Tradisjonelt norsk maltøl og bedømming

Grove skrev:
Hvor mange prosent gotlandsmalt benyttet dere? 100%?

Ca 50% av malten.  (I tillegg måtte det til en del kandissukker for å få en rimelig styrke.) Anders har har bryggeskjemaet og han husker nok best siden akkurat dette først og fremst er hans øl.  Tanken var at resten av malten skulle ha nok ensymer til å gjøre jobben på røykmalten også, men jeg tror ikke man slipper unna å kjøre full 4-stegmesking med 1-2 timer på hvert steg hvis du vil ha sukker fra denne malten.

Stjørdalsøl skal selvfølgelig lages på 100% røykmalt.  Du får litt respekt for folka i Stjørdalen som malter selv, når du prøver deg litt på å bruke malt som ikke er så supermodifisert som den vi vanligvis bruker.
 
Denne diskusjonen trenger kanskje en egen tråd?
Jeg vil benytte anledingen til å takke for et storslått NM. Utrolig viktig å skape nettverk og ikke minst smake andres øl for å piske seg selv litt i rævva til å bli en bedre brygger. Gleder meg allerede til neste år. Måskje i bedre lokale
 
Tror den Gotlandske røykmalten varierer en del i hvor intens røykpreg den har, Stig/Nøisom har brygget en del med dette og kan si mer. Mener at Fredrikstad Haandbryggerlaug serverte en brown-ale med en viss prosent Gotlandsk røykmalt.
 
litt av "signaturen" til nøisom, er jo at det skal være gotlandsk røkmalt i mesteparten av ølet, men kun noen få prosent slik at du kan ane røyksmaken hvis du kjenner etter
 
gustavf skrev:
Jeg foreslår at noen som kjenner øltypen lager en beskrivelse (jeg kan godt ta på meg å snakke med litt kjentfolk og lage et utkast her), som så sendes til denne dommeren for å sjekke at vi faktisk har laget en riktig beskrivelse.
Jeg synes dette er en god idé. Samtidig er jeg veldig enig med joques om at en beskrivelse på papir neppe er tilstrekkelig for dommerne, som nok må smake på ordentlige eksempler for å kunne bedømme dette riktig.

Det ble antydet her at dommerne kanskje ikke har kunnskap nok til å bedømme stjørdalsøl riktig. Ikke vet jeg hva dommerne kan og ikke kan, men om så var ville vel ikke det være så rart? Hvis man må tilbringe romjula i Trøndelag for å få smakt stjørdalsøl sier det seg vel selv at dette nødvendigvis er og forblir en opplevelse som er de færreste forunt. Det er vel blant annet derfor vi ikke har noen definisjon av øltypen i dag. Og det er jo meningsløst å forvente en bedømmelse etter typeriktighet av et øl som per idag ikke tilhører noen anerkjent øltype.

Når det er sagt: jeg ser ingen grunn til å betvile at dette er en virkelig øltype. Hvis noen kan skrive et utkast til definisjon er det et langt skritt fremover. Samtidig vil ingen noensinne bli enige om hva "intens røyksmak" virkelig betyr. Dommerne må smake på øl av denne typen om de skal kunne bedømme dem riktig. Dersom ikke det er mulig blir det nok heller ingen bedømmelse etter typeriktighet. Så får man enten løse det eller akseptere at slik er det.
 
Takker for et flott NM, med gode publikumsøl, trivelige folk og fruktbare diskusjoner, og gratulerer til alle som presset seg opp på pallen gjennom mye godt øl. :)

Må nesten hive meg på tradisjonsbryggedebatten, da jeg både har sterke meninger, og litt erfaringer rundt det.
I forhold til dømming, vil det vel bestandig være felt som dommere ikke kan like godt (og av og til ikke i det hele tatt), når dommerstanden er relativt liten, og hjemmebryggertradisjonen her til lands tross alt ikke er så veldig gammel og stor, selv om den til min store glede er i stor vekst. Så lenge det foregår på hobbybasis, og i et relativt lite miljø, vil det nødvendigvis kunne føre til noe urettferdig behandling, hvilket jeg ikke vil ta stilling til om er gjort her. Det virker likevel som at det generelt mangler endel kompetanse rundt tradisjonsbrygg i det mer "moderne bryggemiljøet", noe som setter et slags kunstig og unødvendig skille fra begge sider.

Har selv brygget noe med stjørdalsmalt, pratet med endel tradisjonsbryggere fra Stjørdal, og smakt på ølet deres.
Det er helt klart et spennende område, særlig da det innebærer tradisjoner som etter sigende har blitt holdt i hevd i 2500 år, og da bryggerne står for en større del av prosessen enn de fleste andre av oss. Det er etter sigende rundt 35 såkalte såinnhuslag (såinnhus er der maltingen foregår) i Stjørdal Kommune (ca 21000 innbyggere), og dertil ihvertfall like mange bryggelag, som naturligvis gir mange forskjellige varianter. Her finnes det altså mange nyanser både i fremgangsmåte, oppskrifter, malteprosess, bryggeprosess og ikke minst i resultat. Hvordan forskjellene er på øl fra Stjørdal og Vestlandet (og andre steder i landet) vet jeg mindre om.

Skulle gjerne hatt enda mer kunnskap om både fremgangsmåte og hvilke utslag de gir i smak, både fra Stjørdal og andre deler av landet samtidig. Det er naturlig nok mye forskjellig her, hvor noen konsentrerer seg kun om tradisjonen uten å være så opptatt av resultatet utover mengde og alkoholprosent, mens andre søker å finne løsninger som kan være med på å bidra til at tradisjonene løftes videre og hvor resultatet har et større og bredere fokus. Blant annet gjelder det å bytte ut apotekhumle, eksperimentere med temperaturer, gjærtyper og mengde, tilsette noe mer enzymrik malt.

Det er ingen tvil om at tradisjonsbrygging både favner et stort og vanskelig område, og tidvis sårbart, da mange gjerne vil holde tradisjonen i hevd uten å skulle få masse smarte trix fra nymotens hipsterbryggere.  :)
Ser gjerne at tradisjonsbrygg får et større fokus, da dette er noe som er med å gjøre norsk brygging spesielt. Det krever både at tradisjonsbryggerne kommer mer på banen, og at både dommere, smakere, bryggere + organisasjoner som Norøl og Norbrygg blir bedre til å trekke disse frem, som vil gi et mye rikere mangfold i landets bryggemiljø, sette Norge bedre på ølkartet + åpne for at eksempelvis malting kan bli mulig i større (og mindre) skala her til lands.  :skitbra:
 
Vi ga dette røykølet 30 poeng som jeg syntes er en god poengsum for et såpass spesielt øl, skulle det fått mer kan det fort slå ut andre øl i Mørk Ale som er veldig gode. Blir det mange tradisjonelle øl må vi nesten vurdere en ny  klasse, men vi er langt fra dette med ett øl. Forskjellen på Stjørdalsøl og Vossabrygg tror jeg er stor, jeg har smakt et Vossabrygg (min erfaring er mao syltynn) og det var veldig søtt. Det hadde ingen røykpreg i det hele tatt, og det vant andre eller tredje plass i VM i juleøl (VM = Vossamesterskap). Under all dømming vil det skinne litt igjennom hva dommerne liker best. Vi er tre dommere som dømmer og vi prøver å komme frem til en poengsum som spriker minst mulig oss i mellom. Vi dømmer først hver for oss, og så diskuterer vi resultatet og hva vi har kommet frem til etterpå. Når tre dommere mener at et øl er godt eller mindre godt så mener jeg at det er en ganske god og objektiv dømming. Det ølet vi likte veldig godt i forbedømmingen fikk f.eks mindre poeng i finalen med andre dommere, sånn vil det bli så lenge vi dommere er og har forskjellig smak. Likevel mener jeg at vi legger godviljen til for å dømme et øl mest mulig rettferdig og etter øldefinisjonen til Norbrygg.

Til deg som syntes du falt litt dårlig ut på en IPA som skulle ha 60 IBU, så skjønner jeg at det kan oppfattes som litt urettferdig. Noe av grunnen til at et øl kan smake uønsket bittert kan være humletypen, noen humler egner seg godt i amerikanske øl og noen ikke. Selv har jeg erfart at f.eks amarillohumle egner seg veldig godt til å tørrhumle med i fatet, og kan stå i flere uker uten å bli harskt. Jeg tok samme ølet og tørrhumlet et fat med Amarillo og et fat med Centennial, og det med Centennial ble raskere beskt i smaken. Skal du lage en IPA som blir god bør du velge "riktig humle" for en IPA og ikke bare lese øldefinisjonen og hva IBU den peker på. Nå har det lenge vært slik at dersom man skal lage amerikanske ale så måtte man kjøpe humle i fra USA, men nå har maltbua tatt inn mange spennende humler fra USA.

Avsnittet over for IPA må ikke oppfattes som en absolutt sannhet, det er bare min erfaring som hjemmebrygger og humlehode (hop head).
 
 
Da er denne tråden splittet fra NM2008: dagen derpå. Begge tråder befinner seg i underforum NM i hjemmebrygging. Ellers er jeg glad for konstruktiv diskusjon, det viser at det er engasjement rundt temaet.
 
Gråor er et svært 'vått' treslag. Det brenner dårlig og gir en intens røyk med markant lukt og smak. Nettopp derfor har det vært foretrukket til konservering av kjøtt og fisk, og det blir dermed naturlig å bruke samme tresorten ved røykmalting.  (Bedre tresorter som bjørk blir spart til bruk inne i stua.)  Malt har nok historisk blitt tørket i samme badstua/eldhuset som kjøtt og fisk ble røket i, og denne også brukt til mennesker.  I dagens tradisjon i Stjørdalen er imidlertid "såinnhuset" et eget hus som brukes til malting av korn.
Til sammenligning er bambergerrøykmalt typisk maltet på røyk fra bøk.

At gråor er et vått treslag og brenner dårlig kan ikke stemme.
Gråor har tradisjonelt vært ansett  som meget gunstig til røyking av kjøtt og fisk.
Det har vært annerkjent at det gir en mild og rein røyksmak.

Nyere forskning har konkludert med at røyk fra gråor gir færre kreftfremkallende stoffer enn annen røyk.

Jeg har hørt om et eksempel fra en gård i Troms hvor de hadde et vedlager med vinterved og et med sommerved.
Sommerveden var gråor og vinterveden var bjørk.
på vinteren fyrte man hele døgnet i vedkomfyren på kjøkkenet. Da brukte man bjørk som gav langvarig varme.
På sommeren fyrte man opp kun til matlaging.
Da var oreveden ideell. Den brant fort. Gav hurtig varme til matlaginga og ovnen ble fort kald etterpå.
Han som fortalte det hadde også alltid noen sekker med oreved liggende til turbruk.
Den brenner lett, når den er tørr vel og merke, og den gir lite og rein røyk.

Det er vel også grunnen til at Stjørdalingene bruker oreved. Det gir en rein røyk i forhold til annen ved.

Egil B.
(som skal prøve seg på røykmalt og einerlåg sammen med en utvandret Vossing over påske)
 
Or er nok et vått og mykt treslag og vokser best under nær sumpaktige forhold som langs elvebredder, men jeg tror det blir tørket før det ble brukt som brensel.
 
Richard skrev:
Til deg som syntes du falt litt dårlig ut på en IPA som skulle ha 60 IBU, så skjønner jeg at det kan oppfattes som litt urettferdig. Noe av grunnen til at et øl kan smake uønsket bittert kan være humletypen, noen humler egner seg godt i amerikanske øl og noen ikke. Selv har jeg erfart at f.eks amarillohumle egner seg veldig godt til å tørrhumle med i fatet, og kan stå i flere uker uten å bli harskt. Jeg tok samme ølet og tørrhumlet et fat med Amarillo og et fat med Centennial, og det med Centennial ble raskere beskt i smaken. Skal du lage en IPA som blir god bør du velge "riktig humle" for en IPA og ikke bare lese øldefinisjonen og hva IBU den peker på. Nå har det lenge vært slik at dersom man skal lage amerikanske ale så måtte man kjøpe humle i fra USA, men nå har maltbua tatt inn mange spennende humler fra USA.

Avsnittet over for IPA må ikke oppfattes som en absolutt sannhet, det er bare min erfaring som hjemmebrygger og humlehode (hop head).
 

Det er mulig dette temaet har havnet i feil tråd nå. Jo, jeg bruker kun de amerikanske "c-humlene" til brygget mitt. Jeg ser også at f.eks. å øke aromahumle-mengden med enda en viss gramdose med koketid i sluttfasen på 1 minutt, kan øke IBU-totalen med 1 fra 57 til 58 og kan der igjen gjøre en god del for aromaen. Mye "betalt" for å gjøre brygget bedre for 1 IBU, altså. Og da fremdeles holde meg innenfor IBU 40-60-reglene (eller var det veiledning?) for typeriktighet til Norbrygg.

Det er interessant det du nevner med harskhet under tørrhumling og Amarillio vs Centennial. Er det noe begrep for harskhet som man finner på humleoversikter, f.eks. hos brew-monkey.com? Det står som regel noe om holdbarhet av alfasyre i romtemperatur alle fall.
 
Vi får be Eddy dele tråden om det trengs (noe det sikkert gjør).

Det er noe som heter cohumulone i humlen som avgjør hvor gressaktig humlen vil oppleves, en av de humlene som har lav cohumulone-faktor er Simcoe. Jeg stillte under NM med et fat IPA som var FWH med Simcoe og hadde teoretiske 115 IBU, det var mange som mente IPA-en var god og digget at den var overhumlet. Det var faktisk dette fatet som ble tømt, jeg var bombesikker på at alle skulle rynke på nesen og tømme glasset på gulvet. Hadde vært artig og levert dette ølet inn i flaskekonkurransen og sett hvordan det ville blitt dømt der.

Traditionally, cohumulone (R=isobutyryl) has been considered to add a harsh, unpleasant bitterness to beer, and so low-cohumulone varieties were considered more desirable for brewing purposes; most noble hops have relatively low cohumulone
 
Tror man kan ta IBU beregningen mer som en veileder enn en fast mal.
IBU beregningen er en ganske unøyaktig prosess for hjemmebryggere, å en metode kan ende med mange ganger høyere IBU enn de som beregner lavest IBU.
I tilleg kan mange prosesser å tilsetninger påvirke hvordan bitterheten oppleves (f.eks. first worth hoping, eller maltsødme og fylde på ølet), å dermed kan en IBU på f.eks 50 kjennes kraftigere enn en på over 60.

Det som i bunn å grunn er viktig når man stiller i en konkuranse må vel være att smak, lukt og utsenede ligger innenfor stilen.
 
Hvis dere går inn på "http://www.trefokus.no/IFrame.aspx?m=1004" så fremkommer det at or er velegnet til innredning, blant annet i spiskammers, da trevirket ikke setter smak. Treslaget egner seg godt til framstilling av trekull, spesielt for grilling.

På "http://www.dokpro.uio.no/litteratur/" finner dere Hanna Winsnes' bok "Lærebog i de forskjellige Grene af Husholdningen"
Denne har et kapittel om ølbrygging.
Rosten eller silkaret beskrives på følgende måte:

"Nu lægges Rosten, det vil sige, man tager en Stætte med
Taphul paa, og lægger smale Veedstykker, helst Oreveed,
slet ikke Furu, i Bunden, et Lag paa langs, og et paa
tværs, saa at de danne aabne Ruder; dette tildækkes med
Rughalm eller et Stykke Matte"

Hanna Winsnes sin beskrivelse er interessant når det gjelder tradisjonsbrygging.
Denne læreboka kom ut første gang i 1845, og er basert på datidas erfaringer og overleverte tradisjoner.
Den gir en beskrivelse av hvordan det ble brygget rundt om på gårdene for 200 år siden.

Grunnen til at Oreved benyttes ved tørking av malt og som silbunn er åpenbart treets egenskap at det avgir lite smak.

Jeg må nok ha meg ei ny bryggesleiv av oreved.

Egil B.
 
Egil, sier du at or ikke gir (tre)smak eller at or ikke gir røyksmak? Jeg tror ikke det er innlysende at or ble brukt fordi den ikke satt smak.

Jeg er enig i at furu generelt er fy-fy ved brygging fordi kvaen setter smak og det er tross alt ikke retsina man lage. Or gir en fin og ren, men sterk røyksmak.

Her er noen sitater om or jeg grov frem fra Nordlands bok som gir hints om motivasjonen for å bruke or for å bygge filter i bunnen av filterkaret.

«For a strainer in the filter-vat, straw and juniper were used. If sticks were used, they had to be alder. This gave colour til the ale. (Ogndal, N.Trøndelag)» s.94.
«Alder sticks were placed crosswise, over the juniper and straw. the alder sticks were used because they gave colour to the ale. (Egge, N.Trøndelag)»
«Juniper, straw and split alder sticks, arranged crosswise, were used. (Frosta, N.Trøndelag)»
«In the bottom of the filter-vat, they had straw, juniper and sticks of birch, though these sticks did not necessarily need to be birch (or alder); they would be from any deciduous tree without a bad taste. (Agdenes, S.Trøndelag).»
«Dry spruce twigs were put on the bottom of the filter-vat, and an even layer of straw on top of them. (Melhus, S.Trøndelag)» (side 95)
«Alder was used because the sap is the same color as beer» (Balestrand, Sogn og Fjordane)
«Alder was always used because of the colour and the flavour.» (Bjelland, Vest-Agder)
«The sticks on the bottom could be of rowan, willow or birch, but alder was best. This wood gave a good colour to the ale, and the best flavour» (Laudal, Vest-Agder)
«The alder bark gave colour as well as flavour to the ale» (Fyresdal, Telemark)
«In the bottom of the footed filter-vat they laid short sticks of alder. Willow could also be used, but alder was preferred, probably because of the colour, and because it gave the ale a sharp flavour» (Mo, Telemark)

Dette er bare noen av sitatene. Oretre er nesten oransje på fargen innvendig, og de fleste peker først og fremst på fargen den gir, og dernest på smaken. Men det er stor forskjell på å bruke tørr or uten bark til innredning, fersk or i et meskekar, og tørket oreved (med bark) på bålet til røyking. Jeg tror ikke vi ukritisk kan anta at motivasjonen for bruk og funksjonen i én sammenheng gjelder også i andre situasjoner.

Bruken av or i Trøndelag er nødvendigvis gråor, mens lengre syd i landet ble det brukt svartor, og det kan også tenkes at det er forskjeller mellom dem.

Nordland skriver for egen regning på side 132 under overskriften 'Alder': «The survey of the use of juniper in the filter-vat would not be complete without an account of another material which is used in the streainer, and for imparting flavour and colour to the ale. In large parts of the interior of southern Norway, as well as by the coast, branches, twigs and sticks or the alder are used as part of the strainer in the filter-vat. It appears from Map 7 that when juniper is not used in the strainer, alder tends to make its appearance there. As both add colour and flavour to the ale, the use of alder may be regarded as a means of saving malt, though less efficient than that of juniper twigs.»  Han fortsetter med å fortelle hvordan bøndene brukte å tygge på orkvister, fordi det gav en behagelig smak, og fordi det motvirket diaré, som det var lett å få når man arbeidet hard ute og drakk mye vann. Jeg er fristet til å konkludere med at or setter smak når den er fersk, om enn en behagelig smak. Hvorvidt tørket oreved setter samme smak (i tillegg til røyksmaken) er et annet spørsmål.

Or brukes vel også i Alaskan smoked porter. Men så vidt jeg vet røyker de der ferdig malt, dvs at de ikke bruker or til å tørke malten under selve maltingen, slik man gjør med maltølet i Stjørdal.
 
For de som er interessert, så har jeg lagt ut noen bilder fra tørking av stjørdalsmalt her:
http://www.bryggeri.net/viewtopic.php?t=2106
 
Jeg har tenkt en del på problemene med tradisjonelt norsk hjemmebrygg i NM, og jo mer jeg har tenkt, jo vanskeligere synes jeg det er å finne ut hvordan dette kan og bør håndteres.

Først og fremst så vil en beskrivelse av stjørdals- og vossaøl være greit å ha. Jeg vet ikke om dette hjelper så mye på problemene i forbindelse med konkurranse, men for å hjelpe ølinteresserte nordmenn til å forstå disse ølene er det uansett greit å ha. Jeg har ikke glemt at jeg påtok meg å skrive et utkast for stjørdalsøl.

At dommerne bør kjenne til disse øltypene er også ganske opplagt, ganske enkelt fordi dommerne bør vite alt om alle øltyper. Ettersom det selvfølgelig er umulig, så må de nøye seg med å vite mest mulig om flest mulige øltyper, og da er det naturlig at de mest obskure typene er vanskeligst å ha oversikt over. Stjørdalsøl er ihvertfall en type som man ikke kan forvente at dommerne har smakt, og jeg vil anta at det også finnes andre typer som er mer eller mindre ukjent for NM-dommerne. En skriftlig beskrivelse vil hjelpe på dette, men ikke løse problemet helt.

Så er det noe med klassifiseringa av øl i en konkurranse som er litt utfordrende for spesielle øl. Klassene er, så vidt jeg kan se, et forsøk på å beskrive alle typer øl (litt som Linné sin taksonomi), og samtidig lage klasser for en konkurranse.

For konkurransen sin del synes jeg dette er viktig. Man skal ikke bare lage et godt øl, man skal lage et typeriktig og godt øl. Dette gjør at konkurransen har et teknisk aspekt (treff klassen) og et mer estetisk aspekt (lag et godt øl). Her dukker det også opp noen problemer med øl som ikke lar seg klassifisere lett (imperial kölsch, russisk radler, honningweizen) og klasser som er så brede at de er vanskelige å beskrive (tradisjonelt norsk hjemmebrygg og tildels noen andre klasser). Her blir det tekniske aspektet vanskeligere å bedømme, spesielt når man kombinerer det med at typen er ukjent for dommerne, og man sitter igjen med om ølet er godt. For stjørdalsøl er det ihvertfall slik at et bra stjørdalsøl ikke nødvendigvis er "godt", og da begynner det å bli ekstremt vanskelig å få gjøre fornuftig bedømming.

For stjørdalsøl blir dette bortimot en perfekt kombinasjon av å treffe de utfordrende punktene i konkurranseformatet:
* Typen er ukjent for dommerne
* Ølet er ikke nødvendigvis spesielt "drikkbart" eller "godt" når det er vellykket
* Klassen er for bredt definert til å gi nevneverdig hjelp

Til sammen gjør dette at stjørdalsøl vil få relativt tilfeldig bedømming. Jeg er usikker på hva Norbrygg kan gjøre for å rette opp dette, og ikke en gang sikker på om det er riktig å prøve.

Jeg synes at Norbrygg bør:

1) Lag en smalere definisjon av stjørdalsøl og vossaøl. Jeg ser at Svenska hembryggareföreningen har klassedefinisjoner som er vesentlig oppdatert i forhold til Norbrygg, og at også danskene har litt annen inndeling. Er det noe nordisk samarbeid her, slik at dette også bør samkjøres med våre nordiske venner?

2) Jobber for å øke kunnskapen rundt norsk tradisjonsbrygg blandt dommeren. Dette er mye lettere å si enn å gjennomføre, men jeg tar sjansen på å si det allikevel.

Så er det en del ting som kanskje kan vurderes:

1) Ikke oppfordre tradisjonelle hjemmebryggere til å delta i NM. Nå har det vel ikke vært noen til nå (ettersom Anders brygget i den stilen, men ikke på tradisjonell måte), men ettersom disse ølene treffer på en del utfordringer i konkurranseformen er det kanskje best å la være.

2) Satse mer på tradisjonsbrygg til juleølkonkurransen. Her er det bare to klasser, og jeg synes konkurransen blir litt mer fri.

3) Lag en "konkurranse i konkurransen" for en eller to typer i NM. I passende tid før NM lanseres to typer som det konkurreres spesielt i, for eksempel vossaøl og bringebærlambic. Så får deltagere og dommere lese og smake seg opp på disse typene, og to øltyper får litt ekstra oppmerksomhet.

Jeg er usikker på hvor gode disse forslagene er, men forslag er det ihvertfall.
 
Her var det mye interessant.
Jeg brygger trad. maltøl i Stjørdal.
For evt. skeptikere som betviler maltølet fra Stjørdal sin fortreffelighet, så bes dere ta en titt på dette

Stjørdalsøl

Tekst/mel.: Hans Rotmo

På Avlsgård ha dem ein oks
som dem brukt når ku skull ha kelv
Men så bynnt’n bli gammel, halta og drogs
Kyr vart’n redd, bynnt å skjelv
Vi lokka med grønfor og hakkel og saft
og ganna med krone tå sølv
Men oksen fekk itj nå’ rettele kraft
f’enn vi prøvd oss med Stjørdalsøl

Korn ifrå Skatval, ved ifrå Lånke
vatn frå Skjelstadmark
Det gjæra eit år
vart grønt som ein vår
og fullt tå hår
Vi sila det nøye
gjennom ei trøye
uten å søl
Så gikk det te test
så vart det fest
Det er best når du drekk det sjøl!
Stjørdalsøl! Stjørdalsøl! Stjørdalsøl!

I Færbøgda kjaul vi ein traktor fast
det va enda ei diger John Deer
Så hengt vi opp talj og tredd gjennom wir
men lell villa alt berre slir
Vi tømt nedpå tanken hjortetakk-salt
og honning og nå’ dem kallt krøll
Men traktorhjula dem fikk itj tak
f’enn traktorn fekk Stjørdalsøl!

I Bærsjkleiva va det begravels i fjor
ein gamling ha takka fer laget
Vi tura og festa fer gamlingen va
gammel og mett av dage
Men turinga skura, fer sorga hang på
meir som vi all gikk med bjøll
Det vart itj nå’ fræs f’enn vi skifta ut
vodka’n med Stjørdalsøl!

Se her:
http://www.rotmomusikken.com/news.php?item.195.1
For tonesetting
 
...for ikke å snakke om denne flotte kollasjen: :)

http://www.youtube.com/watch?v=UlBZ7DVZDxs
 
Ja dette er interessant lesing,me driv og bryggar på trad vis, i indre delar av Telemark er det vanskeleg og få bygget modent på høsten ;D så me velger og kaupe ferdig malt, frå spøk til side så har me ikkje tatt sjangsen på og laga kåns eige malt ennå. men ein dag ::) ::) ::)

Den som vill sjå korleis me bryggar kan sjå her.http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=5&t=4560
 
Tilbake
Topp