Karbonere med vørter?

Det var ikke det jeg mente. 45+5 = 50, det er hele flasken.

Hvis man fyller f.eks 485ml øl (all væske totalt, øl/speise, whatever, alt sammen) på ei flaske, så skal man beregne for 500ml, da det er det flasken rommer.
Ah, du bringer headspace inn i bildet. Ja, det gir jo mening. Og mer relevant mtp. fat enn flasker.
 
Ah, du bringer headspace inn i bildet. Ja, det gir jo mening.
Ja. For co2'en vil jo av henrys lov finne likevekt mellom øl og headspace.

Så tilbake til 250ml eksempelet i 500ml flaske: Hvis man har beregnet og tilsatt for 250ml, så vil man jo ha underkarbonert med ca halvparten siden halvparten av co2'en blir å finne i headspace, mens andre halvparten blir å finne i ølet, og man har tilsatt for halve volumet av flaska..
 
Det gjer jo det heile mykje enklare :)

Når du sei det so virkar det logisk, men synst det er litt rart at dette ikkje blir presisert litt bedre i kalkulatoren.
 
Sist redigert:
Delte en batch i 4, og karbonerte hver del med:
• Bordsukker (biter)
• Glukose
• DME
• Vørter

Ølet var en witbier, og det ble karbonet med ca. 3 vol., beregnet med kalkulatorene på Brewersfriend. Testet de 4 ølene på et lite testpanel i romjulen.

SMAK:
Testpanelet hadde vanskeligheter med å skille ølene fra hverandre. Noen mente DME og bordsukker ga en anelse syrligere smak enn glukose og vørter. Jeg synes det var veldig liten forskjell, men om jeg måtte kåre en vinner måtte det bli vørter. Litt rundere og mildere, kanskje – men som sagt – veldig likt.

SKUMFASTHET:
Her var det ingen tvil. Vørter gir en fantastisk skumfasthet. Massevis av små bobler som stiger hurtig. At forskjellen skulle være så stor var overraskende. DME kom inn på en klar andreplass. Har alltid hatt bra skum på dette ølet tidligere med vanlig sukker, så det var virkelig imponerende.

–––––––––––

Gjentok testen nå i kveld, 6 uker etter forrige runde. Synes fremdeles det er vanskelig å skille dem, men det er ingen tvil om at det er en liten anelse syrlig smak i det som er karbonet med vanlig sukker. Og det som er karbonet med vørter har best skumfasthet. Så jeg er overbevist. Vørterkarbonering har noe for seg, og det er blitt den nye rutinen her i huset.

IMG_0888.jpg IMG_0896.jpg
 
ef6b7570eb067a1c74a6207ce0017a8a.jpg


Tester en wit som har karbonert i 6 dager no med speise
Føyer meg i rekken av begeistring! Både skum og smak. Synst også appelsinaromaen kom mykje tydeligare fram enn før. Appelsinen i speisen slepp jo å bli blåst ut av gjæringskaret i 2-3 veker, lurer på om det kan være grunnen?
 
Gjorde meg en tanke her. Å ta vare på vørter fra bryggingen for å så karbonere med det, vil unektelig bety å tilsette vørter som i større eller mindre grad er oksidert. Kunne det fungert å tilsette campden i speisen, når det settes til lagring? Det har jo blitt flittig brukt av blandt annet vinmakere og LODO-bryggere for å forhindre oksidering. Jeg er lite belest på det tema, og synes det var litt uoverisktelig når jeg søkte nå. Noen som vet litt mer om det? Det er så klart en diskusjon i seg selv om hvor mye det gjør med sluttresultaten å tilsette speise som er oppbevart i 1-2 uker, men at det vil være bedre om man forhindrer oksidering, tror jeg det er liten tvil om.
 
Gjorde meg en tanke her. Å ta vare på vørter fra bryggingen for å så karbonere med det, vil unektelig bety å tilsette vørter som i større eller mindre grad er oksidert. Kunne det fungert å tilsette campden i speisen, når det settes til lagring? Det har jo blitt flittig brukt av blandt annet vinmakere og LODO-bryggere for å forhindre oksidering. Jeg er lite belest på det tema, og synes det var litt uoverisktelig når jeg søkte nå. Noen som vet litt mer om det? Det er så klart en diskusjon i seg selv om hvor mye det gjør med sluttresultaten å tilsette speise som er oppbevart i 1-2 uker, men at det vil være bedre om man forhindrer oksidering, tror jeg det er liten tvil om.
Noen burde splitte en lettoksydert batch (f.eks. NEIPA) og teste speise mot andre metoder. Det skal visst være nær umulig å lage vellykket NEIPA med vanlig sukkerkarbonering. Har ingen erfaring med Campden.
 
Gjorde meg en tanke her. Å ta vare på vørter fra bryggingen for å så karbonere med det, vil unektelig bety å tilsette vørter som i større eller mindre grad er oksidert. Kunne det fungert å tilsette campden i speisen, når det settes til lagring? Det har jo blitt flittig brukt av blandt annet vinmakere og LODO-bryggere for å forhindre oksidering. Jeg er lite belest på det tema, og synes det var litt uoverisktelig når jeg søkte nå. Noen som vet litt mer om det? Det er så klart en diskusjon i seg selv om hvor mye det gjør med sluttresultaten å tilsette speise som er oppbevart i 1-2 uker, men at det vil være bedre om man forhindrer oksidering, tror jeg det er liten tvil om.

Hvis man tilsetter vørter som er under aktiv gjæring (kräusening), vil det bli tilsatt mindre oksygen, og det som er i flasken vil bli absorbert raskere enn om speise blir tilsatt. Ikke uvanlig at det er karbonert på under en uke. Kraeusening - German brewing and more
 
Hvis man tilsetter vørter som er under aktiv gjæring (kräusening), vil det bli tilsatt mindre oksygen, og det som er i flasken vil bli absorbert raskere enn om speise blir tilsatt. Ikke uvanlig at det er karbonert på under en uke. Kraeusening - German brewing and more
Om man starter speisen før man flasker (altså krausening), så vil jo speisen fortsatt være oksidert. Det skjer jo ila de 1-2 ukene brygget står til gjæring. Det er ikke oksidering ved flasking jeg tenker på, men oksidering av speisen som skjer mellom gjæring og flasking. De proffe som benytter speise eller krausening tar jo av fersk vørter som er tilgjengelig i bryggeriet. Det har de færreste av oss mulighet til. Det er derfor jeg tenker på måter å minimere oksideringen av speisen.
 
Ok, det er jo et poeng. Og hvis man lager en kjapp ny vørter med spraymalt kan det jo innvendes at spraymalt er oksydert uansett. En gang laget jeg en minimesk med pilsmalt, det var ganske overkommelig.
 
Ok, det er jo et poeng. Og hvis man lager en kjapp ny vørter med spraymalt kan det jo innvendes at spraymalt er oksydert uansett. En gang laget jeg en minimesk med pilsmalt, det var ganske overkommelig.
Minimesk eller spraymalt er jo en mulighet ja. Ulempen er at enkelheten med metoden forsvinner litt. en annen ting er jo at man ikke tilsetter identisk vørter lengre. Styrke, utgjæringsgrad, bitterhet og aroma blir forskjellig.

Så om noen sitt mer gode linker eller kunnskap om campden og dets potensielle bruk til dette, fyr løs :)
 
Vet ikke hvor nyttige denne er for hjemmebrygg, men de viser noe. Antioxin SBT er et produkt som inneholder sulfitter (camden), askorbinsyre (C-vitamin) og brewtan B. Har sett noen amerikanere som har brukt det, samt Gustav Lindh, men kun i mesking.
https://cdn.uclouvain.be/public/Exp...ents/Declerck_2009_flavour-stability_beer.pdf
Vestbrygg selger Ascorvit, som er askorbinsyre. Hvis man søker litt, kommer det mange resultater med butikker som anbefaler en teskje på 5 gallon for flasking. Muligens er det mer vanlig for vin og sider. Når det gjelder sulfitter kan det hende det blir svovelsmak hvis man ikke er forsiktig med mengden.
 
Er det ikke da enklere å tappe av vørter til speise før kjøling? Hvis du bruker en plastcontainer som tåler høye temperaturer, kan du fylle den helt, lukke, og sette til kjøling. Da får du minimal oksygentilgang.
 
Jeg vet ikke, men når jeg tar av speise, så kjøles den først ned raskt i kjøleskap og fryses. Siden frysing bremser det meste av kjemiske prosesser, så har jeg tro på at dette gir lite negativ effekt av evt oksygen før man tiner opp, koker og tilsetter for karbonering.
 
Jeg vet ikke, men når jeg tar av speise, så kjøles den først ned raskt i kjøleskap og fryses. Siden frysing bremser det meste av kjemiske prosesser, så har jeg tro på at dette gir lite negativ effekt av evt oksygen før man tiner opp, koker og tilsetter for karbonering.
Må si meg enig med Sarge her. Om man må lage en ny vørter med tilsetninger faller jo fordelene bort. Har 5 vørterkarbonerte øl til lagring nå - om de klarer seg uten merkbar oksidering vil jeg for egen del konkludere med at problemet er minimalt.
 
Tilbake
Topp