Teknologipress?

Da er jeg 100 prosent sikker på at ølet ikke blir eksponert for oksygen.
Men det er jo ikke oksygen du eksponerer ølet for. Det er luft. I lufta er det 21% oksygen. I headspace over ølet i gjæringstanken er det 5-6% oksygen. Så om det skulle sive inn noe mellom pakninga og slangen på lokket på gjæringsbøtta tviler jeg på at det i det hele tatt er målbart. Viktigere da at det ikke suges inn luft ved krana eller ballocken.
 
Dette oppsummerer ganske godt mine grunner for å gjære i en tank som tåler trykk også. Jeg har som deg, tørrhumlet under trykk for å se om det bevarer aromaen bedre. Jeg gjør det fortsatt, men det er også den eneste gangen jeg gjør det. Vel, å si at jeg gjærer under trykk er bare 'halve sannheten' da jeg først setter på en spunding ventil etter første tørrhumling. Veldig usikker på om det utgjør en forskjell, men jeg har muligheten og velger da å gjøre det.

Den viktigste årsaken er riktignok å ha stålkontroll på oksygen på kald side. Ja, man kommer nok langt med å være påpasselig med å ikke plaske unødig med ølet på kald side, men jeg er helt overbevist om at resultatet blir bedre på den måten jeg nå jobber på med lukket overføring til fat osv. Jeg har brygget nok øl ved å stikke om til en flaskebøtte med hevert til å kunne si at mitt øl har fått et løft ved å overføre i lukket sløyfe til fat osv. Holdbarheten har utvilsomt blitt bedre.

Brannfakkel; hadde du @Finn Berger brygget en NEIPA og kjørt en splitbatch hvor halvparten var gjæret i bøtte, stikket om og flasket, og den andre halvparten var gjæret i et gjærkar som tåler trykk hvor du overfører lukket til et oksygenfritt fat - så er jeg overbevist om at du side om side hadde smakt forskjell etter hvert som ølet fikk stå litt. Jeg er ikke et sekund i tvil om at du lager veldig godt øl (det har jeg også sett på resultatlistene i flere konkurranser), men jeg er overbevist om at en slik prosess øker kvaliteten, i hvert fall på et øl som en NEIPA. Den har i hvert fall gjort det hos meg.

Jeg overfører lukket nå, og trenger ingen trykksatt tank for å gjøre det. Det der skjønner jeg ikke. Alt jeg trenger er en tank med CO2 som jeg har en vanlig 9mm silikonslange på.

Jeg drakk nettopp en fire måneder gammel NEIPA som jeg kunne sammenligne med en helt fersk med samme oppskrift. Det var liten forskjell. Fargen og smaken var den samme. Aromaen var noe bleikere - men det var ikke store forskjellen. Og det ølet var tappet uten oksygenskjerming. Dette har jeg såpass mye erfaring med at jeg kan si at jeg veit at det er mye overdrivelse ute og går.

Men vær så snill: Legg merke til at jeg skriver at sjølsagt er det beste å skjerme så mye som mulig mot oksygen. Så nå overfører jeg lukket fra gjæringstank til blandekar, og jeg kobler CO2 til blandekaret når jeg tapper videre fra det til flasker. Jeg bruker imidlertid ikke mottrykksfyller, og purger ikke flaskene. Jeg er bare forsiktig når jeg tapper opp, og jeg fyller flaskene helt opp. Jeg tviler sterkt på at denne siste korte kontakten med luft spiller noen rolle. Det er gjær nok i det ølet jeg tapper opp til å ta seg av det lille som blandes inn av oksygen - tror og mener jeg.
 
Så lenge du kan holde øye med temperaturen i ølet under gjæringa - og alt du trenger er ei LCD-stripe som du klistrer på gjæringsbøtta - og kan sørge for at den holder seg stabil på et fornuftig nivå, så trenger du ikke termostatstyrt opplegg med kjøling og varming.
Snakk om press @Finn Berger her skal du faktisk ha folk til å kjøpe hus med masse rom som holder optimale temperaturer for brygging! :p
 
Jeg synes egentlig gjæring under trykk blir framstilt forholdsvis edruelig. Det jeg har lest trekker fram både muligheter det gir, men samtidig at det enten er uegnet, eller unødvendig på enkelte typer øl. Det jeg var mest spent på etter at jeg fikk mulighet til trykkgjæring var om det stemte at fusel og alkoholsmak kan holdes i sjakk med trykk. Og det stemte, en imperial stout med over 10% alkohol kom ut av tanken uten antydning til fusel, og jeg er veldig følsom for denne usmaken. Jeg har også brukt trykk på belgiske øl av samme grunn. Har også brukt trykk etter tørrhumling av IPA, ut fra teorien om at det er bedre at aromaen holdes i tanken, om det stemmer vet jeg ikke.

Men det jeg liker best er at man kan være sikker på at det er helt tett, muligheten for å karbonere på tanken før overføring til flasker, og å kaldkræsje uten å være redd for undertrykk. For meg forsvarer dette den ekstra kostnaden. Jeg synes kanskje du uttrykker deg noget skråsikkert om noe du ikke har prøvd selv? Jeg har prøvd begge deler og går aldri tilbake til bøttene fra Europris.

Jeg synes da ikke jeg uttrykker meg så skråsikkert:(. Jeg sier dette: "Alt jeg har lest om det, tyder på at dette er noe man greier seg veldig godt uten, uten at det dermed skal være sagt at det ikke har noen fornuftige anvendelsesområder."
 
Jeg er nok enig med deg der. Tanken var jo at jeg skulle få stillingen - men man har så klart ingen garanti mot at Trump åler seg inn.
Jeg tror ikke diktatur er bra for noen. Hverken diktatoren eller de dikterte.
Mulig jeg er farget av min sosialistisk-demokratiske oppdragelse

.
 
Jeg tror ikke diktatur er bra for noen. Hverken diktatoren eller de dikterte.
Mulig jeg er farget av min sosialistisk-demokratiske oppdragelse

.

Foreldra mine var aktive Senterparti-politikere. Mor var vara på Stortinget på 60-tallet, hvilket førte til at jeg i perioder var utlevert til kokekunstene til faren min - eller de manglende sådanne. Så jeg synes jeg kan få litt forståelse for en smule anti-demokratiske holdninger.

Og du må innrømme at jeg hadde et godt program for diktaturet mitt;)?
 
Foreldra mine var aktive Senterparti-politikere. Mor var vara på Stortinget på 60-tallet, hvilket førte til at jeg i perioder var utlevert til kokekunstene til faren min - eller de manglende sådanne. Så jeg synes jeg kan få litt forståelse for en smule anti-demokratiske holdninger.

Og du må innrømme at jeg hadde et godt program for diktaturet mitt;)?

.
 
Jeg overfører lukket nå, og trenger ingen trykksatt tank for å gjøre det. Det der skjønner jeg ikke. Alt jeg trenger er en tank med CO2 som jeg har en vanlig 9mm silikonslange på.

Jeg drakk nettopp en fire måneder gammel NEIPA som jeg kunne sammenligne med en helt fersk med samme oppskrift. Det var liten forskjell. Fargen og smaken var den samme. Aromaen var noe bleikere - men det var ikke store forskjellen. Og det ølet var tappet uten oksygenskjerming. Dette har jeg såpass mye erfaring med at jeg kan si at jeg veit at det er mye overdrivelse ute og går.

Men vær så snill: Legg merke til at jeg skriver at sjølsagt er det beste å skjerme så mye som mulig mot oksygen. Så nå overfører jeg lukket fra gjæringstank til blandekar, og jeg kobler CO2 til blandekaret når jeg tapper videre fra det til flasker. Jeg bruker imidlertid ikke mottrykksfyller, og purger ikke flaskene. Jeg er bare forsiktig når jeg tapper opp, og jeg fyller flaskene helt opp. Jeg tviler sterkt på at denne siste korte kontakten med luft spiller noen rolle. Det er gjær nok i det ølet jeg tapper opp til å ta seg av det lille som blandes inn av oksygen - tror og mener jeg.

Da har prosessen din i forhold til skjerming mot oksygen fått seg et løft på kald side som jeg ikke har fått med meg :)

Jeg er avhengig av å kaldkræsje for å kunne overføre uten at ting tetter seg. For å kunne gjøre dette uten å eksponere ølet på kald side så har jeg CO2 tilkoblet hele veien. Sikkert flere måter å gjøre det på, men det er nå ganske enkelt å gjøre det slik når man har en tank man kan trykksette. Det var det jeg tenkte på. Man kan så klart få til noe lignende uten et gjærkar som tåler trykk også, men jeg velger å tro at et slikt gjærkar gir de beste forutsetningene. I hvert fall forteller jeg meg selv det :D

Kult at det var minimal forskjell på de to ølene. Noe forskjell er det jo uansett naturlig at det blir over tid. Jeg har ikke vært like heldig når jeg har stikket om og flasket på "gamlemåten". Jeg kjøpte meg en Tapcooler for et års tid siden. Første gangen jeg prøvde å tappe noen flasker NEIPA med den fra et fat jeg hadde stående lykkes jeg ikke helt med "cap on foam" teknikken. De var ganske godt fylt, men det lille oksygenet som ølet da ble eksponert for gjorde ølet totalt udrikkelig etter 2 uker på flaske (ølet på fatet var fortsatt bra). Dette var riktignok et øl som var kaldkræsjet før fating, og det hadde stått kaldt på fat noen måneder, slik at jeg fikk nok ikke hjelp av gjæren her på samme måte som man får med tapping fra gjæringskar og karbonering med sukker. Poenget var at når jeg smakte på den oksiderte NEIPAen så minnet den meg veldig om de humlerike ølene jeg flasket før i tiden. Jeg drakk mye 'dårlig' øl før jeg endret min prosess. Jeg har ikke samme erfaringsgrunnlag som deg, men jeg vet at mine øl har blitt merkbart bedre etter at jeg endret prosess fra det helt enkle til det nokså avanserte. Man klarer seg nok godt en plass midt i mellom.
 
Da har prosessen din i forhold til skjerming mot oksygen fått seg et løft på kald side som jeg ikke har fått med meg :)

Jeg er avhengig av å kaldkræsje for å kunne overføre uten at ting tetter seg. For å kunne gjøre dette uten å eksponere ølet på kald side så har jeg CO2 tilkoblet hele veien. Sikkert flere måter å gjøre det på, men det er nå ganske enkelt å gjøre det slik når man har en tank man kan trykksette. Det var det jeg tenkte på. Man kan så klart få til noe lignende uten et gjærkar som tåler trykk også, men jeg velger å tro at et slikt gjærkar gir de beste forutsetningene. I hvert fall forteller jeg meg selv det :D

Kult at det var minimal forskjell på de to ølene. Noe forskjell er det jo uansett naturlig at det blir over tid. Jeg har ikke vært like heldig når jeg har stikket om og flasket på "gamlemåten". Jeg kjøpte meg en Tapcooler for et års tid siden. Første gangen jeg prøvde å tappe noen flasker NEIPA med den fra et fat jeg hadde stående lykkes jeg ikke helt med "cap on foam" teknikken. De var ganske godt fylt, men det lille oksygenet som ølet da ble eksponert for gjorde ølet totalt udrikkelig etter 2 uker på flaske (ølet på fatet var fortsatt bra). Dette var riktignok et øl som var kaldkræsjet før fating, og det hadde stått kaldt på fat noen måneder, slik at jeg fikk nok ikke hjelp av gjæren her på samme måte som man får med tapping fra gjæringskar og karbonering med sukker. Poenget var at når jeg smakte på den oksiderte NEIPAen så minnet den meg veldig om de humlerike ølene jeg flasket før i tiden. Jeg drakk mye 'dårlig' øl før jeg endret min prosess. Jeg har ikke samme erfaringsgrunnlag som deg, men jeg vet at mine øl har blitt merkbart bedre etter at jeg endret prosess fra det helt enkle til det nokså avanserte. Man klarer seg nok godt en plass midt i mellom.

Jeg har ikke holdt på med oksygenskjermet tapping så lenge, så det er for tidlig å si om det gjør noen forskjell. For sikkerhets skyld har jeg omtrent samtidig begynt med lodo-brygging, også, så om det blir forskjell, blir det vanskelig å si hva som er årsaken:confused:.

Jeg veit jo ikke hvordan folk går fram når de brygger "enkelt"; alt jeg kan si er at jeg fra start til mål har gjort alt for å unngå unødvendig eksponering for luft, og all overføring av vørter i alle ledd skjer gjennom slange uten plasking. Ikke mer røring på noe trinn enn det som er høyst nødvendig, og alltid forsiktige bevegelser. Tappe på flaske sakte og forsiktig, og fylle flaska helt opp. Og det har funka rimelig bra.

Kaldkræsje har jeg aldri gjort.
 
Sist redigert:
Hør hør! Jeg har jo alt dette! I tillegg til trykkgjæring på Unitank og fermentasauruser. Det er faktisk slik at jeg personlig ikke kan brygge uten ett sikteglass lenger!
Bare så det er sagt så har jeg overhode ingen innvendinger mot styreskap, pumper og tri clamps. Jeg har hatt det selv unntatt tri clamps. Likte både bygginga og brygginga, men med små barn og lite "me-time" gikk det mye bryggetid til vasking av diverse komponenter. Men det er jo snasent å se et oppsett med diverse pumper, slanger og bling :)
 
Siden denne tråden har sklidd over i trykkgjæring, så er det noe jeg stusser over, og det er at det skal være trykk på helt til FG. Deretter er det en del som skal skyve ølet over i fat med CO2 eller coldrashe med overtrykk. Hver gang en tilfører CO2, enten ved overføring til fat eller til coldcrash så tilfører en oksygen til ølet, og er temperaturen på ølet nærmere 0 vil ikke gjæra nyttiggjøre seg av oksygenet. Hvorfor ikke bare pitche mye vital og viabel gjær, la gjære til 2 poeng fra FG, overføre til fat og karbonere naturlig. Det er mange som sier at høy temperatur og trykk gir kjappere utgjæring for pils, men stor gjærpitch med viabel gjær gir jo utgjæring til spundingklart øl på 5-7 dager uten trykk uansett. Helt ening med Finn i at om en skal bøte dårlig prosess med trykk så er det noe som ikke stemmer oppstrøms i prosessen.

Trenger ikke noe dyrt gjæringskar for dette, tyngdekraft og utveksling av gasser mellom kar og fat løser dette. Enkelt og billig. Hvorfor LODO nevnes i denne sammenhengen henger jeg ikke helt med på heller, dette er prosessrelatert, krever ikke store investeringer. Det samme kan man si om magnetrørere og
 
Sist redigert:
Det er mange som sier at høy temperatur og trykk gir kjappere utgjæring for pils, men stor gjærpitch med viabel gjær gir jo utgjæring til spundingklart øl på 5-7 dager uten trykk uansett.
Dette får jeg ikke til å rime. Har man altså spundingklart? øl på 5-7 grader med lagergjær og alt blir "good"?
Hva er i såfall spundingklart?
 
Dette får jeg ikke til å rime. Har man altså spundingklart? øl på 5-7 grader med lagergjær og alt blir "good"?
Hva er i såfall spundingklart?

Øl som kan spundes, ca. 2-4 poeng fra FG. Ja, alt blir bra så lenge en har prosess på stell. Trenger ikke å være "LODO" heller, gjær i form løser dette, har ikke noe som det er ale eller lager. Ale har jeg spundet etter 48 timer og i prinsippet hatt drikkeklart dagen etter
 
Øl som kan spundes, ca. 2-4 poeng fra FG. Ja, alt blir bra så lenge en har prosess på stell. Trenger ikke å være "LODO" heller, gjær i form løser dette, har ikke noe som det er ale eller lager. Ale har jeg spundet etter 48 timer og i prinsippet hatt drikkeklart dagen etter
Hvorfor driver ikke kommersielle bryggerier med dette? Eller gjør de kanskje det?
Det må jo forkorte deres produksjonslinje med en uke eller to etter hva jeg trodde...
 
Enig med det som skrives over her. Overgang fra Europris-bøtter til Fermzilla er det viktigste tiltaket jeg har gjort for å heve kvaliteten på det jeg brygger.[/B]

Tråden heter teknologipress, skal vi snakke om det så bør vi heller snakke om utstyret som lager vørter. Der går tusenlappene fort hvis man tror at man må ha avansert utstyr, noe som jeg mener er helt unødvendig.

Så jeg forsvarer gjerne å legge penger i utstyr for fermentering, med de PET-tankene som er på markedet nå så er det ikke lenger en stor investering heller. Temperaturstyring, lukket gjæring med mulighet for å trykksette. Det kan gjøre en stor forskjell på det ferdige produktet.
Hva var forskjellen her? Jeg holder meg fortsatt til Europris-bøtter. Bruker lukket overføring til fat, så behovet for dyrere løsning er ikke helt til stede for øyeblikket.
 
Nå må denne trykkgjæringa snart få en egen tråd, for dere går glipp av dyre pumper, diverse tri clamps, og avanserte styreskap :p

Ah, pumper. Hva skal man med dem? Har ikke folk hørt om tyngdekraft?

Joda, jeg ser at pumper kan være greie, særlig når det brygges store batcher og det er mye vørter som skal flyttes. Og de kan være kjekke for å lage whirlpool under kjøling. Men jeg setter spørsmåltegn ved ideen om kontinuerlig sirkulasjon under mesking. Det tror jeg i alle enkelhet er helt unødvendig.

Hva var forskjellen her? Jeg holder meg fortsatt til Europris-bøtter. Bruker lukket overføring til fat, så behovet for dyrere løsning er ikke helt til stede for øyeblikket.

Jeg ser heller ikke at det blir noen forskjell der. Det eneste måtte være at du kan karbonere på gjæringstanken, men i hvilken grad det er en fordel, veit jeg ikke.

(Europrisbøttene er fine. Jeg bytter likevel til Fermzilla flat bottom nå - som ikke kan trykksettes - siden det uansett var på tide å begynne å bytte ut bøttene. Prisforskjellen er liten, og det er et par små fordeler.)
 
Ah, pumper. Hva skal man med dem? Har ikke folk hørt om tyngdekraft?

Joda, jeg ser at pumper kan være greie, særlig når det brygges store batcher og det er mye vørter som skal flyttes. Og de kan være kjekke for å lage whirlpool under kjøling. Men jeg setter spørsmåltegn ved ideen om kontinuerlig sirkulasjon under mesking. Det tror jeg i alle enkelhet er helt unødvendig.



Jeg ser heller ikke at det blir noen forskjell der. Det eneste måtte være at du kan karbonere på gjæringstanken, men i hvilken grad det er en fordel, veit jeg ikke.

(Europrisbøttene er fine. Jeg bytter likevel til Fermzilla flat bottom nå - som ikke kan trykksettes - siden det uansett var på tide å begynne å bytte ut bøttene. Prisforskjellen er liten, og det er et par små fordeler.)
Hva er fordelene slik du ser det?
 
Tilbake
Topp