Vakum i gjæringstanken under coldcrash ...

Jeg bruker et høyt vinskap med glassdør til gjæringsskap, jeg måler ikke SG underveis, men følger med på gjærlåsen nesten daglig, og lar vørteren stå til gjæring 2 - 3 uker før jeg cold crasher. Jeg cold crasher normalt i en uke. Skapet er helt tett bortsett fra drenshull i bakkant.
Jeg regner med skapet er fult av co2 når jeg setter på CC, og at det derfor ikke er fare for at luft slippes til vørteren. Jeg åpner døren kun når det er snakk om tørrhumling, da en gang etter stormgjæringen.
Tror dere dette er en sikker måte? Bør jeg kanskje ikke CC så lenge i tilfelle det er kommet oksygen til vørteren? Hvordan merker man om en øl er oksidert??
Har bare noen brygg bak meg, men mener de lyse palene jeg har brygget har vært på topp etter ca. 3 uker, etter 3 - 4 uker endrer ettersmaken seg til en slags jernsmak eller noe, er dette et resultat av oksidering?
 
Oksydert øl smaker gjerne våt papp eller våt hund....
Metallsmak kan komme fra flere hold; noen humletyper kan gi dette, ellers så kan det være gammel malt eller dårlig lagret malt... Bruk av aluminiumskjele kan også gi metallisk smak...
 
Vipp av munnstykket og skjær et ovalt hull i lokket på gjærkaret. Og koble til co2 regulator på 2. Trinnet. Normalt arbeider de på 8-10 bar, så du må justere litt for å få det til å virke. Pass på å ikke puste inn ren CO2.
 
Utover plassbehovet, så fungerte en mylar ballong ok? Vurderer å blåse opp en latex hanske med CO2 og sette på gjærlåsen, og kjøpe en ballong senere.
Lurer også litt på hvor mye oksygen gjæren som fremdeles er i suspensjon klarer å spise unna av det som slipper inn.
Dette blir litt som i samme klasse som hvorvidt klaring med gelatin etter tørrhumling tar aroma, mange meninger om hvorvidt det er vesentlig merkbart. All oksygen etter ferdig gjæring er potensielt skadelig, men cold crash uten spesielle forholdsregler er jo veldig utbredt, og ølet blir godt.
Men det kan kanskje holde seg godt lengre dersom du greier å unngå oksygen under cold crash.
 
Jeg utførte ett lite eksperiment til.

Ei flaske ble fylt med vann, dette ble overmettet med CO2 ved ca 20 grader. Jeg klemte den slik at vannet kom helt opp og satte på korken. Jeg ristet flasken igjen til den "blåste" seg opp igjen, og jeg slapp forsiktig ut overtrykket etterhvert til jeg satt igjen med ei flaske med vann mettet med CO2 og så nært opp mot 100% CO2 gass i dørommet som mulig ved 20 grader.

Flaska ble satt kaldt, ca 4 grader, hvor den stod relativt rolig. Jeg tok noen bilder etterhvert som viser prosessen.

Man kan se at dette er en annen oppførsel enn man ville hatt i en flaske fylt med vann og luft. Flasker med vann og luft blir litt sammenklemt, men de blir ikke på langt nær like sammenklemt som denne flaska med CO2 og ikke luft. Årsaken er at N2 og O2 løser seg lite i vann, mot CO2 som løses relativt godt.

Til å begynne med er det to effekter som virker:
1) temperaturen synker og vannet og CO2en krymper
2) CO2en løser seg opp i vannet og gassvolumet minker.

Etter 12 timer er temperaturen i flaska samme som omgivelsene, altså 4 grader, men flaska fortsetter å krympe etter at den er kjølt ned. Da er det bare 2) som påvirker volumet av CO2-gass. Den krymper også mye mer, så man kan bevise at det er mer suge-effekt av at CO2 løses i vannet enn at vannet/gassen kjøles med og dermed krymper.

Før nedkjøling så flaska slik ut:

20151030_203515_resized.jpg

Etter 11 timer så den slik ut:

20151031_072102_resized.jpg

Etter ca 24 timer så den slik ut:

20151031_193749_resized.jpg

Etter ca 46 timer så den slik ut:

20151101_190001_resized.jpg
 
Det er vel ikke uten grunn at det finnes plenty av "det plopper ikke i gjærlåsen" tråder... :)

Selv fikk jeg sendingen min fra XXL i går, inflatable vanntank på 15 liter. Neste brygg kjører jeg blow-off i stedet for vannlås, og når gjæringen har sparket skikkelig i gang flytter jeg blow-off-slangen til vanntanken og lar den fylle seg. Når passe full stenger jeg krana og putter slangen tilbake i starsan-blandingen. Før CC kobler jeg den tilbake på vanntank som er mer eller mindre full av CO2 (håper jeg) og åpner ventilen...

Blir det 100%? Niks.
Blir det bedre enn det er nå? Høyst sannsynlig, og det kostet meg den nette sum av 108,- kroner inkl. frakt.
Kommer det til å ha noe å si? Usikkert, har ikke merket noe problem tidligere, men øl-nerden i meg sover enda litt bedre om natten.
 
Drodler litt rundt det antatte problemet jeg også. Det som er sikkert er at store kommersielle bryggerier går veldig langt i å eliminere oksygen på dette stadiet, bruker tanker som er tømt for oksygen og trykksatt med co2. Dette kan en hjemmebrygger etterligne med egnet gjæringskar, ser at Miguel gjør dette, spunder tanken. En super løsning er å bruke et corneliusfat med trykkmåler/sikkerhetsventil. Da kan du også tappe tilnærmet fritt for oksygen. Kan jo hende at det er liten vits i å sørge for minimalt med oksygen under cold crash dersom du et par dager etterpå tapper om til et åpent gjæringskar og tilsetter sukker lake,rører etc.

Et positivt moment for en hjemmebrygger er at det er forholdsvis enkelt å lagre ølet kaldt etter tapping, f.eks. 4 grader. Det forsinker oksydasjonsprosessene 2-3 ganger ift. et bryggeri som må transportere ølet sitt til varme butikkhyller. Hovedfokus på å minimalisere oksygen går jo på å sørge for lengst mulig tid før ølet taper seg.
For sterke øl betyr oksidasjon mindre enn for svake humledrevne.

Selv har jeg ikke lagt merke til noe særlig problem forbundet med tradisjonell cold crash uten forholdsregler, men mine humledrevne øl drikkes typisk opp lenge før det har gått 2 måneder.

Egentlig et artig i-landsproblem dette, noe skal en jo bekymre seg om:)
 
Jeg bruker et høyt vinskap med glassdør til gjæringsskap, jeg måler ikke SG underveis, men følger med på gjærlåsen nesten daglig, og lar vørteren stå til gjæring 2 - 3 uker før jeg cold crasher. Jeg cold crasher normalt i en uke. Skapet er helt tett bortsett fra drenshull i bakkant.
Jeg regner med skapet er fult av co2 når jeg setter på CC, og at det derfor ikke er fare for at luft slippes til vørteren. Jeg åpner døren kun når det er snakk om tørrhumling, da en gang etter stormgjæringen.
Tror dere dette er en sikker måte? Bør jeg kanskje ikke CC så lenge i tilfelle det er kommet oksygen til vørteren? Hvordan merker man om en øl er oksidert??
Har bare noen brygg bak meg, men mener de lyse palene jeg har brygget har vært på topp etter ca. 3 uker, etter 3 - 4 uker endrer ettersmaken seg til en slags jernsmak eller noe, er dette et resultat av oksidering?

Du kan gå utifra at oksygen nivået i vinskapet etter gjæring er lik med vanlig luft, du åpner jo døren ved tørrhumling og du har et drenshull i bakkant.

Om ølet ditt blir oksidert etter en 3-4 uker skal jeg ikke si, men det du skriver kan tyde på det.
Bruker du plastbøtte å gjære i, kan det vel hende du må ta av lokket for å tørrhumle også, ville tro det slipper inn en del luft. Det som er viktigst er hvor mye oksygen som ender opp i ølet når det flaskes/fates. For de fleste vil jeg tro det er mere å hente her angående prosedyrer enn under cold crash.

Siterer fra boken "The chemistry of Beer" av Roger Bart, fra kapittelet angående oksidering av øl.

"In pale lager beer the cardboard flavor becomes the dominant indication of staleness. Bitter aftertastes, metallic flavor, burnt flavor, and other flavors are reported in some styles under some storage conditions

Staling resulting from the reaction of oxygen with lipids can be prevented by exclusion of oxygen or lipids. Much of the lipid in beer comes from trub and spent grain in the mashing process. Lipid levels can be lowered by effective wort separation. "


Foruten minimum av oksygen og å lagre ølet kaldt (som dramatisk forbedrer holdbarhet), så hevdes det at fjerning av hot break (trub) gjør at ølet får bedre langtidsstabilitet.
Trub fjernes av profesjonelle bryggerier med sentrifuger eller whirlpool med denne begrunnelse, bedre lagrings egenskaper.

Jeg tar med minst mulig trub i gjæringskaret på mine øl, det letter gjenbruk av gjær og kan også bidra til lenger holdbarhet på ølet.

Kald lagring er det enkelt tiltaket som gir best effekt for en hjemmebrygger er min påstand, forutsatt at en følger normale og gode rutiner for å minimalisere oksygen i ølet.

Usikker på om jeg skal prøve å løse et problem jeg ikke har registrert at jeg har, men det er mange kreative løsninger i denne tråden som kunne vært brukt.

Men jeg tror jeg ville forkastet plast gjæringsbøtter og gått for noe bedre egnet som corneliusfat eller konisk som kunne trykk settes og hvor også tapping kunne foregå greit med minst mulig oksygen.
 
Sist redigert:
Sparker litt liv i denne igjen.

Er det noen som har funnet små beholdere man kan konservere co2 frigitt under gjæring? Type ballong, finner ikke ut hva sånne barne-ballonger heter, som ser ut som at de er av aluminium.. Noen som vet det?

Jeg gjærer nå bl.a på pet-carboy. Og der hvor jeg tidligere har kunnet spunde og fått lokket til å bule skikkelig med co2, kan jeg ikke det lengre, så jeg trenger noe eksternt som jeg kan hente co2 fra under prøvetaking og CC. Jeg har jo co2, men å drive og flushe orker jeg ikke da det er mulig å ta vare på co2, må bare finne en egnet beholder.
 
Tredde en slange inn og gaffateipet den tett. Har hatt full CO2 på den i fire uker uten at den har blitt slapp
 
Noen som har gjort et praktisk forsøk? Hvor mye gass blir sugd inn ved CC? Satt akkurat en 12 liters gjærstamp i kjøleskapet til lagering. Reiser bort i 14 dager. Kan jeg risikere at hele kjøleskapet imploderer? :eek::eek:
Gud bedre! Nå blir samboeren forbanna !
 
Tilbake
Topp