Starter eller gjenbruk; hva er best?

[Finn Berger]

I Tråden for dumme spørsmål skreiv jeg dette som svar på et spørsmål: "Du kan ikke regne generasjoner gjær på samme måten når du går fra starter til starter som du gjør når du gjenbruker gjær fra et "virkelig" brygg. Muligens diskutabelt. Jeg trodde lenge at det var sånn, men så vidt jeg nå forstår, er det avgjørende for å få den kvalitetsutviklinga på gjæren som profesjonelle bryggere snakker om, at gjæren har gått gjennom formering under de forholdene den får når vi bruker den til å lage øl. (Klarer ikke å komme på kilden nå.)"

Dette bryter med hva vi gjerne tenker, og jeg fikk dette (ikke urimelige) svaret fra @Holmentoppen: "Så gjær som har gått et fullt forløp har bedre kvalitet enn den som bare har gått i en starter? Ja, den påstanden håper jeg du finner en troverdig kilde på."

Spørsmålet er interessant, og har praktisk betydning, så jeg lager en egen tråd på det, i stedet for å la det drukne i den generelle tråden om dumme spørsmål (som jo slett ikke alltid er dumme).

 

[Finn Berger]

@Holmentoppen :
Jeg kan for så vidt nevne folk som Espen Lothe, Gahr Smith-Gahrsen og Kjetil Jikiun, som bare noen av mange som sier at gjæren er på sitt beste når den har vært brukt 2-3 ganger. Og da snakker de ikke om startere, men om ærlig arbeid i bryggerienes store tanker. Så det er åpenbart en vanlig oppfatning blant profesjonelle bryggere at gjæren forbedres gjennom bruk.

Den gjæren vi kjøper, er dyrket opp under andre forhold enn de den skal jobbe under, og jeg synes ikke det er noen helt urimelig tanke at den blir bedre i stand til å takle virkeligheten utenfor laboratoriet - som jo unektelig er litt annerledes - etter å ha måttet tilpasse seg den gjennom praksis et par ganger. (Miljøet påvirker, slik jeg forstår det, måten genene - både våre og gjærens - slås av/på på. Det forklarer f.eks. at identiske tvillinger ikke nødvendigvis blir helt like. Jeg regner med at dette må være forklaringen på at gjæren kan bli "bedre", også - men jeg er jo ikke akkurat fagmann her.)

I en starter tilnærmer vi oss laboratorieforholdene. Vi stresser antakelig gjæren mye mindre enn i et brygg, og over tid bevarer vi sikkert gjæren mye bedre på denne måten. Hvis vi tenker "kvalitet" som "gjærhelse", virker det nokså urimelig å hevde at gjæren blir "bedre" av å leve under tøffere forhold der den stresses mer. Så vi kan ikke drive på med høsting over veldig mange generasjoner, i alle fall ikke bunnhøsting, uten at gjæren får endret egenskapene sine på en negativ måte. Topphøsting er muligens en annen sak. (Gahr Smith-Gahrsen sier i gjærepisoden i Vestkast at de regner 8 generasjoner på 7 Fjell, mens Espen Lothe mener at de i prinsippet hadde kunnet topphøste nærmest i det uendelige under ideelle forhold.)

Jeg skal prøve å finne igjen kilden min. Det må ha vært en podcast - enten Beersmith eller Master Brewer's - og det gjør det litt vanskelig. Jeg klarer jo ikke å holde orden på hva jeg hører hvor.

@Miguel Jeg husker at vi har hatt denne diskusjonen tidligere. Jeg er altså kommet fram til at du nok hadde rett.

 

[Kloakk]

Såvidt jeg kan lese meg fram til er det viktig å skille mellom gjenbruk av gjær med og uten starter på lik linje med om gjæra får en full syklus eller ikke. Så på en måte ser det ut til at både Finn og Holmentoppen har rett, men at det kommer ann på hva man er ute etter.

Når det gjelder å bevare gjæra og dens egenskaper som den er fra produsenten er det nok best å følge metoden som Holmentoppen snakker om og sette en litt større starter enn nødvendig og bevare en slant til neste starter. Det er en enighet blant bryggere, både hjemmebryggere og bryggerier at dette ikke er en generasjon, selv om det i virkeligheten er det. I virkeligheten er det 3+ generasjoner etter hver starter.

Ved denne metode vil helsen til gjæra kunne holde seg i mange generasjoner (20+) for hjemmebryggere og med riktig utstyr og omgivelser, for alltid.

Men, ved denne metoden vil gjæra heller aldri få muligheten til å utvikle egenskaper som er spesifikk for dens miljø, og selvfølgelig gir det mening, det er Darwin 101, naturlig seleksjon. Og siden enhver brygger har sine metoder, sitt vann, sine omgivelser og andre forhold som spiller inn på gjæra og gjæringsforløpet vil det absolutt gi mening at generasjon 2 til generasjon x, vil være mer tilpasset miljøet den lever i, og dermed kan, og ofte vil, gi et bedre øl. Hvor godt det ølet var i utgangspunktet blir jo et helt annet diskusjon.

Det som er felles for begge metodene er at mengden med villgjær og andre bakterier blir et problem lenge før man merker noe til en evt. mutasjon.

Så med det lille jeg vet om dette, vil jeg kjøre en kombinasjon av begge metodene, jeg kommer til å bunn høste så gjæra har fått en komplett syklus av miljøet sitt, men jeg kommer alltid til å sette starter av den generasjonen jeg høster. Så vil det jo vise seg om sjansen for forurensing er for høy for gevinsten, her hos meg, med mitt miljø.

Tross alt, på min skala handler det jo ikke om penger, men som jeg har nevnt tidligere, noe mer å dille og kose meg med

 

[Amarillo]

I en starter tilnærmer vi oss laboratorieforholdene. Vi stresser antakelig gjæren mye mindre enn i et brygg, og over tid bevarer vi sikkert gjæren mye bedre på denne måten.

Hva gjør at gjæren stresses mer i et brygg enn i en starter?
Den eneste forskjellen jeg kan komme på er tilstedeværelsen av humle i brygget, og som regel en større mengde maltose som fører til høyere alkoholprosent som gjæren må leve i.

 

[LarsUlv]

Hva gjør at gjæren stresses mer i et brygg enn i en starter?
Den eneste forskjellen jeg kan komme på er tilstedeværelsen av humle i brygget, og som regel en større mengde maltose som fører til høyere alkoholprosent som gjæren må leve i.

Temperaturen er ofte mer behagelig for gjæren i en starter.
Pitchraten er mye høyere.
Tilgang til oksygen er mye større/lengre.

 

[YngveKL]

Jeg er også av den oppfatning at det snakkes om fullgått gjær når man snakker om 2-3 gen. Fra den enkle celle som en batch med gjær hos WL eller Wyeast starter med, må det vel ha skjedd ti- eller hundretalls "generasjoner". Da vil jeg anta at det er det samme hos oss. En starter vil ikke kunne regnes som en "generasjon" (når man snakker om gen 2 og 3 som de beste), kun gjær som har gjort en fullgod arbeidsinnsats som Finn skriver. Og jeg mener det er dette som Gahr/Lothe også snakker om.

 

[Holmentoppen]

Hva gjør at gjæren stresses mer i et brygg enn i en starter?
Den eneste forskjellen jeg kan komme på er tilstedeværelsen av humle i brygget, og som regel en større mengde maltose som fører til høyere alkoholprosent som gjæren må leve i.

36 timer i starter = The Playboy Mansion
2 uker i en IPA = Pakkereise til Tyrkia med russere og engelskmenn som naboer

 

[Amarillo]

Temperaturen er ofte mer behagelig for gjæren i en starter.

Er den det? Gjæring av ale kan vel sammenlignes med en starter som står i romtemperatur?

Pitchraten er mye høyere.

Ja, det er den. Men et brygg har vel som regel nok gjærceller til at de ikke skulle stresses?

Tilgang til oksygen er mye større/lengre.

Ja, men gjæren har ikke bruk for oksygen etter formeringsfasen?

 

[Amarillo]

36 timer i starter = The Playboy Mansion
2 uker i en IPA = Pakkereise til Tyrkia med russere og engelskmenn som naboer

Så gjæren stresses av mye humle og høy alkoholprosent. Ja, ihvertfall det siste, mer usikker på om humle påvirker den?

 

[Holmentoppen]

Så gjæren stresses av mye humle og høy alkoholprosent. Ja, ihvertfall det siste, mer usikker på om humle påvirker den?

Nei, kanskje ikke direkte. Men det er et helvete å skylle den bort for gjenbruk. Gammel humle er ikke noe jeg ville tatt med til neste batch. Det var skylling av gjær som var utgangspunktet for diskusjonen i den andre tråden. Mitt poeng var at det er mye enklere (og raskere) å høste fra en starter enn fra bunnen av gjæringskaret. Topphøsting er en annen skål. Den har jo heller ikke gått et fullt forløp, og kan visstnok gjenbrukes svært mange ganger.

 

[Finn Berger]

Såvidt jeg kan lese meg fram til er det viktig å skille mellom gjenbruk av gjær med og uten starter på lik linje med om gjæra får en full syklus eller ikke. Så på en måte ser det ut til at både Finn og Holmentoppen har rett, men at det kommer ann på hva man er ute etter.

Når det gjelder å bevare gjæra og dens egenskaper som den er fra produsenten er det nok best å følge metoden som Holmentoppen snakker om og sette en litt større starter enn nødvendig og bevare en slant til neste starter. Det er en enighet blant bryggere, både hjemmebryggere og bryggerier at dette ikke er en generasjon, selv om det i virkeligheten er det. I virkeligheten er det 3+ generasjoner etter hver starter.

Ved denne metode vil helsen til gjæra kunne holde seg i mange generasjoner (20+) for hjemmebryggere og med riktig utstyr og omgivelser, for alltid.

Men, ved denne metoden vil gjæra heller aldri få muligheten til å utvikle egenskaper som er spesifikk for dens miljø, og selvfølgelig gir det mening, det er Darwin 101, naturlig seleksjon. Og siden enhver brygger har sine metoder, sitt vann, sine omgivelser og andre forhold som spiller inn på gjæra og gjæringsforløpet vil det absolutt gi mening at generasjon 2 til generasjon x, vil være mer tilpasset miljøet den lever i, og dermed kan, og ofte vil, gi et bedre øl. Hvor godt det ølet var i utgangspunktet blir jo et helt annet diskusjon.

Det som er felles for begge metodene er at mengden med villgjær og andre bakterier blir et problem lenge før man merker noe til en evt. mutasjon.

Så med det lille jeg vet om dette, vil jeg kjøre en kombinasjon av begge metodene, jeg kommer til å bunn høste så gjæra har fått en komplett syklus av miljøet sitt, men jeg kommer alltid til å sette starter av den generasjonen jeg høster. Så vil det jo vise seg om sjansen for forurensing er for høy for gevinsten, her hos meg, med mitt miljø.

Tross alt, på min skala handler det jo ikke om penger, men som jeg har nevnt tidligere, noe mer å dille og kose meg med

Å kombinere metodene er vel min løsning, også. Men jeg gjenbruker gjerne gjæren direkte, og i alle fall et par ganger. Da gir jeg den en oppfriskingsrunde med en liter litt svakere vørter dagen før. Jeg rister den grundig, og lar den stå. (Inspirert av Beechum og Conns "Shaken, not stirred"-metode, som jeg ellers har innvendinger mot.) Den skal altså ikke tilføres oksygen. Dette er ikke en starter. Tanken er at det her blir lite formering, men at gjæren vil bruke ressursene i vørteren til å bygge opp lagrene sine av glykogen og trehalose. Den får også noe oksygen i starten, og vil bruke det til å syntetisere steroler og lipider for cellemembranen, men det er sikkert ikke nok til at jeg kan la være å gi den mer oksygen når jeg skal bruke den dagen etter.

Jeg tror ikke tilpasningen til vanlig aktivitet skjer gjennom naturlig seleksjon her, men gjennom aktivering/deaktivering av gener som respons på miljøet; altså det som faller inn under begrepet epigenetikk. Men det er ikke så farlig. Poenget er at det skjer en tilpasning.

Så har jeg gjemt unna en skvett av den opprinnelige starteren, og dyrker opp fra den igjen når jeg synes jeg har gjenbrukt lenge nok.

Nå brygger jeg ganske ofte, i snitt litt over en gang i uka. Det gjør det jo enklere å holde på sånn. Skulle jeg brygge bare en gang i måneden, hadde jeg jo måttet sette starter hver gang, for du kan ikke - eller bør ikke - gjenbruke gjær direkte som har stått mer enn noen dager. Levedyktigheten synker temmelig raskt.

 

[Finn Berger]

Ja, men gjæren har ikke bruk for oksygen etter formeringsfasen?

Du mener etter startfasen (lag phase/adaption phase)? Når den har slutta å formere seg, er det enten fordi det er slutt på maten, eller fordi det er slutt på lagrene av cellemembranstoffer. Da går den inn i dvalemodus, samtidig som den utnytter marginale ressurser, dvs. stoffer den tidligere har produsert som avfallsstoffer, men som den nå likevel kan få energi fra, f.eks. diacetyl.

Vi tilfører ikke oksygen etter startfasen fordi vi ønsker at gjæren skal produsere mest mulig alkohol som et avfallsprodukt av fermentering av karbohydrater, som er den måten den kan skaffe seg energi på når den ikke har tilgang på oksygen. Tilfører vi oksygen, vil den delvis bruke dette til å respirere, som er en veldig mye mer effektiv måte å utnytte karbohydratene på. I vårt perspektiv er dette kjedelig, fordi respirasjon bare resulterer i vann og CO2, og ikke gir noe alkohol. Gjæren vil også syntetisere mer cellemembranmateriale når den får oksygen, og dermed er dette ikke en begrensende faktor på formeringa.

Altså: Det blir mer energi, mindre alkohol, og mye mer formering når vi tilfører oksygen.

Humla er vel også en stressfaktor. Så vidt jeg veit er ikke gjæren spesielt lykkelig over å måtte svømme rundt i isomerisert alfasyre. Det er jo et konserveringsmiddel.

Vi tvinger gjæren til å jobbe kaldere enn den helst vil. Det er jo derfor vi må bruke mer gjær når vi gjærer ved litt lavere temperaturer enn ved høyere.

 

[Finn Berger]

36 timer i starter = The Playboy Mansion
2 uker i en IPA = Pakkereise til Tyrkia med russere og engelskmenn som naboer

Jeg blei tvunget til å være med på et sånt tyrkiaopphold, komplett med russere og engelskmenn, i forbindelse med bryllupsfeiring i slekta for et par år siden. Og jeg kan underskrive på at hvis gjæren har det sånn, har den det tøft.

Veldig off topic! Ikke svar/kommentér!

 

[Kloakk]

Å kombinere metodene er vel min løsning, også. Men jeg gjenbruker gjerne gjæren direkte, og i alle fall et par ganger. Da gir jeg den en oppfriskingsrunde med en liter litt svakere vørter dagen før. Jeg rister den grundig, og lar den stå. (Inspirert av Beechum og Conns "Shaken, not stirred"-metode, som jeg ellers har innvendinger mot.) Den skal altså ikke tilføres oksygen. Dette er ikke en starter. Tanken er at det her blir lite formering, men at gjæren vil bruke ressursene i vørteren til å bygge opp lagrene sine av glykogen og trehalose. Den får også noe oksygen i starten, og vil bruke det til å syntetisere steroler og lipider for cellemembranen, men det er sikkert ikke nok til at jeg kan la være å gi den mer oksygen når jeg skal bruke den dagen etter.

Jeg liker tanken, og jeg brygger som regel en dag eller to etter at gjærskapet blir ledig, så dette må jeg naturligvis prøve etterhvert, takk for tips.

Jeg tror ikke tilpasningen til vanlig aktivitet skjer gjennom naturlig seleksjon her, men gjennom aktivering/deaktivering av gener som respons på miljøet; altså det som faller inn under begrepet epigenetikk. Men det er ikke så farlig. Poenget er at det skjer en tilpasning.

Tjaaa, siden du drar oss inn i semantikkens verden, vil jeg si det er begge.

"Naturlig seleksjon (eller det naturlige utvalg) er en viktig faktor som er ansvarlig for evolusjon. Dette skjer ved at de best tilpassede individene innen en populasjon til enhver tid har en større sjanse for å etterlate seg nye avkom enn et gjennomsnittlig individ. Resultatet av en slik seleksjonsprosess er tilpasninger i arten."

Jeg vil tro at de cellene som trives best i nettopp mitt miljø vil reprodusere seg fortere og bli sterkere enn de cellene som sliter under forholdene, at de ikke dør, men heller blir slitne etterslepere er nok mye mulig. Videre vil det nok også være forskjell på hvor hurtig en egenskap aktiveres eller deaktiveres hos de forskjellige cellene og dermed vil det nok være naturlig seleksjon også der, men hey, som du sier poenget er tilpasning.

Så har jeg gjemt unna en skvett av den opprinnelige starteren, og dyrker opp fra den igjen når jeg synes jeg har gjenbrukt lenge nok.

Nå brygger jeg ganske ofte, i snitt litt over en gang i uka. Det gjør det jo enklere å holde på sånn. Skulle jeg brygge bare en gang i måneden, hadde jeg jo måttet sette starter hver gang, for du kan ikke - eller bør ikke - gjenbruke gjær direkte som har stått mer enn noen dager. Levedyktigheten synker temmelig raskt.

Jeg brygger i snitt en gang i uken, men som jeg nevnte over så brygger jeg enten 2 brygg samme dag eller maks med et par dager mellom hverandre. Og det er alltid bare noen dager etter jeg fatet forrige brygg så jeg kunne nok gjort det på den måten og skal definitivt, som jeg nevnte, prøve det ut, men akkurat nå, er det prosessen jeg gjerne vil få inn i hodet og fingrene, men igjen mange takk for mer kunnskap og kjennskap til flere metoder Det er jo derfor dette forumet og dets medlemmer er så utrolig kule.

 

[Finn Berger]

Jeg liker tanken, og jeg brygger som regel en dag eller to etter at gjærskapet blir ledig, så dette må jeg naturligvis prøve etterhvert, takk for tips.



Tjaaa, siden du drar oss inn i semantikkens verden, vil jeg si det er begge.

"Naturlig seleksjon (eller det naturlige utvalg) er en viktig faktor som er ansvarlig for evolusjon. Dette skjer ved at de best tilpassede individene innen en populasjon til enhver tid har en større sjanse for å etterlate seg nye avkom enn et gjennomsnittlig individ. Resultatet av en slik seleksjonsprosess er tilpasninger i arten."

Jeg vil tro at de cellene som trives best i nettopp mitt miljø vil reprodusere seg fortere og bli sterkere enn de cellene som sliter under forholdene, at de ikke dør, men heller blir slitne etterslepere er nok mye mulig. Videre vil det nok også være forskjell på hvor hurtig en egenskap aktiveres eller deaktiveres hos de forskjellige cellene og dermed vil det nok være naturlig seleksjon også der, men hey, som du sier poenget er tilpasning.


Jeg brygger i snitt en gang i uken, men som jeg nevnte over så brygger jeg enten 2 brygg samme dag eller maks med et par dager mellom hverandre. Og det er alltid bare noen dager etter jeg fatet forrige brygg så jeg kunne nok gjort det på den måten og skal definitivt, som jeg nevnte, prøve det ut, men akkurat nå, er det prosessen jeg gjerne vil få inn i hodet og fingrene, men igjen mange takk for mer kunnskap og kjennskap til flere metoder Det er jo derfor dette forumet og dets medlemmer er så utrolig kule.

hehe - semantikk (betydningslære) er jo mer mitt fagfelt, da. Og det kan vel diskuteres om det er biologiske eller semantiske forhold vi er uenige om. Epigenetiske endringer er reversible, dvs. at de ikke er permanente, så de vil jo ikke føre til at en populasjon får endrede egenskaper på samme måte som ved en mutasjon, som er irreversibel. Det er ikke fordi vi har fått gjær som nå bringer nye egenskaper videre til avkommet, at miljøtilpasningen som skjer, er viktig, men fordi de gjærcellene vi setter i arbeid til å brygge øl, er epigenetisk tilpasset det miljøet vi plasserer dem i. Plasserer vi dem i et annet miljø, som f.eks. en starter, vil antakelig denne tilpasningen forsvinne.

Og det er antakelig viktig om det er sånn, for det vil bety at "gevinsten" ved å la gjæren tilpasse seg det jeg har kalt "det virkelige livet" ikke kan beholdes i en starter.

Nå er vi inne i det der med å trenge en fagperson igjen!

 

[Håkon Bugge]

hehe - semantikk (betydningslære) er jo mer mitt fagfelt, da. Og det kan vel diskuteres om det er biologiske eller semantiske forhold vi er uenige om. Epigenetiske endringer er reversible, dvs. at de ikke er permanente, så de vil jo ikke føre til at en populasjon får endrede egenskaper på samme måte som ved en mutasjon, som er irreversibel. Det er ikke fordi vi har fått gjær som nå bringer nye egenskaper videre til avkommet, at miljøtilpasningen som skjer, er viktig, men fordi de gjærcellene vi setter i arbeid til å brygge øl, er epigenetisk tilpasset det miljøet vi plasserer dem i. Plasserer vi dem i et annet miljø, som f.eks. en starter, vil antakelig denne tilpasningen forsvinne.

Datteren min jobber på IFE. Kanskje hun kan tuske med seg en passende isotop jeg kan ha i gjæringskaret for å akselerere mutasjonene

 

[Finn Berger]

Datteren min jobber på IFE. Kanskje hun kan tuske med seg en passende isotop jeg kan ha i gjæringskaret for å akselerere mutasjonene

Hos ølet eller bryggeren?

Med såpass voksent avkom er du kanskje ferdig med å formere deg, så da er det vel liten vits?

 

[Kloakk]

hehe - semantikk (betydningslære) er jo mer mitt fagfelt, da. Og det kan vel diskuteres om det er biologiske eller semantiske forhold vi er uenige om. Epigenetiske endringer er reversible, dvs. at de ikke er permanente, så de vil jo ikke føre til at en populasjon får endrede egenskaper på samme måte som ved en mutasjon, som er irreversibel. Det er ikke fordi vi har fått gjær som nå bringer nye egenskaper videre til avkommet, at miljøtilpasningen som skjer, er viktig, men fordi de gjærcellene vi setter i arbeid til å brygge øl, er epigenetisk tilpasset det miljøet vi plasserer dem i. Plasserer vi dem i et annet miljø, som f.eks. en starter, vil antakelig denne tilpasningen forsvinne.

Og det er antakelig viktig om det er sånn, for det vil bety at "gevinsten" ved å la gjæren tilpasse seg det jeg har kalt "det virkelige livet" ikke kan beholdes i en starter.

Nå er vi inne i det der med å trenge en fagperson igjen!

Jeg er på ingen måte uenig i det du sier, eller jo en bitte liten del av det. Det er jo ikke sånn at noe må miste eller tilegne seg en ny permanent egenskap for å bli kategorisert som naturlig seleksjon vel

Jeg mener derfor at tilpasning, epigenetiske eller ei er seleksjon. I et tenkt tilfelle, så vil vel de cellene som raskere klarer å tilpasse seg miljøet få en større andel avkom og dermed blir mer og mer dominerende i en koloni. Om ikke det er naturlig seleksjon, må jeg tilbake til skolebenken, grøss

Semantikk er forresten svært undervurdert, og burde absolutt vært brukt mer, i nesten alle aspekter av livet

 

[Finn Berger]

Jeg er på ingen måte uenig i det du sier, eller jo en bitte liten del av det. Det er jo ikke sånn at noe må miste eller tilegne seg en ny permanent egenskap for å bli kategorisert som naturlig seleksjon vel

Jeg mener derfor at tilpasning, epigenetiske eller ei er seleksjon. I et tenkt tilfelle, så vil vel de cellene som raskere klarer å tilpasse seg miljøet få en større andel avkom og dermed blir mer og mer dominerende i en koloni. Om ikke det er naturlig seleksjon, må jeg tilbake til skolebenken, grøss

Semantikk er forresten svært undervurdert, og burde absolutt vært brukt mer, i nesten alle aspekter av livet

Du har nok rett, i alle fall i at tilpasning som resulterer i at en befolkning får endret de genetiske egenskapene, er naturlig seleksjon. Jeg har nok hengt meg for mye opp i funksjonen til mutasjoner. Det som er litt uklart for meg, er om det er det som skjer her. Jeg ser for meg at det ikke skjer noen permanent endring i egenskapene til gjæren (altså til populasjonen). I så fall ville vi kunne la gjæren jobbe et par-tre økter gjennom gjenbruk, og deretter gå over til strategien med seriekobling av startere. Og det tror jeg bestemt ikke vi kan.

En analogi: Jeg kan ruste meg til å tåle påkjenninger gjennom å trene. Og på den måten blir jeg bedre i stand til å overleve, og til og med kanskje mer attraktiv, og øker således kraftig sjansen min til å få avkom. Men avkommet kan jo bli en lite tiltalende slappfisk likevel.

Igjen: Fagfolk!

 

[erikraude]

En analogi: Jeg kan ruste meg til å tåle påkjenninger gjennom å trene. Og på den måten blir jeg bedre i stand til å overleve, og til og med kanskje mer attraktiv, og øker således kraftig sjansen min til å få avkom. Men avkommet kan jo bli en lite tiltalende slappfisk likevel.

For ordens skyld, Finn snakker ikke av egen erfaring. Med mindre han har unger jeg ikke har møtt, da.