Temperatur på flasker etter karbonering

Hvilke temperatur holder dere på ølflaskene etter 2-4 ukene med karbonering?
Jeg har ett ekstra kjøleskap som holder rundt 6-7 grader, er det for lavt for modning og utvikling av smaker?
Ser det er mye forskjellige tips der ute på interwebben.
Er det noen fordeler ved og holde ølet en viss temperatur etter karbonering ift abv?
 
Hvilke temperatur holder dere på ølflaskene etter 2-4 ukene med karbonering?
Jeg har ett ekstra kjøleskap som holder rundt 6-7 grader, er det for lavt for modning og utvikling av smaker?
Ser det er mye forskjellige tips der ute på interwebben.
Er det noen fordeler ved og holde ølet en viss temperatur etter karbonering ift abv?

Kjøleskap er ideelt. Hjemmebrygg er ferskvare, og med mindre ølet skal drikkes innafor et par måneder, bør du absolutt prioritere holdbarhet, synes jeg.

"Modning og utvikling av smaker" slik du tenker deg det, skjer det ikke så mye av i vanlige øl. En annen sak er det, eller kan det i heldige tilfeller være, med sterke, og gjerne mørke, øl.

"Modning" brukes gjerne om den siste fasen av gjæringsprosessen, altså tida mellom avslutninga av hovedgjæringa og tappinga. "Ryddefasen" er et begrep som sier mer om hva som foregår: Det er slutt på sukkeret, og gjæren ser seg om etter annen næring. Den går nå løs på en del avfallsstoffer som er blitt danna under gjæringa, og som vi som regel opplever som usmaker i ølet om de blir værende. Særlig merkbare er diacetyl (lukt av smørmalt/popcorn) og acetaldehyd (grønne epler-aroma, derav navnet "grønnøl" om umodent øl).

Stort sett skal denne prosessen være over når vi tapper opp, men nesten alt øl vil bli bedre av litt lagring, og den skjer best kaldt. Når vi flaskekarbonerer skjer det jo en ny gjæringsprosess, og jeg mener jeg opplever at ølet må få "satt seg" etter at den er over.

Smaken på øl er aldri helt stabil. Det foregår både biologiske prosesser i regi av gjæren (om vi snakker om øl der gjæren ikke er drept eller fjerna) og reine kjemiske prosesser. Ser vi bort fra dem som hører inn under "oppryddinga", fører de aller fleste til utvikling av smaker vi ikke liker. Ølet blir med andre ord gradvis ødelagt. Trist, men sånn er det. Den perioden som vi kan si ølet blir bedre under, er altså kort, og forfallet begynner egentlig allerede på dag 1.

De mest ødeleggende prosessene er forøvrig reaksjoner der oksygen er involvert, så vi kan gjøre en god del for å redusere skaden de gjør, gjennom å begrense ølets kontakt med luft under tappinga - og i det hele tatt etter at hovedgjæringa er over - mest mulig. (Et veldig enkelt tiltak som jeg mener har effekt, er å fylle flaskene så å si helt opp, slik at det blir minimalt med luft igjen i dem når vi har korka. Det er min lille kjepphest, og jeg har ridd lenge på den:).)

Alt vi kan gjøre etter at vi har tappa opp ølet, er å prøve å bremse forfallet gjennom å holde ølet kaldt. Alle prosesser i ølet går fortere jo varmere ølet er, og som sagt, disse prosessene er forfallsprosesser.

Må du prioritere en begrensa kjøleskapskapasitet, lar du de lyse og lette ølene dine slippe inn i kulda først. Mørkere øl tåler noen grader mer bedre.

Noen ganger, i noen produkter, kan forfallsprosesser resultere i noe vi liker, jfr. rakfisk og blåmuggost. Det er det som skjer i noen sterke øl, som har sterke smaker og mye alkohol i utgangspunktet. Der kan de sterke smakene og alkoholen spille på lag med usmakene og gjøre dem gode, for å si det sånn. Men det er ikke noe poeng i å prøve å forsere smaksutviklinga gjennom å oppbevare ølet ved høyere temperatur. Sjøl disse ølene, som tåler lagring, skal ikke stå i romtemperatur. Maks 14 grader har jeg sett - og altså gjerne kaldere. Jeg har hatt mine stående i en kjeller som holder mellom 10 og 14 grader gjennnom året, og det har fungert fint. Antakelig er det best å ikke ha disse ølene i kjøleskap.

En del øl med andre organismer enn saccharomyces involvert, skal visst heller ikke kjøles helt ned.
 
Sist redigert:
Kjøleskap er ideelt. Hjemmebrygg er ferskvare, og med mindre ølet skal drikkes innafor et par måneder, bør du absolutt prioritere holdbarhet, synes jeg.

"Modning og utvikling av smaker" slik du tenker deg det, skjer det ikke så mye av i vanlige øl. En annen sak er det, eller kan det i heldige tilfeller være, med sterke, og gjerne mørke, øl.

"Modning" brukes gjerne om den siste fasen av gjæringsprosessen, altså tida mellom avslutninga av hovedgjæringa og tappinga. "Ryddefasen" er et begrep som sier mer om hva som foregår: Det er slutt på sukkeret, og gjæren ser seg om etter annen næring. Den går nå løs på en del avfallsstoffer som er blitt danna under gjæringa, og som vi som regel opplever som usmaker i ølet om de blir værende. Særlig merkbare er diacetyl (lukt av smørmalt/popcorn) og acetaldehyd (grønne epler-aroma, derav navnet "grønnøl" om umodent øl).

Stort sett skal denne prosessen være over når vi tapper opp, men nesten alt øl vil bli bedre av litt lagring, og den skjer best kaldt. Når vi flaskekarbonerer skjer det jo en ny gjæringsprosess, og jeg mener jeg opplever at ølet må få "satt seg" etter at den er over.

Smaken på øl er aldri helt stabil. Det foregår både biologiske prosesser i regi av gjæren (om vi snakker om øl der gjæren ikke er drept eller fjerna) og reine kjemiske prosesser. Ser vi bort fra dem som hører inn under "oppryddinga", fører de aller fleste til utvikling av smaker vi ikke liker. Ølet blir med andre ord gradvis ødelagt. Trist, men sånn er det. Den perioden som vi kan si ølet blir bedre under, er altså kort, og forfallet begynner egentlig allerede på dag 1.

De mest ødeleggende prosessene er forøvrig reaksjoner der oksygen er involvert, så vi kan gjøre en god del for å redusere skaden de gjør, gjennom å begrense ølets kontakt med luft under tappinga - og i det hele tatt etter at hovedgjæringa er over - mest mulig. (Et veldig enkelt tiltak som jeg mener har effekt, er å fylle flaskene så å si helt opp, slik at det blir minimalt med luft igjen i dem når vi har korka. Det er min lille kjepphest, og jeg har ridd lenge på den:).)

Alt vi kan gjøre etter at vi har tappa opp ølet, er å prøve å bremse forfallet gjennom å holde ølet kaldt. Alle prosesser i ølet går fortere jo varmere ølet er, og som sagt, disse prosessene er forfallsprosesser.

Må du prioritere en begrensa kjøleskapskapasitet, lar du de lyse og lette ølene dine slippe inn i kulda først. Mørkere øl tåler noen grader mer bedre.

Noen ganger, i noen produkter, kan forfallsprosesser resultere i noe vi liker, jfr. rakfisk og blåmuggost. Det er det som skjer i noen sterke øl, som har sterke smaker og mye alkohol i utgangspunktet. Der kan de sterke smakene og alkoholen spille på lag med usmakene og gjøre dem gode, for å si det sånn. Men det er ikke noe poeng i å prøve å forsere smaksutviklinga gjennom å oppbevare ølet ved høyere temperatur. Sjøl disse ølene, som tåler lagring, skal ikke stå i romtemperatur. Maks 14 grader har jeg sett - og altså gjerne kaldere. Jeg har hatt mine stående i en kjeller som holder mellom 10 og 14 grader gjennnom året, og det har fungert fint. Antakelig er det best å ikke ha disse ølene i kjøleskap.

En del øl med andre organismer enn saccharomyces involvert, skal visst heller ikke kjøles helt ned.

Så det er hovedsakelig det som skjer i karet etter gjæring som ansees som modning, så det vil kanskje være positivt og la ølet stå noe mer enn 2 uker selv om gjæringen er ferdig for lengst?
Jeg bruker flaskefyller som så det blir jo fort de 2-3 centimeterne i toppen, eller fyller du de ytterligere?

Syntes forløpet er så varierende, så trenger vel litt mer kjøtt på beina for å skape meg ett mer ryddig bilde av hvordan prosessen går. Jeg har forstått det slik at sterkere øl 7% og oppover samt mørkere typer kan ha godt av å vente litt som du nevner.
Du nevner også at de antakeligvis ikke bør stå i kjøleskap. Vil de ha en negativ effekt om de står litt for kaldt? Burde jeg kanskje la øl som står i kjøleskapet bli forvist ut i en mørk og trist del av kjellern som holder en 12-14 grader eksempelvis? tenker da på mørkt eller sterkt øl :)
 
Så det er hovedsakelig det som skjer i karet etter gjæring som ansees som modning, så det vil kanskje være positivt og la ølet stå noe mer enn 2 uker selv om gjæringen er ferdig for lengst?
Jeg bruker flaskefyller som så det blir jo fort de 2-3 centimeterne i toppen, eller fyller du de ytterligere?

Syntes forløpet er så varierende, så trenger vel litt mer kjøtt på beina for å skape meg ett mer ryddig bilde av hvordan prosessen går. Jeg har forstått det slik at sterkere øl 7% og oppover samt mørkere typer kan ha godt av å vente litt som du nevner.
Du nevner også at de antakeligvis ikke bør stå i kjøleskap. Vil de ha en negativ effekt om de står litt for kaldt? Burde jeg kanskje la øl som står i kjøleskapet bli forvist ut i en mørk og trist del av kjellern som holder en 12-14 grader eksempelvis? tenker da på mørkt eller sterkt øl :)

Nei, ikke la ølet stå i romtemperatur lenger enn det som trengs for å få det karbonert. Det er ikke sånn at det er krise med en gang om du gjør det, men det er bedre å kjøle det ned. I lagringsøl (sterke/mørke) er det et poeng å ikke sette dem i kjøleskap fordi vi vil at det skal skje noe, men de skal likevel ikke stå varmere enn "kjellertemperatur" (14 grader). Det gjør ikke noe om de står i kjøleskap - men da går alt mye saktere.

Det er vel naturlig å kalle det som skjer over lang tid av positiv smaksutvikling for "modning", og gjør for all del gjerne det. Men samtidig snakker vi om "modningsfasen" som den siste fasen før vi tapper opp ølet, så det kan bli litt forvirrende. Men dette står ikke i noe lovverk:).

Jeg tapper også alt ølet mitt på flaske med en tappestav. Når du har fylt flaska på vanlig måte, trekker du staven nesten ut, holder flaska på skrå, og trykker tappen på staven mot innsida av halsen. På den måten får du fylt flaska så å si helt full. Såre enkelt:). Jeg har holdt på med dette lenge og har aldri opplevd noe problem med det, om du skulle være engstelig for at flaskene ikke skulle tåle det pga at volumet øker når ølet kjøles ned. (Jeg bruker flasker opp til 0,75 ltr. Det er sikkert ei grense for hvor store flasker du bør gjøre det med, siden forholdet mellom volum og overflate blir mer ugunstig jo større flasker vi snakker om. Og de 0,75-flaskene jeg bruker, er flaskene til Kinn, og de er jo veldig solide.)
 
Nei, ikke la ølet stå i romtemperatur lenger enn det som trengs for å få det karbonert. Det er ikke sånn at det er krise med en gang om du gjør det, men det er bedre å kjøle det ned. I lagringsøl (sterke/mørke) er det et poeng å ikke sette dem i kjøleskap fordi vi vil at det skal skje noe, men de skal likevel ikke stå varmere enn "kjellertemperatur" (14 grader). Det gjør ikke noe om de står i kjøleskap - men da går alt mye saktere.

Det er vel naturlig å kalle det som skjer over lang tid av positiv smaksutvikling for "modning", og gjør for all del gjerne det. Men samtidig snakker vi om "modningsfasen" som den siste fasen før vi tapper opp ølet, så det kan bli litt forvirrende. Men dette står ikke i noe lovverk:).

Jeg tapper også alt ølet mitt på flaske med en tappestav. Når du har fylt flaska på vanlig måte, trekker du staven nesten ut, holder flaska på skrå, og trykker tappen på staven mot innsida av halsen. På den måten får du fylt flaska så å si helt full. Såre enkelt:). Jeg har holdt på med dette lenge og har aldri opplevd noe problem med det, om du skulle være engstelig for at flaskene ikke skulle tåle det pga at volumet øker når ølet kjøles ned. (Jeg bruker flasker opp til 0,75 ltr. Det er sikkert ei grense for hvor store flasker du bør gjøre det med, siden forholdet mellom volum og overflate blir mer ugunstig jo større flasker vi snakker om. Og de 0,75-flaskene jeg bruker, er flaskene til Kinn, og de er jo veldig solide.)
Det var det jeg i utgangspunktet trodde, at ting bare gikk saktere i kjøleskap. Men da beholder jeg ting slik jeg har det nå. Så får jeg bare passe på at ølet ikke blir for varmt lagret om det står utenfor kjøleskap:cool:

Skal også prøve ut teknikken din og få litt mer i flaska, bruker selv en del 0,75 kinn flasker. De er fantastiske.
Takk for tips, er vel bare og sale opp å brygge videre her da:D
 
Nei, ikke la ølet stå i romtemperatur lenger enn det som trengs for å få det karbonert. Det er ikke sånn at det er krise med en gang om du gjør det, men det er bedre å kjøle det ned. I lagringsøl (sterke/mørke) er det et poeng å ikke sette dem i kjøleskap fordi vi vil at det skal skje noe, men de skal likevel ikke stå varmere enn "kjellertemperatur" (14 grader). Det gjør ikke noe om de står i kjøleskap - men da går alt mye saktere.

Det er vel naturlig å kalle det som skjer over lang tid av positiv smaksutvikling for "modning", og gjør for all del gjerne det. Men samtidig snakker vi om "modningsfasen" som den siste fasen før vi tapper opp ølet, så det kan bli litt forvirrende. Men dette står ikke i noe lovverk:).

Jeg tapper også alt ølet mitt på flaske med en tappestav. Når du har fylt flaska på vanlig måte, trekker du staven nesten ut, holder flaska på skrå, og trykker tappen på staven mot innsida av halsen. På den måten får du fylt flaska så å si helt full. Såre enkelt:). Jeg har holdt på med dette lenge og har aldri opplevd noe problem med det, om du skulle være engstelig for at flaskene ikke skulle tåle det pga at volumet øker når ølet kjøles ned. (Jeg bruker flasker opp til 0,75 ltr. Det er sikkert ei grense for hvor store flasker du bør gjøre det med, siden forholdet mellom volum og overflate blir mer ugunstig jo større flasker vi snakker om. Og de 0,75-flaskene jeg bruker, er flaskene til Kinn, og de er jo veldig solide.)

Volumet til nesten alt minker ved synkende temperatur, og øker ved stigende temperatur, slik jeg leser innlegget ditt mener du det motsatte, selv om jeg er ganske trygg på at du vet hva som er riktig :)
 
Volumet til nesten alt minker ved synkende temperatur, og øker ved stigende temperatur, slik jeg leser innlegget ditt mener du det motsatte, selv om jeg er ganske trygg på at du vet hva som er riktig :)
Ja, faren vil være om ølet senere blir utsatt for signifikant høyere temperatur enn når det ble flasket. Jeg har tidligere regnet ut at en 500 ml flaske fylt ved 20 grader trenger cirka 1 cm headspace for å tåle temperatur opptil 40 grader, som vel er maks man risikerer om man skal sende i posten eller må la det stå i en parkert bil noen gang om sommeren. Jeg gjør da samme som Finn for å fylle mer opp, men holder meg til cirka 1 cm under toppen.
 
Volumet til nesten alt minker ved synkende temperatur, og øker ved stigende temperatur, slik jeg leser innlegget ditt mener du det motsatte, selv om jeg er ganske trygg på at du vet hva som er riktig :)
Kan jo være om man tapper ølet etter en cold crash forså å sette det litt varmere, vet ikke hvor mye volum øker med temperatur prosentvis
 
Volumet til nesten alt minker ved synkende temperatur, og øker ved stigende temperatur, slik jeg leser innlegget ditt mener du det motsatte, selv om jeg er ganske trygg på at du vet hva som er riktig :)

Sjølsagt; kryss på linja. Jeg har surra med det der før også, er jeg redd. Tror det er det at vann har størst tetthet ved fire grader som roter det til.

Pinlig:(.

Jeg er "egentlig" klar over det. Tok forholdsregler da 40 liter øl på bjørnunger til et bryllup skulle fraktes over til Vestlandet i sommer. Det gikk bra, det:).
 
Kan jo være om man tapper ølet etter en cold crash forså å sette det litt varmere, vet ikke hvor mye volum øker med temperatur prosentvis
Vann ekspanderer mer per grad ved høyere temperaturer, så å gå fra 4 grader opp til 20 grader er mindre problematisk enn å gå fra 20 til 30 grader. Dvs. forskjellen skal være bare et par millimeter, det blir jo ikke særlig synlig forskjell når man setter flaskene kaldt etter karbonering.
 
Vann ekspanderer mer per grad ved høyere temperaturer, så å gå fra 4 grader opp til 20 grader er mindre problematisk enn å gå fra 20 til 30 grader. Dvs. forskjellen skal være bare et par millimeter, det blir jo ikke særlig synlig forskjell når man setter flaskene kaldt etter karbonering.
Ja, du har rett. Fant ut at vann på 80grader vil ha ett volum som er 3% større enn vann på 4grader. 10-70grader er ca 2,25.Sjekke opp ift varmtvannsbereder. så det er jo minimal ved normale temperaturer. Selv trykk i flaska av Co2.:)
 
Når du kommer opp i høyere temperaturer er dette et reelt problem, det er derfor moderne varmtvannsberedere har ekspansjonskar.
Det ble en nødvendighet etter at kravet om tilbakeslagsventil mot forsyningsnettet kom.
 
Tilbake
Topp