Karbonere med vørter?

Det som ofte kan være vanskelig er å beregne nøyaktig hvor mye CO2 som er i ølet etter gjæring. Det er jo summen av det og CO2 fra den naturlige karboneringen som utgjør totalen. Derfor synes jeg også det har liten hensikt med mange desimaler i svaret når man beregner mengde sukker/gyle.

For meg er det mengden på hver enkelt flaske.. som sagt med 12l så er det nok greit, men det rundes av for mye på mindre volum synes jeg så summen av alle feilene blir kanskje mer enn nødvendig..
 
Matematikk er ikke min sterke side. Hvor kommer tallet 2.7 fra.?
2,7 gram sukker gir 1 oe (SG) i 1 liter væske.

Utregning:
1 gram sukker i 1 liter vann:
1g oppløst 1*0,63=0,63 dvs. ml.
Vannet veier da 999,37 g (er jo 999,37 ml)
999,37+1=1000,37, dvs 0,37 oe.
Og så: 1/0,37=2,703, dvs. 2,7 g per oe.
 
Sist redigert:
2,7 gram sukker gir 1 oe (SG) i 1 liter væske.

Utregning:
1 gram sukker i 1 liter vann:
1g oppløst 1*0,63=0,63 dvs. ml.
Vannet veier da 999,37 g (er jo 999,37 ml)
999,37+1=1000,37, dvs 0,37 oe.
Og så: 1/0,37=2,703, dvs. 2,7 g per oe.
Tjaaaa... Skjønner hvor 2.7 kommer fra nå, men nå er det 1 tallet du plusser på 999,37 som forvirrer meg.
Men fint at du prøver å forklare ting til en som lett begynte å dagdrømme når læreren begynte med ligninger på tavlen :rolleyes:
 
Tjaaaa... Skjønner hvor 2.7 kommer fra nå, men nå er det 1 tallet du plusser på 999,37 som forvirrer meg.
Men fint at du prøver å forklare ting til en som lett begynte å dagdrømme når læreren begynte med ligninger på tavlen :rolleyes:
Det er det ene grammet med sukker :)

999,37 g vann + 1 g sukker

Jeg skrev egentlig litt feil over... Det skal være 1 gram sukker i totalt 1 liter ( inkl. volumet av sukkeret) væske :)
 
Sist redigert:
  • Like
Reaksjoner: Mc.
Jeg haddde i går smakstest av den nordtyske pilsen jeg brygget, hvor noen flasker ble karbonert med sukker. Planen var å teste en flaske etter kun 3-4 uker og en etter lengre tid. Tiden trakk ut, og første test ble først nå 2,5 måned etter flasking. Vel vel.

Vi var 4 stykker som smakte, en utgave av hver. Ingen av de andre kjente til hva forskjellen var. I tillegg er to av de litt nye bekjente, så de har jeg aldri snakket hull i hodet til om brygging og karboneringsmetode, slik jeg har med samboeren min. Forskjellene var langt mindre i denne enn den britiske bittern jeg testet forrige gang. Første som slo meg var at den med sukker var langt mer uklar enn den med speise. Det klarer jeg ikke å forstå, for jeg har ikke slitt med uklart øl før da jeg kun brukte sukker. Og det er jo mange andre inne her som sverger til sukker og samtidig har klart øl. Så det må ha en naturlig forklaring i noe annet, tenker jeg. Munnfølelsen i speiseølet opplevde alle som rundere/mykere, mens sukkerølet var skarpere og tynnere. Speiseølet karbonerte jeg til 2.9 volum, sukkerølet 2.7, for å forøske å kompensere for mindre opplevd CO2 med speise. Likefult sa alle at de mente sukkerølet hadde mer kullsyre - jeg opplevde det også slik.

Han ene vekslet mellom å kjenne forskjell og ikke kjenne, også mellom hvilken han syntes smakte best. De to andre syntes at speise hadde mye mer smak, og var litt søtere. Den luktet også mer. Jeg er helt enig med de. Sukkerølet opplevdes kort i smaken, og manglet defintivt noe. Igjen, forskjellene var ikke så store denne gangen, men definitivt til stede, og nok til å påvirke drikkeopplevelsen for meg ganske mye.

DSC_1240.JPG
 
Ble de to ølene servert ved samme temperatur? Når jeg ser på det uklare glasset, så ser det ut til at det er uklar også en cm over ølnivået. Jeg har sett mange øl som har stått i et veldig kaldt kjøleskap (ned mot 0 grader) som ser uklare ut når de er helt i glasset, men som klarner opp når kondensen har lagt seg.

Jeg har ikke sett tegn til at dette har noe med speise vs sukker å gjøre.
 
Ble de to ølene servert ved samme temperatur? Når jeg ser på det uklare glasset, så ser det ut til at det er uklar også en cm over ølnivået. Jeg har sett mange øl som har stått i et veldig kaldt kjøleskap (ned mot 0 grader) som ser uklare ut når de er helt i glasset, men som klarner opp når kondensen har lagt seg.

Jeg har ikke sett tegn til at dette har noe med speise vs sukker å gjøre.

Jeg tenkte også på det, men ølet varmes jo relativt kjapt opp etter skjenking til en temperatur der kjøletåka forsvinner. Samtidig er jeg enig med deg i at det ikke er noen sammenheng mellom sukker og uklart øl, så forklaringen må være en annen. Bakterieinfeksjoner vil kunne gi uklart øl, både pediococcus og laktobacillus, og andre også. Men da ville det vel vært merkbart i smaken?

Nå kan kjøletåke bli permanent tåke over tid, men jeg veit ikke om 2,5 måneder er nok. Men igjen: Kjøletåke er et produkt av polyfenoler (tanniner) og proteiner, og jeg ser ikke hvordan gjæring av sukker skulle kunne skape det.
 
Ble de to ølene servert ved samme temperatur? Når jeg ser på det uklare glasset, så ser det ut til at det er uklar også en cm over ølnivået. Jeg har sett mange øl som har stått i et veldig kaldt kjøleskap (ned mot 0 grader) som ser uklare ut når de er helt i glasset, men som klarner opp når kondensen har lagt seg.

Jeg har ikke sett tegn til at dette har noe med speise vs sukker å gjøre.
Begge de to ølene har vært lagret ved 10 grader, etter ca 1 måned på 2 grader. Samme serveringstemperatur, satt i kjøleskap en tid før. At det ikke har noe med sukker er jeg også sikker på. Jeg skal la flaske nummer 2 med sukker stå en god tid til for å se om sukkersmaken forsvinner enda mer. Da får vi også se om den er uklar. Infeksjon som årsak er ganske så utelukket.
 
Planlegger å benytte vørter til karbonering av en porter.
Gjæret med Wyeast 1318 London ALE III.

Tilsette CBC-1 eller ikke?

Eneste grunn til å eventuelt tilsette gjæren er bedre bunnfelling på flaskene. Porteren er 5-5,5% så tror ikke karboneringen blir noe problem.
Er det dumt å bruke karboneringsgjær ved bruk av vørter til karbonering? Noen som har testet?
 
Planlegger å benytte vørter til karbonering av en porter.
Gjæret med Wyeast 1318 London ALE III.

Tilsette CBC-1 eller ikke?

Eneste grunn til å eventuelt tilsette gjæren er bedre bunnfelling på flaskene. Porteren er 5-5,5% så tror ikke karboneringen blir noe problem.
Er det dumt å bruke karboneringsgjær ved bruk av vørter til karbonering? Noen som har testet?
Jeg mener det har vært diskutert her tidligere. Jeg vil tro det kan by på problemer, men jeg har ikke testa.
Grunnen til at jeg er skeptisk baserer seg på:
- Cbc-1 dreper annen gjær
- Cbc-1 spiser bare enkle sukkerarter.

Jeg ser for meg at du kan bli sittende igjen med dårlig utgjæring og lav karbonering. Men som sagt, jeg har ikke prøvd.
 
Jeg mener det har vært diskutert her tidligere. Jeg vil tro det kan by på problemer, men jeg har ikke testa.
Grunnen til at jeg er skeptisk baserer seg på:
- Cbc-1 dreper annen gjær
- Cbc-1 spiser bare enkle sukkerarter.

Jeg ser for meg at du kan bli sittende igjen med dårlig utgjæring og lav karbonering. Men som sagt, jeg har ikke prøvd.

Jeg har prøvd, og ryktene stemmer. Kast heller oppi et rør fersk gjær i vørteren og la den få gang før du tilsetter ølet.
 
Planlegger å benytte vørter til karbonering av en porter.
Gjæret med Wyeast 1318 London ALE III.

Tilsette CBC-1 eller ikke?

Eneste grunn til å eventuelt tilsette gjæren er bedre bunnfelling på flaskene. Porteren er 5-5,5% så tror ikke karboneringen blir noe problem.
Er det dumt å bruke karboneringsgjær ved bruk av vørter til karbonering? Noen som har testet?

Jeg har brukt 1318 i ganske mange brygg nå, og det er ingen problemer med bunnfelling. Karbonerer kun med vørter. Glem CBC-1.

Mørke øl gir sjelden problemer med klarhet. Mine blir som regel krystallklare. Ingen cc'ing eller gelatin, men jeg bruker Clarex - og Supermoss på slutten av kokingen.
 
Da glemmer jeg CBC-1 i denne omgang, og satser på at 1318 gjør en grei jobb med bunnfallet. :)

Skal snart brygge en tripel, og da bør vel kanskje karboneringsgjæren komme mer til sin rett?
 
Da glemmer jeg CBC-1 i denne omgang, og satser på at 1318 gjør en grei jobb med bunnfallet. :)

Skal snart brygge en tripel, og da bør vel kanskje karboneringsgjæren komme mer til sin rett?

Det samme som du ble fortalt litt over gjelder. Cbc dreper annen gjær og spiser bare enkle sukkerarter.
 
Da glemmer jeg CBC-1 i denne omgang, og satser på at 1318 gjør en grei jobb med bunnfallet. :)

Skal snart brygge en tripel, og da bør vel kanskje karboneringsgjæren komme mer til sin rett?
Jeg pleier å promotere CBC-1, men da jeg skulle karbonere min siste Tripel viste det seg at jeg ikke hadde noe i huset.

Tok derfor sjansen på at WLP530/WLP644 (splittet batch) ville gjøre jobben selv om ABV var rett under 10 %. Det ende godt, heldigvis – selv om flaskene måtte stå litt lenger enn vanlig. Men CBC-1 er en billig forsikring for sterke øl.
 
Planlegger å benytte vørter til karbonering av en porter.
Gjæret med Wyeast 1318 London ALE III.

Tilsette CBC-1 eller ikke?

Eneste grunn til å eventuelt tilsette gjæren er bedre bunnfelling på flaskene. Porteren er 5-5,5% så tror ikke karboneringen blir noe problem.
Er det dumt å bruke karboneringsgjær ved bruk av vørter til karbonering? Noen som har testet?
Vørter/Speise består for det aller meste av sukker som CBC-1 kan fordøye, men maltotriose (ca.14 % av sukkeret i vørter) vil den ikke spise. I tillegg er det ca. 25 % ufordøybare dekstriner i vørteren, men det er vel allerede lagt inn i regnestykket? http://www.brewmorebeer.com/brewing-sugars/
 
Jeg flasket nylig en Nanny State-inspirert alkoholfri øl. Denne ble karbonert med vørter fra en moderat humlet, rød IPA jeg hadde frosset ned for formålet. Det som slo meg var at i dette ølet endret smaksbildet karakter ganske mye når speisen kom med. Det fikk meg til å tenke:

Kan man på noen enkel måte lage skreddersydd speise? Altså en liten porsjon vørter. ("Selvsagt kan man det!", hører jeg dere rope, "Dette er ikke tråden for dumme spørsmål.").

Tanken min er å lage dette på kjøkkenet. Jeg lager såpass små batcher at jeg klarer meg med under 1 liter vørter til karbonering. Tror dere man kan bruke en vanlig 1,2 liters mattermos til å meske noe slikt? Så kan man gi det kok og litt humle i en vanlig kjele og fylle tilbake på termosen når det er kokt, klar til karbonering samme eller neste dag. Mulig?
 
Jeg flasket nylig en Nanny State-inspirert alkoholfri øl. Denne ble karbonert med vørter fra en moderat humlet, rød IPA jeg hadde frosset ned for formålet. Det som slo meg var at i dette ølet endret smaksbildet karakter ganske mye når speisen kom med. Det fikk meg til å tenke:

Kan man på noen enkel måte lage skreddersydd speise? Altså en liten porsjon vørter. ("Selvsagt kan man det!", hører jeg dere rope, "Dette er ikke tråden for dumme spørsmål.").

Tanken min er å lage dette på kjøkkenet. Jeg lager såpass små batcher at jeg klarer meg med under 1 liter vørter til karbonering. Tror dere man kan bruke en vanlig 1,2 liters mattermos til å meske noe slikt? Så kan man gi det kok og litt humle i en vanlig kjele og fylle tilbake på termosen når det er kokt, klar til karbonering samme eller neste dag. Mulig?

Det burde vel fungere det. Men du vil jo ikke vite hvor mye du skal tilsette pga ukjent utgjæring på denne speisen. Så det blir litt sånn ca-ish.
 
Tilbake
Topp