Hei, dette er interessant og vanskelig og finne god informasjon om. Jeg har lest wiki-artikkelen, men skjønner ikke sammenhengen med kalsium og karbonat - bikarbonat?? Har du mulighet til å forklare eller linke til informasjon som forklarer sammenhengen mellom mg/L kalsium, alkalitet og kalsiumkarbonat? Vannrapporten her i Ullensaker er relativt begrenset i innhold, men de lister 21 mg/L kalsium.
Det er kalsium (og magnesium, som det er lite av, og som ofte regnes sammen med kalsium) som gjør vannet hardt, og pga. den særegne norske geologien, kommer kalsium i Norge stor sett utelukkende fra kalsiumkarbonat (kalk). Og kalk er det lite av, bortsett fra noen få steder, og dermed er norsk vann stort sett bløtt. Og det inneholder altså lite kalsium.
Forholdet mellom kalsium og karbonat i kalsiumkarbonat er 2:3. Løser du opp 1 gram kalsiumkarbonat i 10 liter vann, får du 40 ppm kalsium og 60 ppm karbonat. Legg til de 21 ppm (som er det samme som mg/l) kalsium du har i vannet fra før av, så er du over det Palmer i How to Brew oppgir som minimumsverdi for kalsium i bryggevannet, nemlig 50 ppm.(Øvre grense er forøvrig 150 ppm.)
Når du har 21 ppm kalsium,kan du også regne med at du har 32 ppm karbonat.
Hardhet som egenskap er i seg sjøl ikke særlig interessant for oss som bryggere. Alkaliteten er derimot interessant, fordi den er et mål på vannets evne til å motstå senkning av pH'en. Karbonat, som i naturen stort sett kommer fra kalsiumforbindelser (og magnesiumforbindelser, vesentlig minealet magnesitt), er det stoffet som gir vannet denne egenskapen. Nå trekker kalsiumionene motsatt vei av karbonationene, men siden det er flere karbonationer enn kalsiumioner i kalsiumkarbonat, vil nettoeffekten (altså effekten av "restalkaliniteten") bli at kalk oppløst i vann bidrar til å holde pH'en i vann oppe. Det er derfor kalking av vann har blitt brukt for å motvirke effekten av sur nedbør.
Karbonat i vann forekommer som bikarbonat, dvs. det binder til seg to hydrogenatomer - men jeg veit ikke om det er noe poeng i å bringe inn det.
Som sagt, det er ikke hardheta i seg sjøl som er interessant. Men siden alkaliteten i Norge nesten alle steder er direkte proporsjonal med kalsiuminnholdet, kan vi likevel få mye ut av å kjenne hardheta. Hvis den oppgis i tyske hardhetsgrader ganger du bare med 7,14, så har du kalsiuminnholdet. (Du har kalsiuminnholdet,og kan gå den andre veien. 21 : 7,14 er sånn ca 3, så hardheta på vannet ditt er 3dH, hvilket vil sia at det er i den nedre halvdelen av det som kalles bløtt vann i Norge.)
Og med sånt bløtt vann kan du antakelig gå ut fra at du har et generelt veldig mineralfattig vann. Så hvis du skal bruke f.eks. Brunwater til å beregne vannjustering, kan du legge inn null (eller et lavt tall,som f.eks. 5ppm) i feltene for de andre mineralene - sulfat, klorid, magnesium og natrium (sodium på engelsk).
