Dette oppsummerer ganske godt mine grunner for å gjære i en tank som tåler trykk også. Jeg har som deg, tørrhumlet under trykk for å se om det bevarer aromaen bedre. Jeg gjør det fortsatt, men det er også den eneste gangen jeg gjør det. Vel, å si at jeg gjærer under trykk er bare 'halve sannheten' da jeg først setter på en spunding ventil etter første tørrhumling. Veldig usikker på om det utgjør en forskjell, men jeg har muligheten og velger da å gjøre det.
Den viktigste årsaken er riktignok å ha stålkontroll på oksygen på kald side. Ja, man kommer nok langt med å være påpasselig med å ikke plaske unødig med ølet på kald side, men jeg er helt overbevist om at resultatet blir bedre på den måten jeg nå jobber på med lukket overføring til fat osv. Jeg har brygget nok øl ved å stikke om til en flaskebøtte med hevert til å kunne si at mitt øl har fått et løft ved å overføre i lukket sløyfe til fat osv. Holdbarheten har utvilsomt blitt bedre.
Brannfakkel; hadde du
@Finn Berger brygget en NEIPA og kjørt en splitbatch hvor halvparten var gjæret i bøtte, stikket om og flasket, og den andre halvparten var gjæret i et gjærkar som tåler trykk hvor du overfører lukket til et oksygenfritt fat - så er jeg overbevist om at du side om side hadde smakt forskjell etter hvert som ølet fikk stå litt. Jeg er ikke et sekund i tvil om at du lager veldig godt øl (det har jeg også sett på resultatlistene i flere konkurranser), men jeg er overbevist om at en slik prosess øker kvaliteten, i hvert fall på et øl som en NEIPA. Den har i hvert fall gjort det hos meg.