god tid ved innmesk og rører alt godt inn så har jeg kanskje en forklaring på høy FG i flere tilfeller?
 
Hvorfor anbefales det da å ha en høyere striketemperatur? Ifølge kalkulatorer kan den fort være 4-5°C over mesketemp, så hvis du som meg tar deg god tid ved innmesk og rører alt godt inn så har jeg kanskje en forklaring på høy FG i flere tilfeller?
Strike temperaturen skal/må være noen grader høyere enn mesketemp fordi maltet som regel ligger på temperatur rundt 20 grader og vil senke temperaturen slik at man treffer rett. Om man da treffer for høyt må man tilsette kaldt vann ganske raskt.

For oss som sirkulerer og har en varmekilde i sirkulasjonssløyfen er ikke det et problem fordi vi gjerne sikter på en striketemperatur som gir oss en innmesktemperatur rett under det vi vil ha. Så løftes temperaturen til rett temp ganske raskt med sirkulering.
 
Sist redigert:
Hvorfor anbefales det da å ha en høyere striketemperatur? Ifølge kalkulatorer kan den fort være 4-5°C over mesketemp, så hvis du som meg tar deg god tid ved innmesk og rører alt godt inn så har jeg kanskje en forklaring på høy FG i flere tilfeller?
I dag skulle jeg meske på 65°, tok da innmesk på 69°. Nesten 5kg malt, traff perfekt på 65°. Temp på malten var 17-18 °. Derfor må du ha litt høyere strike-temp, som @LarsUlv skriver :)
 
Det som for meg er en veldig positiv ting med HERMS-oppsettet er at jeg kan meske inn på lavere temp enn måltemp og så la herms-systemet ta tempen opp. La oss si at jeg varmer meskevann til 55c, da kan jeg bare meske inn på 55c og starte pumpe og sette herms med temp f.eks 66c, så styrer den hele prosessen selv. Dette har vært uvurderlig for meg mtp legging av unger og alt annet tidspress i hverdagen.

Vitenskapen om fordeling av varme i en sylinder er jo og ganske enkel, varmt er lettere enn kaldt. Ved å ta ut den "kalde" delen av mesken i bunn og varme den til ønsket temp for å sirkulere den inn igjen på topp kan jeg ikke se annet enn at det må ha en positiv påvirkning på å fordele tempen jevnt.

Selvfølgelig er det negative sider med dette også, kanaler kan oppstå, utstyr koster peng og så er det alltid risken med at noe skjærer seg. Ved å holde det så enkelt som mulig er det jo gitt at det er mindre ting som kan gå galt. Brygging uten resirkulering gjorde jeg i en årrekke, og jeg kan ikke si at ølet blir merkbart bedre av resirkulering, for det tror jeg ikke det blir heller. Men enkelheten og friheten til å meske inn når tempen er et stykke unna måltemperatur har vist seg å være investeringen vel verdt, for min del!

Jeg ønsker selvfølgelig ikke å legge noe utstyrspress på noen som helst, BIAB og ekstraktbrygg eller hva det skulle være, lager glimrende øl det også, men dette er et bryggeforum og da er det helt naturlig å ta med diskusjon og erfaringer om alle typer brygging. Det finnes like mange måter å brygge øl på som det finnes bryggere, det ene er ikke nødvendigvis bedre enn det andre, bare forskjellig. Men en ting jeg er ganske sikker på er at loven om avtagende utbytte i høyeste grad gjelder for brygging, dobbelt så dyrt utstyr gir aldri dobbelt så godt øl.

Når du gjør det på den måten du beskriver her, vil du antakelig få litt høyere gjærbarhet enn om du hadde meska inn direkte på 66 grader. Hvor stor effekten blir, vil vel avhenge en del av hvor raskt systemet går opp fra 55 til 66 grader. Enzymene jobber temmelig kjapt i starten. Det viktigste er nok at limit dekstrinase får en del tid å jobbe på.

Det spiller jo liten rolle hvis ølet blir sånn du vil ha det :). Men jeg ville uansett vært forsiktig med å gjøre det hvis målet er en mesketemperatur på 68 grader eller høyere, hvor den ønska effekten er avhengig av å få denaturert beta-amylasen (og limit dekstrinasen) kjapt.

Jeg dreiv med resirkulering i starten av bryggerkarrieren, og husker jo den fine, klare vørteren jeg fikk:). Men det var mye søl og tull med det utstyret jeg hadde (billig pumpe til manuell BB60), så nå ligger pumpa i en skuff, og der blir den nok. Jeg nøyer meg med å resirkulere noen liter manuelt ("vorlauf") før tapping.

Du nevner kanalisering, og det er vel noe folk som skal i gang med dette, må være særlig oppmerksom på. Jeg har en mistanke om at det kan være problemet for mange som sliter med dårlig effektivitet på bryggemaskinene sine. (Dét, og for rask skylling.) Men jeg kjenner ikke til hvordan maskinene løser dette. Jeg husker bare med gru den særdeles klønete hjemmestrikka løsningen jeg haddeo_O.
 
Hvorfor anbefales det da å ha en høyere striketemperatur? Ifølge kalkulatorer kan den fort være 4-5°C over mesketemp, så hvis du som meg tar deg god tid ved innmesk og rører alt godt inn så har jeg kanskje en forklaring på høy FG i flere tilfeller?
Jeg har ikke merka noe til noen sånn effekt. Og jeg har pleid å meske inn med et 2:1-forhold mellom vann og malt, og dermed med temmelig varmt vann. Fordelen er at det går fort å få blanda sammen en jevn grøt uten klumper. (Men det er litt styr å sørge for å ha vann med riktig temperatur å spe med etterpå. Skulle gjerne hatt en vannvarmer med god termostat til det:(.)

Akkurat nå leker jeg meg med lodo-brygging, og fører vann inn i maltet undenifra gjennom krana. Det går treigt, og er ikke helt uproblematisk når det gjelder å treffe temperaturen.
 
Jeg har ikke merka noe til noen sånn effekt. Og jeg har pleid å meske inn med et 2:1-forhold mellom vann og malt, og dermed med temmelig varmt vann. Fordelen er at det går fort å få blanda sammen en jevn grøt uten klumper. (Men det er litt styr å sørge for å ha vann med riktig temperatur å spe med etterpå. Skulle gjerne hatt en vannvarmer med god termostat til det:(.)

Akkurat nå leker jeg meg med lodo-brygging, og fører vann inn i maltet undenifra gjennom krana. Det går treigt, og er ikke helt uproblematisk når det gjelder å treffe temperaturen.
Har brukt sous vide varmer i det siste til å varme vann litt fortere på plata og å holde temperaturen på vannet når det er varmet opp der jeg vil ha det til jeg trenger det. Har fungert veldig greit.

 
Har brukt sous vide varmer i det siste til å varme vann litt fortere på plata og å holde temperaturen på vannet når det er varmet opp der jeg vil ha det til jeg trenger det. Har fungert veldig greit.

Takk - nå minte du meg på at jeg jo faktisk har en sånn :p - som jeg ikke har fått somla meg til å ta i bruk:rolleyes:.
 
Har brukt sous vide varmer i det siste til å varme vann litt fortere på plata og å holde temperaturen på vannet når det er varmet opp der jeg vil ha det til jeg trenger det. Har fungert veldig greit.

Kom på at det kan være et problem med den løsningen, nemlig at bevegelsen i vannet sørger for at du får blanda inn oksygen ganske effektivt. Og jeg er opptatt av å begrense det mest mulig. Så jeg tro jeg lar det være, likevel. Søren og:(.
 
Tilbake
Topp