«Vinøs»

Det er jo en god beskrivelse. Selv så ville jeg heller definert de som de ordene, at det smaker litt sherry-aktig, alkoholen er fremtredende, fruktig etc i steden for å samle de under et paraply-ord.

Ja, definitivt. Vi kommer nok til å ta med oss diskusjonen til videre oppdateringer av typedefinisjonene.
 
Det samme gjør jeg, men hadde det vært enkelt og entydig hadde vi ikke hatt denne tråden :)
Hvorfor ikke stjele litt definisjoner fra andre, f.eks tysk øldømming eller BJCP 2015

Der er jo ikke det vi diskuterer noen problemstilling
 
«Vinøs» må definitivt være et uttrykk som har sitt opphav utenfor vin feltet (antar at ingen vil begynne å kalle en vin for «vinøs»!). Mao er det andre fagfelt som ønsker å trekke paraleller til vin. For det første kan jeg ikke se at vi som brygger øl skal belemre oss for mye med å trekke paraleller til vin. Kun når vi faktisk begynner å lage vinlignende stilarter (enkelte surøl og øl med en ikke ubetydelig frukttilsetning). Min anbefaling er å minimere bruken av «vinøs» i Norbryggs stildefinisjoner. Og når det er berettiget å bruke det peke spesifikt på det «vinøse» elementet. Og det bør være håndgripelig i form av en syrlig faktisk komponent. Ikke en «fornemmelse».
 
Hvorfor ikke stjele litt definisjoner fra andre, f.eks tysk øldømming eller BJCP 2015

Der er jo ikke det vi diskuterer noen problemstilling

Først og fremst, så har vi ikke hatt nok ressurser til å oppdatere typedefinisjonene så mye som vi har ønsket. Hjelp til å oppdatere dem er veldig velkomment (domkom@norbrygg.no eller snakke med noen av oss på et arrangement, så skal vi finne åpne armer å ta i mot med).

Dommerkomiteen forsøker å koordinere typedefinisjonene med de som brukes i Sverige og Danmark. Av de skandinaviske foreningene er det nok svenskene som har vært flinkest til å oppdatere sine definisjoner og er de som jeg synes er best av de skandinaviske. Riktignok har de utpreget bruk av "vinös" som beskrivelse, men isolert sett er jo ikke det noe problem om man mener at ordet er godt forstått eller det fokuseres på i dommeropplæringa. Utenom Skandinavia og BJCP er det ikke mange som bruker typedefinisjoner av den typen vi er vant til, så f.eks. tyske, belgiske eller britiske beskrivelser krever en del mer arbeid enn bare en ren oversettelse.

Når det gjelder BJCP så er de definitivt en kilde til gode definisjoner, selv om du vil finne en del uklarheter og ting å pirk på der også om man begynner å finlese. Å bruke definisjonene derifra direkte er heller ikke helt uproblematisk. Det tydeligste problemet er eksempelølene, der man gjerne kan ha klassiske, europeiske ølstiler som utelukkende er illustrert med amerikanske mikrobrygg som ikke er tilgjengelig her. Det kan også være forskjeller på hvordan ølstiler tolkes i ulike regioner, og en tysk pils kan i norsk tolkning kan være annerledes enn i ei amerikansk tolkning. Også en stil som amerikansk IPA kan oppfattes annerledes i Norge enn amerikanerne selv gjør, for eksempel på grunn av tilgang på råvarer.

Der vi ser at Norbrygg sine typedefinisjoner har gjennomgående mangler er på uklare mengdeord ("tydelig", "mye" osv) og dårlige eksempeløl. Dette prøver vi å jobbe med, men altså tilgjengelig tid...
 
Jeg har brukt begrepet vinøs når jeg har drukket Munkebo øl. Det kommer av at jeg får assosiasjoner til vin i en komponent som er vanskelig å beskrive.. en slags «tørrhet» som finnes i vin. Ikke direkte tanniner, men noe annet.. Dette kan komme av at denne villgjæren Munkebo er samme gjærtype som finnes i rødvin, har jeg funnet ut. Så kan være at det er derfor jeg får denne assosiasjonen. Det er en brett-gjær og har for min del ingenting med fruktighet eller alkoholestere å gjøre. Men mer en «brett» egenskap kanskje? I dette tilfelle o alle fall.

Mulig jeg ville brukt vinøs i andre sammenhenger også..

Men i akkurat denne sammenhengen har jeg ingen andre ord å bruke enn «vinøs»..
 
Sist redigert:
Hm... Når jeg tenker "vinøs" om øl, så er det mer følelsen av noe bæraktig, altså en grunnleggende fellessmak for vin (om det lar seg definere). Litt drue/rosin, men uten all sødmen, og muligens litt tørrheten fra skallet. Altså hele følelsen man får når man drikker en vin, og kanskje spesielt en rødvin.
 
Tilbake
Topp