Teknologipress?

Det koker vel ned til muligheten for å trykksette ølet? Og jeg er temmelig skeptisk til at du lager bedre øl med trykksetting. Men du kan sikkert lage annerledes øl.

At det kan ha noen praktiske fordeler, som å gi mulighet for å karbonere på gjæringstanken, er en annen sak. Men du må jo uansett tappe, enten til fat eller flaske. Du kan ikke ha ølet stående særlig lenge på gjæringstanken under trykk; det er vel å be om autolyse.
Utfra det jeg har lest er vel autolyse mest en myte i hjemmebryggerskala? Vi er i hvert fall flere som har synspunkt at det ikke vil være et problem for øl som er best fersk. På den annen side er det kanskje også mest bare et ekstra "verktøy" som kan bli brukt av og til, men i praksis er det vel for de fleste mer rasjonelt å overføre til mindre beholdere hvor man ikke trenger det ekstra volumet til trub, gjærkake og headspace.
 
Utfra det jeg har lest er vel autolyse mest en myte i hjemmebryggerskala? Vi er i hvert fall flere som har synspunkt at det ikke vil være et problem for øl som er best fersk. På den annen side er det kanskje også mest bare et ekstra "verktøy" som kan bli brukt av og til, men i praksis er det vel for de fleste mer rasjonelt å overføre til mindre beholdere hvor man ikke trenger det ekstra volumet til trub, gjærkake og headspace.
Jeg tror nok ikke mange har opplevd autolyse hjemme. Men det er visstnok en reell fare i store gjærings tanker der vekten av ølet i en 10 meters tank tilsvarer 1 bar mot bunnen. Om man som hjemmebrygger holder et slikt trykk over tid i en tank med gjær, kan det vel også forårsake autolyse? Litt usikker, men det virker logisk.
 
Det virker som om hele denne tråden er startet som et motargument mot gjæringstanker med mulighet for trykk. Jeg er enig i at man godt kan være litt skeptisk til nymotens duppeditter, men likefullt gir trykktank muligheter som en europrisbøtte ikke har. Jeg har ikke prøvd trykktank, men ser fordeler med å kunne gjære pilsgjær under trykk og høyere temperatur, siden jeg ikke har kjøling når kjelleren blir for varm. Enkelte har ikke mulighet for kaldgjæring overhode, så dette gir mulighet til å brygge pils. Det er også en fordel å kunne gjære alegjær i en slik tank, og trykksette/fjerne oksygen mot slutten av prosessen, for å overføre i sløyfe til fat, eventuelt flaske. Man må ikke gjære alt under trykk, som det er påpekt tidligere.
Når det gjelder tekno-press generelt, så er folk forskjellig. Det har vært enkelte innom dette forumet i løpet av årene, som går rett på speidel og fat uten å ha brygget et enkelt ekstraktøl. Vet ikke om de ennå brygger, men bruktmarkedet har økt. Personlig liker jeg å holde ting enkelt, brygger ennå med meskeboks og europris-bøtte, tapper med hevert og ikke slik nymotens kran;)
Det har skjedd en gradvis utvikling av mitt utstyr gjennom årene, større meskeboks og kokekjele, motorisert mølle, fat, tappeanlegg, magnetrører, O2 og temperaturkontroll for gjæring. Alt dette kan man plukke med seg fra bryggebutikken om man er villig til å betale. Jeg liker å bygge det jeg kan selv. For noen er utstyr en nesten like stor, kanskje større del av bryggehobbyen, bare les gjennom trådene med elektroniske løsninger, LODO etc.
At en nybrygger kan bli overveldet av dette er ikke rart, men slik er det på de fleste felt, man må lære seg å skille mellom hva som er viktig og mindre viktig.
En siste ting med trykkgjæring. Alt øl fra kommersielle bryggeri er trykkgjæret på grunn av størrelsen på tankene, så om man ønsker å bedrive kloning, så kommer man kanskje nærmere målet i liten skala med trykktank.
Jeg er absolutt ikke motstander av trykkgjæring. Man kan fint klare seg uten, men på noen områder har det helt klart en misjon. Det jeg reagerer på (og som ikke kom med over i denne tråden) er at bransjen har lykkes i å skape et inntrykk av at trykktanker, selv for nybegynnere, nærmest er en del av grunnutrustningen. Det skjer en del fordekt markedspåvirkning, særlig på YouTube. Noen av de skandinavisk baserte kanalene har titusenvis av følgere. Ikke alle har en skjult agenda, men det er vanskelig å avgjøre. Det er i hvert fall helt umulig for en uerfaren brygger å avgjøre hva som er nøytral informasjon – og hva som er fordekt reklame.
 
Jeg tror nok ikke mange har opplevd autolyse hjemme. Men det er visstnok en reell fare i store gjærings tanker der vekten av ølet i en 10 meters tank tilsvarer 1 bar mot bunnen. Om man som hjemmebrygger holder et slikt trykk over tid i en tank med gjær, kan det vel også forårsake autolyse? Litt usikker, men det virker logisk.
Temperatur virker også inn, så trykk under kald lagring er mindre kritisk enn trykk under gjæring. For øvrig skjer det jo av og til ved naturlig karbonering på flasker at man får en ikke ubetydelig gjærfot på flaskene, men jeg har i hvert fall ikke opplevd at det sammenfaller med mindre godt øl.
 
Hva gjelder gjæring under trykk vet jeg at det ikke er nødvendig da jeg har brygget godt øl i 10 år uten.
Men etter at jeg begynte med det tror jeg ikke at jeg går tilbake da trykkgjæring gjør min bryggehverdag enklere.

Ca halvparten av det ølet jeg brygger forlater aldri gjærings/unitanken. Det er naturlig karbonert så i dette ligger det mye spart arbeid:
-Slipper å tappe til fat/flasker
-Slipper å tvangskarbonere fatølet
-Kun en tank å rengjøre
Den andre ca halvparten av ølene blir overført til fat i lukket sløyfe eller i noen få tilfeller mottrykksfylt til flasker rett fra gjærings/unitanken.

I tillegg til at metoden sparer meg for arbeid er det andre fordeler som at ølet blir raskere ferdig, om det ikke blir bedre blir det ihvertfall like godt som før og potensialet for oksidering er mindre.

Ulempen er dyrere utstyr. Jeg har to 30-liters bryggerifat med modifiserte lokk. Tankene koster mer, men er solide og kan i prinsippet holde ut min bryggekariere og vel så det. Det er mer å sette seg inn i og holde kontroll på men for meg er det bare en ekstra dimensjon med hobbyen men kan kanskje være i overkant for en nybegynner som har nok å tenke på med å produsere god vørter og gjære den.
 
Jeg er absolutt ikke motstander av trykkgjæring. Man kan fint klare seg uten, men på noen områder har det helt klart en misjon. Det jeg reagerer på (og som ikke kom med over i denne tråden) er at bransjen har lykkes i å skape et inntrykk av at trykktanker, selv for nybegynnere, nærmest er en del av grunnutrustningen. Det skjer en del fordekt markedspåvirkning, særlig på YouTube. Noen av de skandinavisk baserte kanalene har titusenvis av følgere. Ikke alle har en skjult agenda, men det er vanskelig å avgjøre. Det er i hvert fall helt umulig for en uerfaren brygger å avgjøre hva som er nøytral informasjon – og hva som er fordekt reklame.
Jeg skal ikke uttale meg om hva som foregår på YouTube, eller andre sosiale media, siden dette er det nærmeste jeg kommer slikt, men at det er sterke ønsker om å selge utstyr tviler jeg ikke på. Det er bare å se på sportsutstyr, da får man inntykk av at man er avhengig av minst fire ulike skotyper, eller fem forskjellige sykler for å gjøre noe så enkelt som å løpe eller sykle, alt etter bruk og underlag. For ikke å snakke om hva slags klær man må ha for å få best utbytte av treningen:confused:
Mitt poeng er at den enkelte må selv vurdere behovet. Jeg er helt klart tilhenger av å lære brygger-prosessen først, og så bygge på med utstyr som forenkler den for meg. Aller helst som DIY-prosjekt, noe jeg faktisk bruker YouTube til:rolleyes:
Andre begynner som nevnt med innkjøp av dyrt utstyr, før man egentlig vet hva man gjør.
Diskusjonene rundt trykktanker synes jeg er interessant for viderekommede, for nettopp å dele erfaringer. Derfor synes jeg det blir helt feil å trekke duskusjonen ut i en egen teknofiendtlig tråd, med begrunnelse om at det kan påvirke nybryggereo_O
 
Sist redigert:
Utfra det jeg har lest er vel autolyse mest en myte i hjemmebryggerskala? Vi er i hvert fall flere som har synspunkt at det ikke vil være et problem for øl som er best fersk. På den annen side er det kanskje også mest bare et ekstra "verktøy" som kan bli brukt av og til, men i praksis er det vel for de fleste mer rasjonelt å overføre til mindre beholdere hvor man ikke trenger det ekstra volumet til trub, gjærkake og headspace.

Nei, jeg er ikke heller redd for autolyse i normale tilfeller. Men om tanken er å bare ha ølet stående under trykk på gjæren lenge, er situasjonen en helt annen, som @Holmentoppen sier.
 
Dette da. Er vel teknologipress?

Vis vedlegget 48180

Teknologipress får man fra alle selgere.

Men det som er litt fascinerende er teknologipresset som kommer fra produsenter (som blir overført til selgere). Blichmann har iallefall over mange år vært eksperter på å lage produkter som skal løse et problem som aldri har vært der. Markedsføring. Produktet og problemet oppstår på magisk vis helt samtidig.
 
Kaster ut en liten brannfakkel:
Kan man skylde på NEIPA eller moten med overhumla IPA'er? Altså at oksideringsfaren og problemet blir så stort at man må/bør ta grep og gjøre noe? Selv om Finn får det til uten oksidering, er nettet fullt av brune (NE)IPA'er.

Samme kan man si om pils/lager. Ventetida er utrolig lang, iallefall mtp at pils er et "enkelt øl for massekonsum" og dermed er det ikkje "verdt å vente på" på samme måte som en stout eller lignende.
19 liters fatet ryker på ei helg om man har rette venner. Og det skal en liksom vente 3 måneder på?
Snarveien er trykkfermentering.

Når alt dette er sagt, har eg blitt veldig glad i Fermzillaen min. Eg bryr meg ikkje om å trykkgjære, men å kunne CC'e trygt, og overføre O2 fritt.

Glem heller ikkje at det er flest menn som brygger, dette er sikkert det mest korrekte: Vi liker ting/bling/duppeditter.
 
Du skriver at "det kan gjøre en stor forskjell på det ferdige produktet". Hadde jeg som fersk brygger lest det, ville jeg nok tenkt at det betyr at en ikke kan brygge det best mulige ølet uten å kunne trykksette, at en på en måte har "tapt" i utgangspunktet om en ikke har skaffet seg trykkgjæringsmulighet. Jeg skal ikke påstå at du mener det, men det er den forestillinga jeg ikke er så glad i om fester seg.

Vel, jeg skriver om min egen erfaring, det tror jeg de som leser innlegget skjønner. Og enhver må finne ut hva slags utstyr man vil investere i. Innlegget mitt handler knapt om gjæring under trykk, men om hvilken bit av bryggingen jeg mener er verdt å bruke penger på.

Det er nok en del ferske bryggere som tror at de bør ha avansert utstyr for å lage vørter, det er det som blir sett på som 'brygging'. Drømmen er enten en avansert bryggemaskin, eller et oppsett med flere kjeler, pumper og avansert styring. Så jeg skjønner ikke hvorfor du er bekymret for at ferske bryggere skal bli 'forledet' til å bruke litt penger på gjæringskar som gir mange muligheter? Jeg mener det er en investering du får mye igjen for.

Tråden heter 'teknologipress', hvorfor dette fokuset på gjæring under trykk? hvorfor ikke se på hele prosessen? Jeg mener at å lage vørter kan gjøres med enkelt utstyr, det kan også gjæringen. Men skal man litt opp fra helt basic utstyr mener jeg man får bedre øl for pengene ved å bruke de på kald side.
 
Vel, jeg skriver om min egen erfaring, det tror jeg de som leser innlegget skjønner. Og enhver må finne ut hva slags utstyr man vil investere i. Innlegget mitt handler knapt om gjæring under trykk, men om hvilken bit av bryggingen jeg mener er verdt å bruke penger på.

Det er nok en del ferske bryggere som tror at de bør ha avansert utstyr for å lage vørter, det er det som blir sett på som 'brygging'. Drømmen er enten en avansert bryggemaskin, eller et oppsett med flere kjeler, pumper og avansert styring. Så jeg skjønner ikke hvorfor du er bekymret for at ferske bryggere skal bli 'forledet' til å bruke litt penger på gjæringskar som gir mange muligheter? Jeg mener det er en investering du får mye igjen for.

Tråden heter 'teknologipress', hvorfor dette fokuset på gjæring under trykk? hvorfor ikke se på hele prosessen? Jeg mener at å lage vørter kan gjøres med enkelt utstyr, det kan også gjæringen. Men skal man litt opp fra helt basic utstyr mener jeg man får bedre øl for pengene ved å bruke de på kald side.

Neida, gjæring under trykk blei skyteskive fordi det er det siste nye. Og det er dette med at nå skal "alle" ha det, og det er ikke måte på hvilken velsignelse det er. Sånt trigger sur gammal gubbe-genet mitt kraftig:). Alt jeg har lest om det, tyder på at dette er noe man greier seg veldig godt uten, uten at det dermed skal være sagt at det ikke har noen fornuftige anvendelsesområder. Men for å sette det på spissen: Trenger man trykktank for å brygge et øl man er fornøyd med, er ikke trykktank det man først burde se på.

Og så bør jeg vel legge til at dersom man synes man brygger godt øl, men er nysgjerrig på hva trykkgjæring kan brukes til, så har jeg ikke noen motforestillinger mot at man skaffer en Fermzilla.

Sjølsagt er jeg hjertens enig med deg i at penger brukt på den kalde sida gir mye mer ølkvalitet for hver krone enn alt stålet og elektronikken som kan skaffes til bruk på den varme sida. Tre stikkord:
  • Temperaturstyring under gjæring
  • Oksygenskjerming
  • Lagring
Hvis jeg var bryggediktator i Norge - en sånn stilling burde virkelig opprettes! - skulle ingen få lov til å investere ei eneste krone i bryggeutstyr før de hadde vært gjennom en eksamen som testa at de hadde skjønt at de tre faktorene er de som avgjør hvor godt hjemmebrygga øl du kan hygge deg med. Alt annet er totalt uviktig i sammenligning.

Men siden jeg nå er i gang: Svaret er ikke nødvendigvis alltid innkjøp av utstyr der heller. Et par påstander:
  • Så lenge du kan holde øye med temperaturen i ølet under gjæringa - og alt du trenger er ei LCD-stripe som du klistrer på gjæringsbøtta - og kan sørge for at den holder seg stabil på et fornuftig nivå, så trenger du ikke termostatstyrt opplegg med kjøling og varming. Noen har boforhold som gjør det nødvendig å skaffe en eller annen form for teknologisk styring, men slett ikke alle.
  • Total skjerming mot oksygen er det ideelle. Ingen tvil om det. Men du kommer forbausende langt ved bare å unngå all plasking og unødig bevegelse av ølet når det må komme i kontakt med luft - både på den varme og den kalde sida. Og det er helt gratis. Du kan brygge en god NEIPA som holder seg godt tappet på flaske, uten et eneste teknologisk hjelpemiddel. Oksygen er aldri bra, men det er sterkt overdrevet hvor katastrofal virkning litt kontakt med luft har.
  • Det er ikke noen vits i å brygge hvis du ikke kan lagre ølet kaldt nok til at det holder seg. Eller: Du må i alle fall tilpasse bryggevolumet og drikkinga til lagringsmulighetene dine.

Forøvrig: Hvis folk er interessert i å prøve å brygge, kan de komme unna med minimale investeringer hvis de i første omgang satser på å brygge små brygg, altså på ikke mer enn 10-12 liter øl til gjæring. I det du skal koke så mye at du trenger mye strøm, begynner tusenlappene uunngåelig å få bein å gå på. Og igjen; hvis jeg var bryggediktator ... :).

Altså: Hvis jeg var bryggediktator skulle ingen få bruke ei krone på noe som helst slags utstyr før de kunne dokumentere at de skjønte hvorfor de egentlig ikke trengte det. Og jeg mener virkelig skjønte. (Jeg har lang erfaring i å lage prøver, og skulle nok kunne klekke ut en god en til å teste dette:p.) Deretter kunne de så få ødelegge økonomien sin så mye de ville gjennom å kjøpe alt hjertet måtte begjære av unyttige dingser. Men de ville i hvert fall ikke kunne si til noen med god samvittighet at "jo, hvis du skal begynne å brygge, må du skaffe ... " :).
 
Neida, gjæring under trykk blei skyteskive fordi det er det siste nye. Og det er dette med at nå skal "alle" ha det, og det er ikke måte på hvilken velsignelse det er.

Jeg synes egentlig gjæring under trykk blir framstilt forholdsvis edruelig. Det jeg har lest trekker fram både muligheter det gir, men samtidig at det enten er uegnet, eller unødvendig på enkelte typer øl. Det jeg var mest spent på etter at jeg fikk mulighet til trykkgjæring var om det stemte at fusel og alkoholsmak kan holdes i sjakk med trykk. Og det stemte, en imperial stout med over 10% alkohol kom ut av tanken uten antydning til fusel, og jeg er veldig følsom for denne usmaken. Jeg har også brukt trykk på belgiske øl av samme grunn. Har også brukt trykk etter tørrhumling av IPA, ut fra teorien om at det er bedre at aromaen holdes i tanken, om det stemmer vet jeg ikke.

Men det jeg liker best er at man kan være sikker på at det er helt tett, muligheten for å karbonere på tanken før overføring til flasker, og å kaldkræsje uten å være redd for undertrykk. For meg forsvarer dette den ekstra kostnaden. Jeg synes kanskje du uttrykker deg noget skråsikkert om noe du ikke har prøvd selv? Jeg har prøvd begge deler og går aldri tilbake til bøttene fra Europris.
 
Har også brukt trykk etter tørrhumling av IPA, ut fra teorien om at det er bedre at aromaen holdes i tanken, om det stemmer vet jeg ikke.

Men det jeg liker best er at man kan være sikker på at det er helt tett, muligheten for å karbonere på tanken før overføring til flasker, og å kaldkræsje uten å være redd for undertrykk. For meg forsvarer dette den ekstra kostnaden. Jeg synes kanskje du uttrykker deg noget skråsikkert om noe du ikke har prøvd selv? Jeg har prøvd begge deler og går aldri tilbake til bøttene fra Europris.

Dette oppsummerer ganske godt mine grunner for å gjære i en tank som tåler trykk også. Jeg har som deg, tørrhumlet under trykk for å se om det bevarer aromaen bedre. Jeg gjør det fortsatt, men det er også den eneste gangen jeg gjør det. Vel, å si at jeg gjærer under trykk er bare 'halve sannheten' da jeg først setter på en spunding ventil etter første tørrhumling. Veldig usikker på om det utgjør en forskjell, men jeg har muligheten og velger da å gjøre det.

Den viktigste årsaken er riktignok å ha stålkontroll på oksygen på kald side. Ja, man kommer nok langt med å være påpasselig med å ikke plaske unødig med ølet på kald side, men jeg er helt overbevist om at resultatet blir bedre på den måten jeg nå jobber på med lukket overføring til fat osv. Jeg har brygget nok øl ved å stikke om til en flaskebøtte med hevert til å kunne si at mitt øl har fått et løft ved å overføre i lukket sløyfe til fat osv. Holdbarheten har utvilsomt blitt bedre.

Brannfakkel; hadde du @Finn Berger brygget en NEIPA og kjørt en splitbatch hvor halvparten var gjæret i bøtte, stikket om og flasket, og den andre halvparten var gjæret i et gjærkar som tåler trykk hvor du overfører lukket til et oksygenfritt fat - så er jeg overbevist om at du side om side hadde smakt forskjell etter hvert som ølet fikk stå litt. Jeg er ikke et sekund i tvil om at du lager veldig godt øl (det har jeg også sett på resultatlistene i flere konkurranser), men jeg er overbevist om at en slik prosess øker kvaliteten, i hvert fall på et øl som en NEIPA. Den har i hvert fall gjort det hos meg.
 
Trenger ikke anna trykksatt kar for å overføre lukket da.

For å være helt sikker på unngå oksygen så kaldkræsjer jeg under trykk, og jeg overfører til fat med tilførsel av trykk på gjærkaret. Da er jeg 100 prosent sikker på at ølet ikke blir eksponert for oksygen. Det er sikkert flere måter å gjøre dette på. Poenget mitt var forskjellen mellom å stikke om med hevert og flaske vs. lukket overføring til fat. Om man gjør det med en modifisert plastbøtte, eller med en unitank av et eller annet slag var i den sammenheng sekundært.
 
Tilbake
Topp