Poenget er at selv under optimale forhold så vil du få 60-80% apparent attenuation fordi det er forskjellige komplekse sukkerarter i vørter som de fleste ølgjærstammer ikke kan gjære ut. Det sukkeret som da er igjen er per def. ikke gjærbart for gjeldene gjærstamme. I en (svak) vørter med bare bordsukker bør man derimot ha 100% real attenuation. Ved god gjærbehandling, noe man bør etterstrebe til tross for at man bare er hjemmebrygger, bør utgjæringsgrad styres av valg av gjærstamme og vørtersammensetning.
Når man karbonerer så tilsetter man jo sukker/DME for at gjæren som er igjen i løsning skal gjære ut akkurat dette, slik at man har kontroll på volum CO2. Det er meningen at det ikke skal være igjen noe gjærbart sukker fra primærgjæringa. Hvis du har en veldig flokkulerende gjær, kan den sikkert stoppe opp litt tidligere enn den bør pga bunnfelling. Om så gjæren ved karbonering fortsetter på det den "manglet" fra primærgjæringen eller ikke, bør likevel ikke være avhengig av om man bruker sukker eller DME.