Finn Berger
Moderator
For ordens skyld, Finn snakker ikke av egen erfaring. Med mindre han har unger jeg ikke har møtt, da.
hehe - det har jeg jo. Han ene løfter skremmende mange kilo i benkepress og sånt.
For ordens skyld, Finn snakker ikke av egen erfaring. Med mindre han har unger jeg ikke har møtt, da.
Om vi tar utgangspunkt i analogien din så er jeg selvfølgelig enig, men skal vi implementere analogien i en pakke gjær, så må vi huske at det er andre menn der ute. Så om du har den egenskapen at du raskere tilpasser deg miljøet og dermed reprodusert deg oftere og med flere damer enn de andre mennene vil det over tid være en majoritet av Finnbarn i den kolonien. Ser du hvor jeg vil? Det er en "numbers game" det er snakk om. Se for deg å pitche 20 gram US-05 sammen med 1 gram S-04, uten å noen sinne ha prøvd det, vil hodet mitt ha det til at det er US-05 som vil stå for det meste av hvordan ølet blir, men jeg skal lese mer og finner jeg noe konkret skal jeg poste det hærEn analogi: Jeg kan ruste meg til å tåle påkjenninger gjennom å trene. Og på den måten blir jeg bedre i stand til å overleve, og til og med kanskje mer attraktiv, og øker således kraftig sjansen min til å få avkom. Men avkommet kan jo bli en lite tiltalende slappfisk likevel.
Igjen: Fagfolk!
Og man kan også spørre; hvorfor blir egentlig gjæren bedre, når den i utgangspunktet er dyrket opp fra gjær som har produsert øl i årevis på profesjonelle bryggerier? Hvorfor skal gjæren fra Fullers bli bedre etter to-tre runder hos en hjemmebrygger?Hvis det er slik at noen gjærkulturer blir bedre etter et par generasjoner, skyldes det da epigenetikk (altså at enkelte egenskaper slås av og på gjennom generasjoner)?
Og burde det ikke være mulig for gjærprodusentene å levere disse egenskapene out of the pouch?
Gjæra blir ikke bedre, om alle hadde samme utstyr, forhold og miljø, men det er ikke tilfelle. En tomatplante som vokser i et hydroponisk system med optimale forhold både hva næring og lys angår, vil selvfølgelig være bedre enn en tomatplante som vokser i en potte på terrassen til Ola nordmann, men om du setter en stikling (genetisk lik) i samme potte på en norsk terrasse hvil den høyst sannsynlig dø, men en stikling fra Ola nordmann sin potte vil gi de samme, midt på treet, tomatene, fordi det er forholdene den har tilpasset seg.Og man kan også spørre; hvorfor blir egentlig gjæren bedre, når den i utgangspunktet er dyrket opp fra gjær som har produsert øl i årevis på profesjonelle bryggerier? Hvorfor skal gjæren fra Fullers bli bedre etter to-tre runder hos en hjemmebrygger?
Hvis det er slik at noen gjærkulturer blir bedre etter et par generasjoner, skyldes det da epigenetikk (altså at enkelte egenskaper slås av og på gjennom generasjoner)?
Og burde det ikke være mulig for gjærprodusentene å levere disse egenskapene out of the pouch?
Og man kan også spørre; hvorfor blir egentlig gjæren bedre, når den i utgangspunktet er dyrket opp fra gjær som har produsert øl i årevis på profesjonelle bryggerier? Hvorfor skal gjæren fra Fullers bli bedre etter to-tre runder hos en hjemmebrygger?
Klar tale der, altså. Godt jobba @MonoBryggeriet !Og her kom svaret fra Imperial Yeast
"I'd say the healthiest yeast will be the extra yeast you harvest from the starter as it is produced in the best environment (lower gravity wort, lower constant CO2 levels, likely higher O2 during growth, no hops, etc.
The top cropped yeast would be second best due to lower exposure time to the fermentation byproducts (alcohol and CO2).
The yeast cake will likely be the least happy due to the opposite... longer exposure times to alcohol and CO2.
I would also add that it's important to refrigerate the harvested yeast from any of these process as quickly as possible to preserve the health of the yeast... i.e. avoid warm storage once nutrients are depleted.
Jess Caudill
Tech lead
Imperial Yeast"
Takk!Klar tale der, altså. Godt jobba @MonoBryggeriet !
Jeg tror Jess er en mann: Imperial Yeast and Starters with Owen Lingley, Jess Caudill - BeerSmith Podcast #161 | Home Brewing Beer Blog by BeerSmith™Takk!
Siste setning ("I would also add that it's important to refrigerate the harvested yeast from any of these process as quickly as possible to preserve the health of the yeast... i.e. avoid warm storage once nutrients are depleted.") ba hun om å få med i responsen etter at jeg hadde spurt om tillatelse til å publisere svaret hennes på forumet. Jeg tenker at i en hjemmebryggersetting er dette ekstra interessant, fordi du da i praksis bør høste gjærkaka før øllet er ferdig slik jeg ser det. Det finnes jo fermentere tilgjengelig for oss som tillater dette, blandt annet fermzilla som jeg selv nylig har fått meg. Men hverken Imperial yeast eller White labs virker særlig begeistret for fremgangsmåten …
Og her kom svaret fra Imperial Yeast
"I'd say the healthiest yeast will be the extra yeast you harvest from the starter as it is produced in the best environment (lower gravity wort, lower constant CO2 levels, likely higher O2 during growth, no hops, etc.
The top cropped yeast would be second best due to lower exposure time to the fermentation byproducts (alcohol and CO2).
The yeast cake will likely be the least happy due to the opposite... longer exposure times to alcohol and CO2.
I would also add that it's important to refrigerate the harvested yeast from any of these process as quickly as possible to preserve the health of the yeast... i.e. avoid warm storage once nutrients are depleted.
Jess Caudill
Tech lead
Imperial Yeast"
OBS! Kan ikke argumentere mot det …
Tenker du her på høsting av gjær under/etter gjæring? Jeg tar av en slant fra starteren hver gang til å ha til neste starter. Da vil det vel ikke være det samme problemet med overpitching, ihvertfall ikke hvis man ikke overpitcher i starteren, men det skal mye til.Denne tråden er jo ikke helt ny, men temaet er stadig aktuelt.
Jeg klarer aldri helt å bestemme meg for én strategi, og resultatet er at det hoper seg opp glass med gjær av mange typer og med ulik "yrkesbakgrunn". Jeg burde nok begynne å fryse gjær for å få mer orden på det. Når jeg gjenbruker gjær over noen generasjoner, blir jo den opprinnelige starteren som jeg sparer for å dyrke opp ny gjær når jeg har gjenbrukt gjæren mange nok ganger, fort for gammel. Plutselig er den død.
Det der er et dilemma. Jeg trur jo at det er et poeng å gjenbruke gjæren fordi den da tilpasser seg forholda i et tøffere miljø.
Men nok om det. Et viktig poeng som jeg ikke kan se har vært framme i diskusjonen her, er at om du gjenbruker gjær over flere generasjoner, bør du antakelig være forsiktig med å overpitche. Grunnen er ganske enkel: Når du bruker rikelig med gjær, får du liten tilvekst av ny gjær. Opp til en visst nivå kan det være gunstig, fordi du får redusert risikoen for fuselproduksjon og for overdreven esterproduksjon. Men det har en negativ effekt på gjærpopulasjonen; du får en mindre andel nye celler. Så når du gjenbruker gjæren flere ganger, og overpitcher hver gang, får du en dårligere gjær.
Det der har jeg ikke tenkt på når jeg har tillatt meg å være raus med pitchinga av den gjæren jeg har høsta. Og det kan nok forklare et par brygg med litt dårlig utgjæring og ditto smaksprofil.
Nei, om du setter en vanlig starter unngår du det problemet. Da vil du jo alltid ha en stor overvekt av nye celler.Tenker du her på høsting av gjær under/etter gjæring. Jeg tar av en slant fra starteren hver gang til å ha til neste starter. Da vil det vel ikke være det samme problemet med overpitching, ihvertfall ikke hvis man ikke overpitcher i starteren, men det skal mye til.